Hvor stor glede har du hatt av at du lærte fremmedspråk i skolen?

Candy Darling skrev:

Jeg har jo generelt stor glede av alt jeg kan på andre språk, fra røverspansk og -fransk til bare å kunne lese busskilt på gresk og russisk. Never wasted.

Dette er jo selve poenget med reising. Jeg pleier å synes synd på folk som ikke kan tjuvlytte og røverpraktisere, tenk så kjedelig!

Jeg hadde tysk B-språk og var en flink elev, men har knapt brukt det siden videregående. Det er mannen som tar seg av kommunikasjonen med de tyske leietakerne av feriehuset vårt, og han imponerer meg stadig, for han har jammen ikke brukt tysken sin mye de siste 30 årene han heller. Selv skjønner jeg det aller meste, ihvertfall skriftlig, man klarer ikke uttrykke noen ting.

Jeg syns språk er lett og gøy og skulle gjerne frisket opp de to "sovende" språkene som jeg en gang i tiden kunne ganske godt (inkludert tysk), men det blir jo ikke noe av når man ikke har noen konkret motivasjon for det.

Hadde fransk, det gikk greit men var over snittet tungt i og med at jeg sliter med dysleksi. Det jeg hadde igjen for et ekstra språk er det å kunne sette seg inn i grammatikk. Det hjalp meg gjennom både engelsk og nynorsk, det å systematisk måtte jobbe med grammatikken i et språk jeg ikke forstod noe som helst av ved bare å lytte. Jeg bruker ikke fransk annet enn ved små turer til Frankrike, og da blir det turistfransk. Men det er jo en døråpner det også.

Toffskij skrev:

Dette er jo selve poenget med reising. Jeg pleier å synes synd på folk som ikke kan tjuvlytte og røverpraktisere, tenk så kjedelig!

Nettopp! Det er jo så gøy!

Jeg har hatt mye bruk for fremmedspråket jeg lærte på skolen. Men jeg er nok i en annen situasjon enn mange, da fremmedspråket var en teoriopplæring av et språk jeg allerede kunne nokså godt muntlig fra barndommen.

Som voksen har jeg hatt mye nytte av det både privat, de siste 6 årene i jobb, og som del av grunnlag for å lære meg enda et fremmedspråk.

Nope. Hadde tysk, og jobber i et gigantisk tysk firma, men det er aldri aktuelt å snakke tysk med de.

Jeg bodde ett år i Frankrike etter vgs og ble dermed tålelig god i fransk. Det har jeg glede av på ferie i Frankrike. Jeg har også hatt italiensk på skolen og forstår dermed menyer i det minste den dag i dag. Komboen fransk og italiensk gir meg også nytte på spanske restauranter.

Jeg har undervist i fransk, men jeg syntes det var vanskelig å undervise i 10. Jeg har mye større passivt ordforråd enn aktivt etter så mange år.

Jeg hadde fransk b-språk og tysk c, og kan knapt lese enkle setninger på fransk, men kan halte av gårde på tysk, samt lese det ganske greit. Om jeg ikke har konkret nytte av det i jobb eller hverdag, så syns jeg likevel det er veldig bra å kunne mer enn ett fremmedspråk. Det har hjulpet meg når jeg har villet lære nederlandsk, det gjør meg i stand til å gjette litt på flere språk, og det har helt sikkert gjort meg flinkere i morsmålet også.

Ca. null glede av det . Jeg ville ha fransk som B-språk, men på grunn av begrensede plasser og loddtrekning på min ungdomsskole ble det tysk. Jeg var nok ikke så motivert for det og studerte ikke veldig iherdig. Hadde helt ok resultater, men har vel bare ved en anledning vært i en situasjon der jeg kunne praktisert tysken min siden vgs.

Jeg har også tatt ørlite spansk (C-språk?), den gangen fordi vi var for få som ønsket fransk. Det er og blir fransken jeg kunne tenkt meg å mestre og har en drøm om å få dreisen på, så jeg driver selvstudium med ujevne mellomrom og plager Rochermannen til å dele sine (svært mangelfulle) franskskills. Han var en av de heldige som vant i loddtrekninga.

Nå fikk jeg enda mer lyst til å ta opp igjen fransken! I Provence kan man jo ta slike intensivkurs, svært populær parselpermaktivitet blant Oslos mer bemidlede fruer for noen år tilbake.

Carotte.

Jeg hadde fransk i fem år. Kan absolutt ikke snakke fransk, men klarer meg jo mye bedre enn ikke-franskkyndige på ferie i Frankrike, tilsvarende i spanske land mht å forstå det skriftlige. Nå som barna forstår mer engelsk hender det at jeg og mannen klumser rundt med franske gloswer om det er noe vi ikke vil at de skal forstå. Men det er jo på ekstremt basic nivå "Jeg voudrais achete un cadeuax" osv. aner ikke en gang om det var riktig skrevet).

Jeg har hatt bruk for mine begredelige tyskkunnskaper jevnlig, både privat og i jobb.

Angrer for at jeg ikke har frisket opp kunnskapen litt. Får en påminner med slike språktråder da.

Hadde fransk som B-språk. Ingen C-språk.
Men jeg tok Gaelisk da jeg studerte i utlandet, det var kjempegøy!
Jeg liker språk (bare ikke programmeringsspråk) og synes det er kjekt å lære nye språk, om ikke annet så i hvert fall nok til å spørre etter veien til et eller annet.
Jeg kan ikke tysk, men det skjønner man jo mye av likevel. Og fransken er fin inngangsport til å forstå både italiensk og spansk sånn måtelig.

Hadde tysk.
Har ikke hatt bruk for det siden jeg gikk ut av niende.

Jeg hadde tysk, både på ungdomsskolen og gymnas. Synes det var greit og var flink i det. Har allikevel ikke hatt mye bruk for det i ettertid. Engelsk bruker jeg daglig i jobbsammenheng.

Det er jo masse annet jeg lærte på skolen som jeg aldri har hatt direkte bruk for i ettertid. Allikevel synes jeg det er viktig med et forholdsvis bredt grunnlag av generell kunnskap.

Jeg har hatt kjempestor glede av mitt 2. fremmedspråk, og synes ikke egentlig hvor ofte jeg har nytte av det er et godt mål på hvor stor gleden er. Det samme gjelder jo det meste annet jeg lærte på skolen; jeg har (hatt) stor glede av å lære og kunne f.eks, matematikk og historie, men det er temmelig sjelden jeg bruker det på jobb, og ikke nødvendigvis så veldig ofte jeg "bruker" det privat heller.

Skilpadda skrev:

Jeg har hatt kjempestor glede av mitt 2. fremmedspråk, og synes ikke egentlig hvor ofte jeg har nytte av det er et godt mål på hvor stor gleden er. Det samme gjelder jo det meste annet jeg lærte på skolen; jeg har (hatt) stor glede av å lære og kunne f.eks, matematikk og historie, men det er temmelig sjelden jeg bruker det på jobb, og ikke nødvendigvis så veldig ofte jeg "bruker" det privat heller.

Hele tanken om at lite brukte kunnskaper liksom skulle være «i veien» eller plagsomme på noe vis, er veldig fremmed for meg.

Jeg har ellers kjempestor nytte av språket, bortimot daglig, men også i de årene der dette ikke var tilfelle, ville jeg svart at jeg hadde stor glede av å ha lært det.

I dag står det en relevant atikkel i Morgenbladet, hvor matematiker og idéhistoriker Espen Schaanning tar til tale for å legge ned matematikkfaget (slik vi har det i dag). Det er jo interessant at dette blir sett på som ganske kontroversielt å hevde, selv om mange voksne ikke har praktisk behov for mer enn en liten brøkdel av det man lærer i mattetimene. Men samme argument blir brukt heftig mot estetiske fag, og mot "ekstra" språkfag som sidemål, innføring i andre nordiske språk og B- og C-språk.

Intervjuet i Morgenbladet kommer som følge av denne artikkelen har skrev i Arr.

Den er også verdt å lese, veldig interessant!