"Foreldresamtale" med eleven til stede

Libra skrev:

Det er heller egentlig ikke tid til å sette av tid til "voksenprat", så det blir en lite øvelse i diplomatisk kommunikasjon og lese mellom linjene.

Jeg har liten lyst til å "lese mellom linjene" når det gjelder barna mines forhold og tilværelse på skolen, kjenner jeg. Er et noe, bør det være klar beskjed, ikke tolkninger og forhold som er egnet til å bli misforstått.

Anda skrev:

Jeg har liten lyst til å "lese mellom linjene" når det gjelder barna mines forhold og tilværelse på skolen, kjenner jeg. Er et noe, bør det være klar beskjed, ikke tolkninger og forhold som er egnet til å bli misforstått.

Jeg tenker at ting som er så alvorlige at læreren ikke kan ta det opp med barnet til stede, bør tas opp utenom utviklings-/foreldresamtalene ved at lærer kontakter foreldrene direkte. Kontaktlæreren til mine to skaper en flott stemning under samtalene med ungene til stede, der hun fokuserer på styrkene deres og samtidig klarer å putte inn områder de kan jobbe med. Hun har i tillegg tatt kontakt med meg utenom for å ta opp et par ting ang. ett av barna. Ift. den andre har det ikke vært nødvendig - samtidig har denne hatt noen problemer sosialt som vi tok i samtalen nå sist. Det var helt naturlig at barnet var til stede da vi snakket om det, og vi tre kom fram til en god plan i fellesskap.

Hos oss mener jeg at vi i første klasse hadde en med eleven og en uten. Nå fikk vi beskjed om at vi på første samtalen i andre klasse kunne bestemme selv om eleven skulle være med eller ikke, men at dette var siste gang. Alle de kommende samtalene de neste årene skulle eleven være med.

Stompa skrev:

Jeg tenker at ting som er så alvorlige at læreren ikke kan ta det opp med barnet til stede, bør tas opp utenom utviklings-/foreldresamtalene ved at lærer kontakter foreldrene direkte.

Enig. Jeg vil forvente at alvorlige ting er tatt opp før foreldresamtalen, og ikke blir "spart opp" over tid for så å slippes som en bombe i foreldresamtalen.

Det man diskuterer berører barnet. Ett og annet ønsker man ikke at barnet skal høre at man drøfter, og det er det vi har telefon til... Dette er et ansvar jeg mener går begge veier. Lærer tar ikke opp "bomber" i foreldresamtalen, og foreldre tar ikke opp krass kritikk mot lærer / skolen i foreldresamtalen. Møtet er for barnet. Forresten kalles det utviklingssamtale hos oss også, og det syns jeg er et godt begrep. For det er det det er. En samtale som handler om hvordan barnet utvikler seg, og hva som skal jobbes med videre. Det er selvsagt at barnet er med på dette.

Vi hadde to slike møter i fjor (1. klasse) - ett med, og ett uten eleven.
I år ble vi bedt om å ta henne med på første møte. Jeg hadde et par ting jeg ønsket å ta med kontaktlæreren uten datteren min tilstede, og tok kontakt med henne i forkant, så da ble vi enige om å dele møtet. Det gikk helt fint.

I fjor var det ett med og ett uten. Den samtalen vi hadde nå forrige uke var med. Neste gang tar vi uten tenker jeg. Det virker ikke som de har noen faste greier på det.

Bina, jeg synes ikke det er selvsagt at barna er med på sånne møter når de er små. Det er mer naturlig når de er litt større, men at vi som voksne kan ha en samtale om barn uten at de er til stede, på fastsatte møter, ser jeg på som nødvendig. Det er mange som ikke ringer eller ser læreren i hytt og pine, og som ser på disse to fastsatte samtalene som en mulighet til å spørre og grave litt og få mer innblikk i hverdagen på både det faglige og ellers. Og måten voksne tar opp og prater om temaer på, er ikke nødvendigvis sånn barna bør lytte til, og for min del ville jeg lagt bånd på meg hvis barnet hørte på.

Vi har ikke hatt foreldresamtaler med Poden til stede, og jeg vet ikke når de evt. begynner med det. Jeg tror ideelt sett jeg kunne tenke meg én samtale med ham og én uten, for det kunne vært greit å involvere ham i deler av samtalen, høre med ham om hans og lærerens oppfatning av ting stemte overens, og sånt. (Læreren hans har ellers elevsamtale med hver enkelt elev, altså uten foreldre, i tillegg, men det har vi ikke hørt så mye om, for Poden er ikke så meddelsom alltid. )

Da jeg var lærer i 1. klasse i fjor valgte vi å ha første samtale uten barn. Det var av den grunn at vi kunne snakke mer fritt begge veier, og for å bli bedre kjent med foreldrene og om det var ting jeg som lærer burde vite om.

Ungene skal være med her også. Jeg stilte uten noen ganger da jeg hadde behov for å diskutere/informere om et par ting som ikke var egnet for barneører, men fikk beskjed om at ungen skal med og dermed basta - andre ting må tas i andre sammenhenger. (Som den ene læreren ikke har tid til.)

På skolen til ungene mine er det en samtale uten barn på høsten på 1. trinn. Etter den tid er ungene stort sett med, men de sendes gjerne ut den siste delen av samtalen. På skolen der jeg jobber er ungene alltid med, men kan sendes ut siste del av samtalen.

Både som mamma og lærer har jeg gode erfaringer med å ha med ungene. Det er tross alt de som er tema. Gjennom utviklingssamtaler (elev-lærer) har ungene ganske god innsikt i sin egen læringssituasjon, og har mye å komme med i foreldresamtalen. Ungene kjenner også sine egen problemer, og det bør gå an å diskutere både konsentrasjon, uro og konflikter mellom ungene mens den det gjelder er til stede. Men som flere sier, det er ikke i denne settingen man slipper "bomber" eller kommer med krass kritikk.

Sist jeg hadde fjerde trinn, var det ungene selv som forberedte og ledet sin egen samtale med utgangspunkt i mappa (skrytemappa) si. Denne klassen var godt vant til formen etter et utall faglige elevsamtaler, og imponerte foreldrene stort da de selv tok kontroll over møtet sitt. Jeg supplerte selvsagt fra sidelinja, men jevnt over var alle elever innom de punktene jeg hadde notert meg og ønsket å ta opp. Ved å la ungene slippe til og delta, er det utrolig hvor stor evne de får til å reflektere over egen læring og egen sosial fungering.

Nå har vi fått den faktiske innkallingen, og som vanlig er det litt forskjellig. Eleven skal ikke være med første gangen - men skal være med til våren. I tillegg har vi fått et skjema med spørsmål læreren ber oss om å gå igjennom sammen med ham før samtalen. For meg ser det ut som et mye bedre utgangspunkt.

Har jeg hatt mye på hjerte, og ting jeg ville ta opp som var vanskelig å snakke om med eleven til stede, har jeg av og til valgt å gå uten eleven,- og det har vært greit. Vet om flere foreldre som har valgt å gjøre det samme.

Det er helt vanlig hos oss og Christian har alltid vært med.

Her har vi utelukkende samtaler MED eleven. Jeg synes ikke dette er så ok. Det finnes kanskje ting man vil ta opp uten at barnet er med.

Vimsen skrev:

Her har vi utelukkende samtaler MED eleven. Jeg synes ikke dette er så ok. Det finnes kanskje ting man vil ta opp uten at barnet er med.

Hva skjer hvis du dukker opp uten eleven , av eget ønske?

I 1. klasse hadde vi to samtaler. En med eleven og en uten. I 2. klasse bare en samtale og den var uten eleven. I 3. klasse er vi nå innkalt til samtale og kan velge om eleven skal være med eller ikke. Hun skal være med.

ming skrev:

Både som mamma og lærer har jeg gode erfaringer med å ha med ungene. Det er tross alt de som er tema. Gjennom utviklingssamtaler (elev-lærer) har ungene ganske god innsikt i sin egen læringssituasjon, og har mye å komme med i foreldresamtalen. Ungene kjenner også sine egen problemer, og det bør gå an å diskutere både konsentrasjon, uro og konflikter mellom ungene mens den det gjelder er til stede. Men som flere sier, det er ikke i denne settingen man slipper "bomber" eller kommer med krass kritikk.

Sist jeg hadde fjerde trinn, var det ungene selv som forberedte og ledet sin egen samtale med utgangspunkt i mappa (skrytemappa) si. Denne klassen var godt vant til formen etter et utall faglige elevsamtaler, og imponerte foreldrene stort da de selv tok kontroll over møtet sitt. Jeg supplerte selvsagt fra sidelinja, men jevnt over var alle elever innom de punktene jeg hadde notert meg og ønsket å ta opp. Ved å la ungene slippe til og delta, er det utrolig hvor stor evne de får til å reflektere over egen læring og egen sosial fungering.

Veldig gode og viktige grunner til at barna er med. Det er en unik arena for samabeid - det å ha alle tre partene rundt et bord samtidig er veldig verdifullt for alle parter.

Jeg tilbyr foreldre å ha samtale alene utenom dette ved behov - men det bør komme i tillegg til, ikke istedetfor.