Kjoleveka

Jeg vet at når en av kollegene mine stiller i dress, så forventer han å gå kjeft. Eller han skal i begravelse. Ett av to.

Men når han har på den eksentriske tweed outfiten sin som er veldig fin, så er han i godt humør. Jeg ser på klær som noe mer enn enn at man dekker til kroppen for å holde varmen. Jeg har alltid vært opptatt av klær, det er stappfullt av symboleffekter, stamme- og klassetilhørighet, stil, musikksmak, politisk ståsted, sosioøkonomisk status, det er estetisk uttrykk og ekstremt sanselig. Å drite i hva man selv eller andre har på seg høres like merkelig og fremmed for meg som å mene at det er ett fett hva mat smaker eller hvordan bilder ser ut. Hvis man er blind, kanskje, men allikevel ikke, for om jeg var blind ville blitt enda mer fokusert på materiale og tekstur.

Jeg er en hedonist på de fleste områder, klær er ett av de områdene.

Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva kollegene mine går med. Kroppslukt og fett hår er fint å unngå, men de trenger absolutt ikke pynte seg for min del. Vanlige, rene og hele klær holder lenge.

Tilføyelse: Jeg legger merke til om folk går med hullete dongeri på julebordet og synes det er litt synd om noen ikke har giddet å pynte seg på bursdagsfesten min, men jobb? Nei, virkelig ikke. Jeg har heller ikke særlig mye tid til å tolke bekledningen til de jeg jobber med.
Jeg kan også opplyse om at jeg (riktig nok i mindre grad enn mange på FP, mistenker jeg) bryr meg om hvordan maten jeg spiser smaker og liker å ha pene bilder på veggene mine.

Harriet Vane skrev:

Jeg vet at når en av kollegene mine stiller i dress, så forventer han å gå kjeft. Eller han skal i begravelse. Ett av to.

Men når han har på den eksentriske tweed outfiten sin som er veldig fin, så er han i godt humør. Jeg ser på klær som noe mer enn enn at man dekker til kroppen for å holde varmen. Jeg har alltid vært opptatt av klær, det er stappfullt av symboleffekter, stamme- og klassetilhørighet, stil, musikksmak, politisk ståsted, sosioøkonomisk status, det er estetisk uttrykk og ekstremt sanselig. Å drite i hva man selv eller andre har på seg høres like merkelig og fremmed for meg som å mene at det er ett fett hva mat smaker eller hvordan bilder ser ut. Hvis man er blind, kanskje, men allikevel ikke, for om jeg var blind ville blitt enda mer fokusert på materiale og tekstur.

Jeg er en hedonist på de fleste områder, klær er ett av de områdene.

jeg ser også på klær som mange, mange ting. men jeg har i alle år jobbet i en bransje hvor man bruker arbeidstøy, og da kan man utrykke seg sjæl ved hjelp av morsomme sokker og litt crazy farge på hårstrikken.

Cuyahoga skrev:

Men det er jo ikke det jeg spør om. Synes du de bør pynte seg?

Jeg synes i alle fall det er stor forskjell på å sette pris på at folk pynter seg og det og mene at folk bør pynte seg.

Jeg er ikke ute etter å krangle, men å skjønne hva du mener.

Ja, på generell basis syns eg folk godt kan kle seg pent i sammenhenger som jobb/festar/selskap/ut på byen/ut og spise osv. No veit ikkje eg kva du legg i begrepet pynte seg, men eg tenker heile og reine olabukser/bukser/skjørt/kjolar og fine gensere/skjorter/blusar/Tunika osv. Eg tenker ikkje stivpynting.

Som Harriet er eg opptatt av klær og legge derfor merke til det. Når det er sagt kan eg finne på å gå i Nike Free på jobb innimellom men det er definitivt ikkje god-dagane mine og eg er sikker på mine nærmeste kolleger veit kva humør eg er i dei dagane eg går i det.

Tussa skrev:

Ja, eg synst det er flott at kollegene mine er fint kledd. Er det virkelig så rart??

Jeg forsøkte bare å presisere at jeg tror du misforsto Kanina litt.

Men siden du spør, for meg er det litt rart. Jeg jobber på et sted med nøyaktig de samme uskrevne kleskodene som Kanina har, og har ikke noen gang opplevd å tenke over klærne til kollegaene mine. Hos oss har det faktisk vært perioder der noen har vært for fine/pyntet på jobb, og det har blitt reagert på av eksterne samarbeidspartnere i møter. Faktisk.

Jeg går for øvrig i kjole eller ganske korte skjørt stort sett hver dag. Høye hæler også ganske ofte. Men jeg er ganske nøye med å holde meg innenfor det jeg vet er koden, og det gjør de aller fleste andre også, selv om de har kjole. Dress, skjorte og slips på mennene ville for eksempel også være feil.

Jeg kan ikke huske noen gang at jeg har tenkt på antrekket til kollegaene mine, faktisk. Jeans, joggesko og genser er helt strålende i mine øyne, for å ta nok et eksempel.

Business som var koden på kurs og samlinger på gamlejobben er for pent nå. Jeg kler meg stort sett alltid så pent som mulig innenfor koden, men jeg går også på jobb i jeans og genser og flate sko innimellom. Været er en faktor, hva jeg skal til eller fra jobb, humør, hva som er rent. Osv. Men helst pent, helst kjole og helst sånn at jeg anytime kan motta fint besøk, gå i viktig møte osv.

Tussa skrev:

, men eg tenker heile og reine olabukser/bukser/skjørt/kjolar og fine gensere/skjorter/blusar/Tunika osv. Eg tenker ikkje stivpynting.
.

Ah- da pynter jeg meg på jobb likevel, da!

Tussa skrev:

Som Harriet er eg opptatt av klær og legge derfor merke til det. Når det er sagt kan eg finne på å gå i Nike Free på jobb innimellom men det er definitivt ikkje god-dagane mine og eg er sikker på mine nærmeste kolleger veit kva humør eg er i dei dagane eg går i det.

Så Nike Free er ikke "pent" i jobbsammenheng for deg?

Og bare så det er sagt: Jeg kan også nyte et godt måltid mat, kose meg med arkitektur, synes en kjole er dødskul, bry meg om hva vi skal henge opp av kunst på veggene hjemme osv., men jeg synes det er helt greit at sånt ikke tar for mye tid i hverdagen. Jeg vil ikke at det skal bli for viktig. Derfor er det veldig fjernt fra min verden å bry meg om hva andre har på seg på jobb.

Jeg gikk med Nike Free på jobb ganske så ofte i fjor vår, de er fordømt gode å gå i. :opplyser:

noen skrev:

Så Nike Free er ikke "pent" i jobbsammenheng for deg?

Og bare så det er sagt: Jeg kan også nyte et godt måltid mat, kose meg med arkitektur, synes en kjole er dødskul, bry meg om hva vi skal henge opp av kunst på veggene hjemme osv., men jeg synes det er helt greit at sånt ikke tar for mye tid i hverdagen. Jeg vil ikke at det skal bli for viktig. Derfor er det veldig fjernt fra min verden å bry meg om hva andre har på seg på jobb.

Nike free er ikkje pent i jobbsammenheng for meg nei. Da har eg til dømes ingen eksterne møter og aller helst ingen interne heller. Da er det "dårligtidsløvkontordagingensomsermegdag" som i dag da 80% av jobben hadde vinterferie.

Tussa skrev:

Ja, på generell basis syns eg folk godt kan kle seg pent i sammenhenger som jobb/festar/selskap/ut på byen/ut og spise osv. No veit ikkje eg kva du legg i begrepet pynte seg, men eg tenker heile og reine olabukser/bukser/skjørt/kjolar og fine gensere/skjorter/blusar/Tunika osv. Eg tenker ikkje stivpynting.

Dette synes jeg personlig er rart, til tross for at jeg er kjent som den mest pyntede i hele avdelingen, med alle mine små skjørt og kjoler. Men det kommer kanskje an på hva man mener er fine gensere. Bluse og tunika synes jeg personlig ikke er spesielt fint, og som sagt, jeg synes kollegaene mine kan være kjempefine og absolutt presentable i jeans, joggesko og T-skjorte (og det er dessuten fint på meg også).

Jeg sliter mest med at man synes noe om kollegaers klær? Det skulle være passe avvikende dersom jeg hadde hatt noen formeninger om det, gitt.

Og så kommer det jo veldig an på arbeidsstedet? Poenget må vel være om man holder seg sånn noenlunde innenfor det akseptable der man er?

Harriet Vane skrev:

Jeg vet at når en av kollegene mine stiller i dress, så forventer han å gå kjeft. Eller han skal i begravelse. Ett av to.

Men når han har på den eksentriske tweed outfiten sin som er veldig fin, så er han i godt humør. Jeg ser på klær som noe mer enn enn at man dekker til kroppen for å holde varmen. Jeg har alltid vært opptatt av klær, det er stappfullt av symboleffekter, stamme- og klassetilhørighet, stil, musikksmak, politisk ståsted, sosioøkonomisk status, det er estetisk uttrykk og ekstremt sanselig. Å drite i hva man selv eller andre har på seg høres like merkelig og fremmed for meg som å mene at det er ett fett hva mat smaker eller hvordan bilder ser ut. Hvis man er blind, kanskje, men allikevel ikke, for om jeg var blind ville blitt enda mer fokusert på materiale og tekstur.

Jeg er en hedonist på de fleste områder, klær er ett av de områdene.

Mens jeg ser på klær som noe jeg må, men ikke bryr meg nevneverdig om, bortsett fra at de skal funke på meg til det jeg gjør der og da.
Jeg forstår ikke at man kan bruke et par tusen på en hverdagskjole eller til en eller annen merkeveske.
For meg funker jeans, tee, hettjakke og sneakers til det meste, jeg kan klatre og krype, bøye meg, strekke meg, gå de kilometrene hver dag som jeg gjør uten å tenke på om jeg skal fryse, bli for varm, rumpen skal synes osv.
Lerretsposen funker perfekt til pc, papirer og penal, og da er jeg i grunnen fornøyd.
Jeg har 2 jobber, og vil ikke på noen måte bedømmes ut fra utseende eller klesdrakt, men på grunnlag av det jeg faktisk gjør på jobb.

Jeg innser at man har ulike preferanser på dette, og har ulike fokusområder, men jeg synes virkelig at vi har en jobb å gjøre for oss selv og for den oppvoksende slekt med å fjerne fokus fra kropp og utseende, og heller fokusere på at man yter i jobben.

Tussa skrev:

Nike free er ikkje pent i jobbsammenheng for meg nei. Da har eg til dømes ingen eksterne møter og aller helst ingen interne heller. Da er det "dårligtidsløvkontordagingensomsermegdag" som i dag da 80% av jobben hadde vinterferie.

Da snakker du jo utelukkende basert på din egen arbeidssituasjon.

Nike, uansett type, er helt fint hos oss, og vi har interne møter daglig.

Harriet Vane skrev:

Jeg vet at når en av kollegene mine stiller i dress, så forventer han å gå kjeft. Eller han skal i begravelse. Ett av to.

Men når han har på den eksentriske tweed outfiten sin som er veldig fin, så er han i godt humør. Jeg ser på klær som noe mer enn enn at man dekker til kroppen for å holde varmen. Jeg har alltid vært opptatt av klær, det er stappfullt av symboleffekter, stamme- og klassetilhørighet, stil, musikksmak, politisk ståsted, sosioøkonomisk status, det er estetisk uttrykk og ekstremt sanselig. Å drite i hva man selv eller andre har på seg høres like merkelig og fremmed for meg som å mene at det er ett fett hva mat smaker eller hvordan bilder ser ut. Hvis man er blind, kanskje, men allikevel ikke, for om jeg var blind ville blitt enda mer fokusert på materiale og tekstur.

Jeg er en hedonist på de fleste områder, klær er ett av de områdene.

Joda. Men det er noe annet å være interessert i hva andre har på seg, og å mene så veldig mye om hva andre burde ha på seg, sånn av typen "hun burde være pent pyntet i Odd Molly-tunika, og ikke gå rundt i Converse-t-skjorte*", tenker jeg.

*Aner ikke om Converse lager t-skjorter. Men jeg vet tydeligvis ingenting om kule t-skjorter.

Turban Smukk skrev:

Nike, uansett type, er helt fint hos oss, og vi har interne møter daglig.

Jeg håper Nike er greit hos oss, for det er ofte mitt alternativ til fjellstøvlene.

Jeg ante ikke hva Boden, Desigual, Odd Molly og Converse var før jeg meldte meg inn på FP. Jeg vet at Converse er mer rocka og ikke typisk FP, men jeg ante faktisk ikke at de flate tøyskoene het Converse.
FP har lært meg det jeg vet om mote.

rine skrev:

Jeg ante ikke hva Boden, Desigual, Odd Molly og Converse var før jeg meldte meg inn på FP. Jeg vet at Converse er mer rocka og ikke typisk FP, men jeg ante faktisk ikke at de flate tøyskoene het Converse.
FP har lært meg det jeg vet om mote.

Sånn for å spore av, så hadde jeg et veldig lite rocka Converse-øyeblikk da jeg skulle holde jobbintervju i sommer. Sjefen min og HR-sjefen min (som begge også er kvinner, og vi er alle i tredve- og førtiåra) var også med. Vel, vi dukket alle tre opp i identiske, grå, lave Converse. Jeg kunne se den unge mannen vi intervjuet bli fnisete i blikket da han oppdaget det, og han syntes neppe vi framstod som særlig rocka.

noen skrev:

Jeg håper Nike er greit hos oss, for det er ofte mitt alternativ til fjellstøvlene.

Når jeg tenker meg om har jeg faktisk en mannlig kollega som ofte har på seg fjellstøvler, fleece og en slags overtrekksbukse. Det skiller seg ut, men det går ikke akkurat på bekostning av arbeidsmiljøet, og jeg tror ikke han har det i mer "offisielle" møter, men det har jeg jammen meg ikke tenkt på. Skal observere tett fremover!

Cuyahoga skrev:

Sånn for å spore av, så hadde jeg et veldig lite rocka Converse-øyeblikk da jeg skulle holde jobbintervju i sommer. Sjefen min og HR-sjefen min (som begge også er kvinner, og vi er alle i tredve- og førtiåra) var også med. Vel, vi dukket alle tre opp i identiske, grå, lave Converse. Jeg kunne se den unge mannen vi intervjuet bli fnisete i blikket da han oppdaget det, og han syntes neppe vi framstod som særlig rocka.

Cuyahoga skrev:

Joda. Men det er noe annet å være interessert i hva andre har på seg, og å mene så veldig mye om hva andre burde ha på seg, sånn av typen "hun burde være pent pyntet i Odd Molly-tunika, og ikke gå rundt i Converse-t-skjorte*", tenker jeg.

Jeg mener heller ikke noe om hva andre burde gjøre i klesveien, jeg tenker ikke på det før noen spør direkte. Og ikke merkete uansett.