Sommeravslutning. So last year?

Nå har jeg laget pinnebrøddeig til minsten. Håper han får brukt det i dag da.

Sånne ellers blir det posesjokoladekaker på oss, vi synes den er best.

Cuyahoga skrev:

Jo, desember og juni er like travelt hver år. Og man løser det da på et vis. Men jeg synes faktisk det er slitsomt at det er så mye som skjer samtidig, og synes at det hadde vært ok at ikke hver ettermiddag er en logistikkoperasjon flere uker i strekk.

Ja det er like travelt hvert år, men avslutninga til to trinn kommer ikke på samme dag hvert år, var det jeg mente.

"Hver ettermiddag flere uker i strekk", det kan da ikke være skoleavslutninger som er problemet her?

Blå skrev:

Jeg fniser litt når Pascals råd til enkel kake til sommeravslutninger er en formkake med sitron. Det kan være at smaken på mine barns skole er litt spesielt enkel, men etter noen år der mine kaker (som var gode) aldri ble spist opp på avslutninger, gikk jeg over til posemuffins med veldig mye pynt. Ikke særlig godt, men blir alltid tomt, og såpass mye stolthet har jeg at det er hyggelig å gå hjem med tomt fat.

Jeg har også gått småsnurt hjem med knapt påbegynte ekstremt gode kaker fra flere skoleavslutninger. Fryktelige greier. Så jeg har gått over til å bake bare langpannekaker med masse glasur og kriminelt mye nonstop. Eller egentlig har jeg overlatt bakingen til Secunda, som driver så intens PR for enhver kake hun har bakt, at de alltid blir oppspist uansett.

For meg er kakejåleri når man føler trang til å rynke på nesen/himle oppgitt/tenke sitt om andres posekaker. At noen som liker å bake lager hjemmelagede alternativ er da bare hyggelig.

Blå skrev:

Jeg fniser litt når Pascals råd til enkel kake til sommeravslutninger er en formkake med sitron. Det kan være at smaken på mine barns skole er litt spesielt enkel, men etter noen år der mine kaker (som var gode) aldri ble spist opp på avslutninger, gikk jeg over til posemuffins med veldig mye pynt. Ikke særlig godt, men blir alltid tomt, og såpass mye stolthet har jeg at det er hyggelig å gå hjem med tomt fat.

Den kaka er faktisk innmari god. Hvertfall om man dynger på med mye mer sitron enn Pascal.

Dette blir jo litt mesterskap i hvem man skal ta mest hensyn til, syns jeg. Jeg kjenner meg heller ikke igjen i at det finnes mange arenaer man møter de andre foreldrene på. Ikke spiller Hiawata fotball med resten av klassen, og ikke følger vi i bursdager lenger. Jeg syns opplegget til Kaninas skole med samlet avslutning er godt, også kan fritidsaktivtetene ha opplegg kun for barna. Da burde den gjenstående mengden være overkommerlig, selv for tvillingforeldre med stor arbeidsmengde.

Jeg tviler ikke på at Pascals sitronkake er god. Jeg har bare en mistanke om at det ikke er den som blir valgt først på en skoleavslutning full av sukkerhungrige 10 åringer.

Jeg foretrekker en Torokake foran en Pascal-kake, any day, og jeg har spist mange kaker fra Pascal.

Det bunner selvsagt i at jeg egentlig ikke liker kaker sånn voldsomt. Jeg har til dags dato aldri smakt en sjokoladekake jeg foretrakk foran et par knekk kokesjokolade.

Og jeg tør love at det er mye større odds for at sitronformkaken blir stående igjen til slutt enn en Toro browniesmix (som er omtrent den eneste kaken jeg foretrekker foran sjokolade). Sånn refs Pascals formaninger om at det er viktig at mor baker noe barna kan være stolte av.

Chanett skrev:

Det er helt supert at alle stiller med posekake. Da blir en ikke fristet til å smake. Kalorier spart.

Ser du virkelig forskjell?

Og SMAKER du forskjell, på den ene langpannekaken og den andre?

Polyanna skrev:

Jeg foretrekker en Torokake foran en Pascal-kake, any day, og jeg har spist mange kaker fra Pascal.

Det bunner selvsagt i at jeg egentlig ikke liker kaker sånn voldsomt. Jeg har til dags dato aldri smakt en sjokoladekake jeg foretrakk foran et par knekk kokesjokolade.

Og jeg tør love at det er mye større odds for at sitronformkaken blir stående igjen til slutt enn en Toro browniesmix (som er omtrent den eneste kaken jeg foretrekker foran sjokolade). Sånn refs Pascals formaninger om at det er viktig at mor baker noe barna kan være stolte av.

Hvorfor skal ikke FAR bake noe barna kan være stolte av da?

Polyanna skrev:

Og jeg tør love at det er mye større odds for at sitronformkaken blir stående igjen til slutt enn en Toro browniesmix (som er omtrent den eneste kaken jeg foretrekker foran sjokolade). Sånn refs Pascals formaninger om at det er viktig at mor baker noe barna kan være stolte av.

Nei, jeg syns jo selvfølgelig Pascals formaning er helt på jordet. Jeg har tross alt barn selv, og vet hva som forsvinner fra kakefatet. Du trenger ikke fortelle meg det, altså.

Tallulah skrev:

Nei, jeg syns jo selvfølgelig Pascals formaning er helt på jordet. Jeg har tross alt barn selv, og vet hva som forsvinner fra kakefatet. Du trenger ikke fortelle meg det, altså.

Nei, den var til Pascal, ikke til deg.

(Og jeg kommer sikkert til å bruke oppskriften hans, altså, den var jo veldig lettvint. Det at man kan kjøre ting i maskinen uten å lage eggedosis er jo storartet. Men akkurat til skoleavslutninger er ikke overskuddet der. )

Polyanna skrev:

Og SMAKER du forskjell, på den ene langpannekaken og den andre?

Så klart man smaker forskjell. Det er jo ikke noe vanskelig å bake en bedre kake enn torolangpanna, det er bare å ha bedre ingredienser i, det. :nobrainer: Men som flere ganger påpekt over her, dette er ikke noe forum hvor det er noe vits i å eksellere med subtile smaker.

Jeg syns jo alle langpannekaker smaker ganske traurig, da, så jeg bryr liksom ikke smaksløkene mine med å skille mellom "litt traurig" og "veldig traurig".

Polyanna skrev:

Nei, den var til Pascal, ikke til deg.

(Og jeg kommer sikkert til å bruke oppskriften hans, altså, den var jo veldig lettvint. Det at man kan kjøre ting i maskinen uten å lage eggedosis er jo storartet. Men akkurat til skoleavslutninger er ikke overskuddet der. )

Jeg er jo veldig glad i Pascal og bruker kokeboken hans mye, og har brukt sitronoppskriften en hel masse, men han er virkelig på bærtur her altså. Hiawata syns alt som er mousse og gele er superekkelt, og er ikke stor fan av kakene han selger i sjappene sine. Fryktelig ironisk at han, som mannlig baker, gir råd til mor må jeg si.

Akkurat den posekakediskusjonen gidder jeg ikke engang å forholde meg til. Det er en kunstig problemstilling som har oppstått fordi avisene har hatt lite å skrive om, og graver opp noen de kan intervjue, som har motstridende synspunkt. For de aller fleste er det helt uproblematisk, enten folk nå kommer med posekake eller om de lager fra bunnen av. Det kommer vel i samme kategori som de som mener masse om hvor farlig det er for barn å få hjerte- og stjerneformede agurkskiver på brødskivene og druer på spyd i matpakka i ny og ne, fordi det legger press på andre mødre og gjør barna kresne. Egentlig ingen som bryr seg, helt til en eller annen journalist intervjuer en eller annen "ekspert" i mangel på noe bedre å skrive om, og et par bloggere får oppmerksomhet fordi de mener det motsatte, og dermed har vi liksom fått en stor og landsomfattende "matpakkediskusjon".

Selv har jeg en veldig enkel kakeoppskrift som jeg nærmest kan utenat, på en lys langpannekake med kokos på toppen, som jeg "alltid" har med, som de fleste liker, og som er et tilskudd til alle sjokoladekakevariantene (som jeg personlig ikke er så glad i). Ellers tar jeg med boller og/eller kanelsnurr, som jeg også har en grei og lett tilgjengelig oppskrift på, og som regel alle ingredienser i skapet til, og derfor blir det mer tungvint for meg å dra på butikken for å kjøpe inn en egen melblanding spesielt til dette. Om andre har med posekaker/-boller er det helt toppers. Posekakene er som regel veldig allergivennlige også. På fotballkamp har jeg hatt med pizzasnurrer laget av posepizzabunn, ferdig pizzasaus fra glass, ferdig oppskåret smårettskinke, og ferdig revet ost. Hva diverse kjendiskokker eller antisupermammabloggere måtte synes om den saken er ikke så veldig interessant, de får bare diskutere i vei seg i mellom, så lenge media gidder å trykke det. Pizzasnurrene ble solgt, noen mager ble mette, det kom inn litt mer penger i lagkassen, og jeg kunne krysse av for utført semestervis dugnadsinnsats. Hensikt oppnådd.

Jeg blir mest irritert av at Toro lurer oss til å spare fire minutter pr. kake. Har jeg først tatt frem bakebollen og likevel må måle opp væske og olje, så er det liksom veldig kort vei til å putte oppi mel, kakao, sukker og bakepulver selv. Jeg ser bare ikke vitsen med de posene, bortsett fra at Toro skal ha åpenbart skal ha sitt.

Må også si at jeg har tid til avslutninger, jeg, men det er veldig begrenset hvor gøy og hyggelig jeg syns det er å mingle med andre foreldre over en overfylt fellesgrill. Jeg gjør det, men jeg liker det ikke og gleder meg alltid til det er over.

Jeg vet ikke hva det er, men jeg sliter med å få til muffins. Jeg har prøvd masse oppskrifter, og synes likevel at de ofte ikke blir noe særlig. Toros muffins blir alltid vellykket, er stort sett bare en unnskyldning for masse pynt (ypperlig sysselsetting av mindre barn) og har den store fordelen at de er glutenfrie. Så med veldig lite arbeid for meg selv har jeg ordnet noe som alltid er populært på kakebordet og skaffet meg et ufortjent godt rykte som en som er veldig omtenksom mot glutenallergikere.

For meg er det som sparer tid og krefter forberedelsene som ligger i å finne frem ting og oppskrifter man vanligvis ikke bruker. Sjekke at man har det som trengs, lure på oppskrift, huske at stemmer det, det skulle piskes sånn, ja... Det er det rett-fremme i Toro som apellerer til meg, ikke tidsbesparelsen.

Sånn sett sammenlignbart med hvit saus, men det gjør jeg så ofte at jeg ikke trenger å tenke = trenger ikke pose for å spare 2 minutter.

Bake gjør jeg hvert jubelår, altså, mer styr med å tenke.

Blå skrev:

Jeg vet ikke hva det er, men jeg sliter med å få til muffins. Jeg har prøvd masse oppskrifter, og synes likevel at de ofte ikke blir noe særlig. Toros muffins blir alltid vellykket, er stort sett bare en unnskyldning for masse pynt (ypperlig sysselsetting av mindre barn) og har den store fordelen at de er glutenfrie. Så med veldig lite arbeid for meg selv har jeg ordnet noe som alltid er populært på kakebordet og skaffet meg et ufortjent godt rykte som en som er veldig omtenksom mot glutenallergikere.

Ja, jeg er også veldig omtenksom og får masse skryt for det. Bonus!

Vi glutenallergikere elsker dere!