Midtlivsgreiekrise - har du det? Og hva er det?

Tja.

Først fikk vi hund. Det hadde jeg egentlig ikke trodd om oss. Og nå har vi blitt fosterhjem for en tenåring.

2026 skal bli et rolig år uten noen store omveltninger tenker jeg. 😛

Å gurimalla det er dansetrening i kirka her eg bur, og eg har blitt invitert mange ganger. Kanskje det er på tide. Eg hadde mi krise når eg var skilt, og begynte med aggressiv dating det var rett og slett mi nye ungdomstid/midtlivskrise. Når eg ser tilbake nå ni år etter, ser eg jo at ein del ting kunne over unngått, men likevel trur eg at det gjorde at eg no har roa meg, og funne roen med ein fin kjæreste og ei tjueåring jente i vater, eit fint, lite hus som er digert for ein til to personar, og gode venner og kjekk jobb. Og litt bedre helse.

Jeg mislikte sterkt å bli 40, og ser ikke frem til 50 med glede akkurat. Jeg er lei av alt, og tar på meg alt for mye greier, så kanskje midtlivskrisen skal bli å slutte på alt og bare bruke tid på meg selv. Har fått meg hund, da.

Ikke utenkelig at krisen er å til slutt begynne i korps igjen. Etter hundre-og-åtti-pil-og-bue-år siden jeg sluttet. Savner å spille tverrfløyte.

Jeg drømte for øvrig om en form for midtlivskrise (eventuelt midtlivsønske) i natt: Jeg drømte at jeg kranglet så inni granskauen med mine foreldre, en krangel som endte i at jeg kuttet alle bånd. I wish, ish.

Bortsett fra det så er jeg ferdig med krisen. Var en trøblete periode for noen år siden, men etter diverse løsninger, så har jeg, mann og barn det helt fantastisk!

Jeg tror kanskje jeg fikk ekstrajobb på pub som en del av en midtlivskrise. Store unger som ikke trengte meg på kvelden i helgene, og lyst til å være sosial uten å bruke mye penger eller bli sittende for lenge å snakke med de samme folka ( ).