Er det noe felles for dem du har falt for?

Dronningen skrev:

Øyne som skrår litt liker jeg generelt. Ble bevisst det for en god tid tilbake.
Øyne ala dette:

Ja, triste øyne er fint! Jeg har også flere sånne på lista.

Tja, at ingen av de har vært noe å samle på?

Ja, de har ikke vært så veldig høye men allikevel høyere enn meg. Og alle har hatt blondt hår.
Men det som har gått mest igjen hos alle er at de har godt humør og er skikkelig sosiale typer som er godt likt.
Han siste, som jeg er gift med er vel den som er minst showgutt men det har kanskje noe med at vi vel begynner å bli voksne. 🙂

Alle har faktisk lignet litt på denne mannlige skuespilleren:





(ok, ok, ok - kunne ikke dy meg)

Men apropos triste øyne: En gang falt jeg pladask for en som lignet denne godbiten (John Cusack)

Nei. De to jeg har bodd sammen med har dog til felles at de yter en viss motstand i heftige diskusjoner. De som var for medgjørlige kom aldri til samboerstadiet.

Min tante, derimot, samler på skjeggete enebarn med gamle foreldre (ektemann nummer en, to og tre har alle oppfylt disse kravspesifikasjonene). Og en barndomsvenninne hadde fire kjærester på rad som het Frode.

Mistral skrev:

Og en barndomsvenninne hadde fire kjærester på rad som het Frode.

Veldig praktisk hvis man allerede ved den første kjæresten hadde fått en navne-tattis.

Jeg tror egentlig jeg alltid har likt høye og mørke menn. Det skal liksom litt til før jeg syns menn som er lavere enn meg, er tiltrekkende. Ja, og så syns jeg av en eller annen grunn at menn med dialekt fra det bløde Sørlandet er ekstra tiltrekkende. Det er et eller annet med den dialekten, altså!

Nerder og slasker. Ofte har de vært ganske høye også. Ikke han jeg er gift med, da. Han har egentlig falt utenfor kategorien for hva jeg vanligvis falt for før jeg traff ham, så det er sikkert derfor det funker så bra. Han er innenfor nerdekategorien, da. Men heller en nerd enn en slask.

Anser mine exer som et regnestykke som resulterte i mannen min jeg. 😀
Mannen min har endel likheter i ansiktet som min første kjæreste og like lite hår som faren til ungene mine.
Noen likheter vil jeg vel ikke skryte av når det gjelder kjærester. Alt fra bondegutt til latino, fra 5 år yngre til 18 år eldre enn meg.

Føler jeg har blitt såpass gammel nå at jeg får lov å sikle på de fine unggutta igrunn.
James fra twilight for eksempel, han kunne fått sugd blodet mitt når som helst han!

Amelie skrev:

Så skjønte jeg at jeg ikke orka mer av rockerne, for erfaringsvis var de ikke av den familiære, seriøse sorten som jeg etterhvert ville ha. 😀

Jeg fant én. 😀

Sånn ellers, så var det (høyst tilfeldig) blå øyne som var fremtredende på alle objektene i ungdommen. Jeg har også vært sammen med to trommiser, den ene var en dust og den andre er mannen min i dag.
Langt hår har i grunnen også vært en fellesnevner i alle år.

De aller fleste har hatt dobbeltnavn og vært født i vinterhalvåret.

Nei, de er fullstendig forskjellige. Nesten så jeg blir overrasket, for hvordan i alle dager ville neste sett ut

Få likhetstrekk, men drømmemannen var i mange år høy og mørk.
I alt for mange år falt jeg for lyse, små menn(på min høyde og opp til 180cm). Både eldre og yngre enn meg.
Godt voksne menn har i alle år falt for meg(og da mener jeg +/- 20 år eldre enn meg) og det kan ikke være pga husmorgenene mine.

Men, mange av de har vært menn med mye humor og sans for en god historie.

Blå øyne og eldre enn meg. Ellers veldig lite til felles, heldigvis.

Skjønner mindre og mindre hvorfor jeg falt for eksen...

De fleste har vært yngre enn meg. Og hatt humor. 😀 Han jeg er gift med er 10 år yngre og er kjempemorsom. 🙂

Enhjørning skrev:

Jeg fant én. 😀

Sånn ellers, så var det (høyst tilfeldig) blå øyne som var fremtredende på alle objektene i ungdommen. Jeg har også vært sammen med to trommiser, den ene var en dust og den andre er mannen min i dag.
Langt hår har i grunnen også vært en fellesnevner i alle år.

Forresten, Enhjørning: i 1990 var jeg seriøs rockeberte med frynseskinnjakke og langt, bleika hår. Da lette jeg overalt etter en superfin enhjørning som jeg kunne ha som tatovering. Jeg fant aldri noen som var fin nok og det ble aldri noen tatovering. Kjæresten min tatoverte en skorpion, og jeg satte på "Scared 4 life" med Rose Tattoo på kassettspilleren da vi kjørte hjem fra tattissjappa i trondjæmm.