Gruffetråd

Millen skrev:

Det kan bli en lang sommerferie når ungdommen kjeder seg på dag 2.

Haha, lyder veldig kjent. Ingen sympati å hente fra meg når det klages i heimen .

Jeg er sår i halsen, og håper det ikke betyr at jeg kommer til å bli syk.

God bedring! Her er lillesøster slått ut med sår hals og feber.

Jeg er litt sånn nå godt å få det ut (ikke pga syk lillesøster altså).

Ulyd i bilen som verksted ikke finner ut av, tre dager før ferien starter (planlagt bilferie).

Nå er det litt kombinasjonen av alt som gjør at det renner litt over.

Bonusgutten er fortsatt på sykehuset, og han har nok noen skader etter blodproppen, men hvor mye vet vi ikke enda, men heldigvis så går det sakte men sikkert fremover. Men hjerteskjærende når han ikke husket at han hadde vært i USA med skolen i april. Men det blir mindre og mindre hull nå, men det tar tid.

Storebror fikk innvilget ufør i dag, og det er egentlig en bra ting, men den traff meg midt i magen.

Så når jeg da også hadde tannlegetime pga tannpine, så rant begeret over, og jeg greide ikke lenger å balansere på rett side av angsten, noe jeg bruker å få til. Men det var bare en ting for mye akkurat nå.
Men heldigvis veldig fin tannlege, og selv om hun ikke fikk fikset problemet i dag, så får vi fikset det mandag.
Og jeg har hatt vondt siden påske, så greier fint over helga.

Siste del av utredningen til Lillesøster på HABU i morgen, foreldreintervju med meg. Håper det blir siste, for vi trodde egentlig vi var ferdige.

Og psyk.sykepleier jeg er til ca 1 gang i mnd er det jo lite hjelp i, da hun bare gjentar og gjentar "Men du og samboeren har det jo bra, så da er jo ting bra?" Og "Du må huske å ta tid til deg selv også" "Og han døde jo ikke" (Litt captain obvious hun der)

Jeg er fortsatt støttemannskap her hjemme, og det er jo helt riktig akkurat nå. Og prøver å ikke gjøre samboeren enda mer bekymret med at jeg bekymrer meg for det meste, og har en plan for det meste.

Det er vel rett og slett livet som er litt gruff. Og at jeg gjerne kunne tenkt meg en liten pause.

Den sykepleieren høres irriterende ut. Makan.

Enig med Pelle, og det er fortsatt veldig mye Serafin.

Serafin.

Syns du hadde altfor mye uten den tannpina, så håper det hjelper litt at du slipper å ha vondt etterhvert også. Skjønner godt at uførdiagnosen traff i magen, og håper på fortsatt bedring for bonusgutten.

Fy flate, Serafin. Litt av en sjau du er i. Håper det beste.
Vi har litt å gruffe for ifm hussalget vårt men tar det ikke på åpent forum så mulig jeg lager en tråd på det om jeg får ro til å sette meg ned og skrive. 😎

Jeg tenker å på den sykepleieren. Det er da ikke god helsehjelp hun utviser?? Man kan ha det vondt og fælt.inni seg, selv om solen skinner i verdens rikeste land? Jeg synes faktisk det er på grensen til uetisk.

Jeg har selv gått til psykolog for å rydde opp i tanker rundt et barn som IKKE døde, og er det noe jeg lærte, så er det at hjernen kan reagere svært kraftig, også i situasjoner der man føler man kun burde være takknemlig og glad. Redsel kan overkjøre det faktum at det verste ikke skjedde, med dertil tung reaksjon i etterkant. Det burde en psyk sykepleier vite???!!!

Jeg kaller det tåssede tomater.

Jeg kaller det idioti!

Ligger an til å bli en dag med overtenking. Jajaneinei

Pelle skrev:

Jeg tenker å på den sykepleieren. Det er da ikke god helsehjelp hun utviser?? Man kan ha det vondt og fælt.inni seg, selv om solen skinner i verdens rikeste land? Jeg synes faktisk det er på grensen til uetisk.

Jeg har selv gått til psykolog for å rydde opp i tanker rundt et barn som IKKE døde, og er det noe jeg lærte, så er det at hjernen kan reagere svært kraftig, også i situasjoner der man føler man kun burde være takknemlig og glad. Redsel kan overkjøre det faktum at det verste ikke skjedde, med dertil tung reaksjon i etterkant. Det burde en psyk sykepleier vite???!!!

Hun er litt sånn "pyttsann" og tror hun mener hun er oppmuntrende. Og jeg tar det jo med en klype salt, men ble skikkelig klar over det etter at jeg snakket med ei ung jente som hadde kommet til samme dame, og det ble full kræsj.

Men det funker for meg, men jeg har ordnet meg avtale med hun i familiehjelpa på tirsdag, hun er litt lettere å snakke med, og forstår litt mer hva jeg mener og står i, fra mamma-siden.

Hun psyk-sykepleieren greier ikke helt å forstå at mamma-delen av meg kan ha det rimelig tøft, selv om jeg vet hvordan man skal unngå angstanfall og selv om jeg er fullstendig klar over alt man bør kunne. Hun kan liksom ikke bruke nett-kurs om hvordan tenke positivt på meg, og da blir hun litt forvirra, haha.

MR på bonusgutten viser det vi ser, skader når det gjelder hukommelse og språk. Nå blir det rehablitering, men vi vet ikke om det blir i morgen, eller over helgen. Men blir det over helgen flyttes han til nevro.

Bare glad for at det går på hukommelse og språk, og ikke personlighet, det gjør det litt lettere.

Huff, Serafin - for noen greier dere står i! Fordelen er jo at en ung hjerne er utrolig plastisk og kan fikse/reparere og erstatte masse greier på sikt.
Det er også mange flinke folk og fine steder som driver rehabilitering her i landet - håper dere får fin hjelp, både han med skadene og dere rundt.

Tenker på dere, Serafin. Det må være utrolig tungt.

Gamle folk (les kvinnfolk) som må presse seg frem med handlevogn gjennom kafé på det trangeste stedet.

Samboeren reiser inn i ettermiddag og avløser mor. Det går litt på stumpene løs høres det ut som, og de trenger litt pause fra hverandre. Et styr uten like for å få det til å gå opp med dialyse, ettersom det var fult på dialysen på St.Olavs i morgen. Men med litt ekstra kjøring og alle mann til pumpene skal vi få det til.

Så blir hjemme alene på meg og de to andre i helgen. Vi er slitne og litt frynsete alle vi voksne, så kommunikasjon er innimellom en utfordring, men prøver å leve etter mantraet at de som greier det må være litt ekstra rause, hehe.

Verste er at gutten selv begynner å merke hullene nå, og det er jo en vanskelig situasjon å være i for han. <3
Blir nok rehablitering uti uka, også er han på Nevro frem til da. Og samboeren tar med byggesett han holder på med, og bøkene han holder på å lese, og prosjektor eller google tv, så de kan se film i helgen.

Også kan jeg gruffe litt over at det har tatt FIRE TIMER å finne igjen en konto hos DNB. *ler* Men nå er den funnet.

Klem til deg, Serafin!


Jeg gruffer over å være trøtt, sur og uopplagt for den nybakte 20-åringen kom ikke hjem i natt etter å ha dratt ut i tskjorte kl 17 i går. Greit nok at han ikke kommer hjem, men når man bor sammen synes jeg man skal melde fra at man ikke kommer hjem! Det tok mye av natten min, gitt. Han kom hjem i regnet ca kl 11.

Karamell: Ja, man må forholde seg til normale regler tenker jeg.