Du vinner 5 millioner i Lotto

Jeg hadde ikke sluttet i jobben min uansett hvor mye penger jeg hadde vunnet. Men jeg hadde nok søkt et års ulønnet permisjon for å reise litt hvis jeg hadde vunnet MYE penger.

Malama skrev:

Men noen prosenter kortere arbeidsdag hadde i tillegg vært luksus

Vi er jo alle forskjellige, men for meg er det å kunne jobbe redusert utrolig mye viktigere enn luksus i form av dyre feriereiser/hotellrom.

Fornuftige meg ville betalt ned noe gjeld, satt av penger til guttene og oss på sparekontoer.

Så ville jeg kjøpt denne flasken, ikke for at jeg vet at den er god, men kun for at den er fin.



Så hadde jeg nok gått berserk på ymse stoffbutikker.

Vel, jeg glemte et ord da, jeg pleier si at det vi betaler for lottokupongen er prisen for retten til å drømme om å vinne.

Også trykker jeg på rødekorsknappen når jeg panter, men glemmer det der med å skrive på melkekartongene.

Og tipper dog ikke egentlig lotto fordi jeg tror vi skal vinne. Men bare fordi. Vi gjør det. Sånn fordi. Selv om vi neppe noen gang vinner stort, er et gøy å drømme om det av og til 🙂 enkle gleder.

(Og ja, jeg er klar over at å spare de pengene hadde vært mer lønnsomt. Vi velger altså bevist ikke den mest sannsynlig økonomiske strategien. Bevisst på at det er sånn det er.)

Malama skrev:

Og tipper dog ikke egentlig lotto fordi jeg tror vi skal vinne. Men bare fordi. Vi gjør det. Sånn fordi. Selv om vi neppe noen gang vinner stort, er et gøy å drømme om det av og til 🙂 enkle gleder.

Jeg er der også. Jeg tipper en og annen lotto, men i det store og det hele så tror jeg vel kanksje IKKE at jeg kommer til å vinne så mye, men på den annen siden.... OM en ikke forsøker så vil det vertfall ikke skje. 😉

Om norsk tipping hadde ringt meg og sagt jeg hadde vunnet 5 millioner, så hadde jeg vel besvimt. Men etter jeg hadde summet meg litt så hadde vi betalt ned huslånet, vi hadde gjort litt småoppussing på boligen, samboer hadde tatt serfikat. Noe penger hadde blitt satt inn på sperret konto til ungene, mulig min bror hadde fått noe.... Vel pengene hadde nok fått bein å går på også, men jeg hadde også ville investert noe, usikker på hva akkurat nå. Reist en og annen tur..... Kjøpt meg litt klær.. kjøpt ny pc til meg og samboer. 😉
Jada, hadde enda hatt penger igjen altså.. 😀

Betalt ned all gjeld, og dernest bestilt ny nr.2-bil. Så hadde ungene fått en god slump hver på sperret konto. Såååå kommer en fin ferie og litt shopping og slikt.

Jeg skulle opprettet konto til ungene, i det minste. To kanskje, den ene jeg SKAL opprette (så jeg kan få satt inn pengene de fikk til dåpen og sånn) og en til, sånn til de penge jeg selvsagt skulle se til at tilfalt dem på et vis.

Nei, i kveld er jeg muligens mer i humør til en alernativ fantasi, hvor vi ikke nedbetaler gjeld og den greia der, men investerer i like mange utleieobjekter som vi har barn, så kan de får overta en hver når de blir eldre, bo der om de vil, eller leie ut med fortjenesten selv.

Eller noe sånn.

Men nei, jeg får jo ikke 2-3 sånne for fem mill. Droppe gjelda, pusse opp, dra på ferie, shoppe litt, jobbe noen prosenter mindre og ha den økonomiske friheten det innebærer at ikke den ene inntekten går med til å betale på gjeld. Det gir meg jo frihet til å sikre ungene også 🙂

Lille meg skrev:

Njaaa. Det jeg kommenterte fra deg var jo et svar du hadde til dette innlegget av Dixie Diner hvor hun påpekte at det var fullt mulig å for eksempel jobbe redusert.

Men du mener altså at det å si opp jobben er rart, ikke det å jobbe redusert?

Jeg forstår forresten ikke det helt heller, jeg. Jeg tror de færreste ser for seg å aldri mer jobbe om man vinner masse penger i lotto. (Med mindre man er veldig nær pensjonsalder.) Men kanskje man vil gjøre noe annet en periode? Reise litt? Være mer tilgjengelig for ungene? Ta seg av syke foreldre, for eksempel? Eller barn med spesielle behov? Det kan være mange årsaker. Jeg tror veldig få av disse årsakene har sammenheng med at man mistrives i jobben.

Nettopp, og derfor skrev jeg at jeg håpet de som mistrivdes i jobben fant seg en annen jobb, uavhengig av en eventuell lottogevinst. Og ja, jeg syns det ville vært rart å si opp jobben om man vant penger. Mye rarere enn om personen ville jobbe redusert en periode. Og personlig har jeg ingenting imot de som velger jobbe redusert, om det er det du lurer på. Hver sine valg. Jeg har heller valgt å finne meg en jobb som gjør at jeg kan jobbe fullt, samtidig ha ok dager.

Jeg leverer inn en 5-ukerskupong på lønningsdagen. Det er min sjanse. Mest sannsynlig skjer det jo aldri. Men uten kupong ingen sjanse.

5 millioner hadde fikset så mye. Hjulpet på her og der. Gitt mer frihet. Jeg synes ikke tid og penger strekker til. Å jobbet noe redusert og hatt mindre gjeld hadde vært veldig godt. Jeg hadde følt meg mer ovenpå.

Det er lov å drømme litt. Drømme om den enkleste måten, mens man går den tyngste ruta, og så vidt konstatere lørdagskveld at de ringte ikke denne gangen heller. 😉

Jeg ville aller først bestilt en ferietur til et varmere sted for kjæresten, ungene og meg. Deretter hadde jeg nok bevilget meg et studieår. Vi hadde sikkert sett på hus/rekkehus i området og kjøpt en ny bil. Tror nok jeg hadde beholdt huslån, men betalt ned studielånet.

Jøye meg - ingen som hadde vurdert å gi noe til veldedighet? Jeg tror jeg har lest hele tråden, men såvidt jeg kan se er det ingen som har dette som punkt på listen for hva man kan/skal bruke 5 millioner kroner på.
Jeg må innrømme at jeg hadde hatt rimelig bismak om jeg skulle ha brukt 5 millioner kroner kun på familie/de nærmeste, selv om det hadde slettet gjeld og gitt en mulighet for redusert stilling i uoverskuelig fremtid. Nei, 5 millioner er kanskje ikke nok for den eneboligen i det strøket i den byen du bor, men det hjelper faen så langt på vei med tanke på gjeldsgrad.
Det blir kanskje litt surmaget, dette. Men jeg må innrømme at jeg er mildt sjokkert over hvor nærsynte de fleste synes å være, selv i en 'what if'-tråd.

:surkjærring:

Hehe, sjokkert faktisk. Over imaginære penger som what if-fordeles feil.

I what if-virkeligheten min hadde det ikke vært så mye rom for veldedighet, nei. Jeg hadde sikkert gitt mer til TV-aksjonen og støttet diverse som leger uten grenser etc årlig. Men først og fremst hadde jeg valgt å sikre meg og mine. Jeg er 34 år, alenemor, alt jeg eier er en rævva bil og jeg har såpass dårlige utsikter til å få boliglån noen gang at det er til å gå i svart av.

Å kunne kjøpe et hus og en nyere bil uten å ha gjeld opp til ørene ville gitt meg større muligheter til å gi barna mine valgfrihet. Det handler om fritidsaktiviteter, ferieturer å fortelle om første skoledag etter sommerferien, klær som ikke bare er arv etc. Det ville også gitt meg muligheten til å hjelpe mine barn økonomisk i framtida, slik at de ikke vil oppleve å stå så på bar bakke som jeg gjør etter å ha fått barn etc.

Jeg hadde nok ikke bidratt mer til veldedighet om jeg vant masse penger enn hva jeg gjør nå nei.

Jeg hadde nok blitt litt ego på mine og mine nærmestes vegne, og det med all verdens gode samvittighet. Å sikre mine barn økonomisk både nå og i fremtiden hadde vært førsteprioritet.

Tenk å kunne satt av en så betydelig sum til dem, at de var sikret en god åpning inn boligmarkedet når den tid kommer. Det hadde vært så utrolig bra, sett ut fra de boligprisene vi har i dag.

Veldedighet ja, jeg hadde gitt en ganske fin sum til blant andre Noah.

Du må lese tråden skikkelig, jeg skrev at jeg hadde gitt en fin sum til et par gode formål.

Avatar skrev:

Og ja, jeg syns det ville vært rart å si opp jobben om man vant penger. Mye rarere enn om personen ville jobbe redusert en periode.

Hvorfor er det så rart? Mange jobber jo hovedsakelig for lønna. Om man vinner en svimlende sum (som feks. studenten som vant over 90 mill på Betsson i forfjor), så skjønner jeg godt at man sier takk og farvel til tidlige morgener, rushtrafikk, masse jobbing og greier og reiser hvor man vil, når man vil og bruker tiden på akkurat det man vil og det man feks. brenner for. Det å ikke jobbe betyr forresten ikke at man automatisk driver dank. Mye penger gir mange muligheter. Selv hadde jeg nok, om jeg vant en særdeles diger sum (5 millioner er ikke i nærheten av den summen), startet opp en vegansk kafé eller bakeri sammen med ei venninne, men ikke før jeg hadde vært hjemme i noen år og reist i hver eneste skoleferie og lignende.

Dixie: Jeg tenker nok at den måten å se på det som er selve livet for de aller aller fleste, som ett eneste stort, kjipt, pliktløp, er veldig destruktivt for livskvaliteten. Jeg tror faktisk at flertallet ikke bare jobber for lønnen sin, men faktisk også brenner for arbeidet sitt i en eller annen form. Derfor tror jeg mange tenker at det er rart å skulle slutte i jobben sin fordi man vant penger. Hvis man er der at man gjerne skulle ønske man gjorde noe helt annet, synes jeg man skal gjøre noe med det. Man trenger ikke millioner for å ta en annen utdannelse, bygge på en utdannelse man allerede har, starte café etc. Men felles for alt er vel at ting sjelden kommer gratis .

Jeg har vært hemmafru, med all verdens tid til å lage mat (som jeg elsker), brette klær, levere sønnen min sent i barnehagen hver dag. Det er det aller verste jeg har gjort i mitt liv. Jeg taklet over hodet ikke å vase hjemme dag ut og dag inn og ble helt koko av det. Sånn vet jeg at mange andre har det også. Det er ganske vanlig å ønske å være et produktivt medlem av samfunnet, føle at man får brukt seg selv, for ikke å snakke om det sosiale med å ha en arbeidsplass.
Derimot har jeg tenkt å gå ned i stillingsprosent, uten å ha vunnet i Lotto, men det er for å innvilge meg selv en studiedag i uka, nå som jeg studerer i tillegg til å jobbe.

Ja, jeg ser jo at vi ser på det på helt forskjellige måter. Jeg mener man kan bidra til samfunnet uten å måtte ha en fast jobb, ved å reise rundt og hjelpe, gjøre "feltarbeid", donere penger til organisasjoner og annet, at man ikke nødvendigvis må ha en fast jobb å oppholde seg på. Det er jo som jeg tidligere har nevnt, ikke nødvendigvis sånn at er man hjemme, er man hushjelp og har Glamour-maraton.
Jeg skulle jo selvsagt ønske jeg hadde en jobb jeg virkelig elsket, dog tror jeg ingen jobb hadde, for meg, vært mer verdifull enn å tilbringe mest mulig tid sammen med ungene, spesielt om jeg ikke engang trengte å jobbe for lønna. Men jeg skjønner jo at ikke alle tenker som meg og det er sikkert vel og bra.

Maggy: de fleste beskriver vel ikke i detalj hva pengene skulle gått til?
Jeg svarte ihvertfall på hva jeg ville gjort først.

Jeg drømmer ikke om å gi enda mer penger til røde kors. Men jeg drømmer om ferietur og bil.
På samme måte som jeg drømmer om lottogevinsten.
Du har helt rett, du framstår surmaget.

Gjeld, ny traktor til gubben, med tilhørende maskinpark.
Ferdigstilling av fjøs.
Og ja, hadde vi tatt oss en ferie tur!!

Og noe hadde blitt gitt bort til mine flotte søsken!!