Er det galt å spørre om hva man tror på?

Jeg har aldri tenkt over at det kan være tabu for noen. For meg er det en naturlig ting å vite om folk man kjenner eller holder på å bli kjent med.

Selvsagt kan man spørre hva andre tror på, men alt til sin tid.
Og hvis motparten antyder at h*n ikke ønsker å svare så skal man også respektere det.

Hattifnatten skrev:

Det er en selvfølge uansett hva man spør om. Er det ikke?

Absolutt!

Nei, jeg syns ikek det er galt. Jeg syns heller ikke det er galt å spørre en enkelt bruker om dette i en tråd hvis vedkommende har kommet med kommentarer som tyder på at h*n tror på hva-det-nå-måtte-være. Vedkommende kan velge å svare på spørsmålet, eller si at "dette syns jeg ikke har noe med saken å gjøre". Verre syns jeg ikke det er.

Hattifnatten skrev:

For min del virker det litt merkelig at det å fortelle om hva man tror på (som tross alt styrer en del av ens tanker og grunninnstillinger) er vanskeligere enn å fortelle hvor mange orgasmer man har hatt siste døgnet. Det siste har jo vanligvis lite betydning for andre, mens det første kan ha relevans i en del sammenhenger.

Jeg kan godt uttale meg om livssynet mitt, men ville absolutt ikke diskutert sexlivet mitt offentlig, så sånn sett er jeg helt på linje med deg. 🙂

Samtidig har jeg ingen problemer med å forstå at "sjelelige" spørsmål kan oppfattes som mer intime/personlige enn "fysiske", og at mange derfor vil kvie seg mer for å dele tankene eller følelsene sine rundt slike temaer. Jeg tror ikke det har så mye å gjøre med hvor relevant spørsmålene er for dem som spør, men hvor private de oppfattes å være for den som blir spurt, kombinert med hvor privat ("intim") man ønsker å være sammen med den som spør.

Fluke skrev:

Nei, jeg syns ikek det er galt. Jeg syns heller ikke det er galt å spørre en enkelt bruker om dette i en tråd hvis vedkommende har kommet med kommentarer som tyder på at h*n tror på hva-det-nå-måtte-være. Vedkommende kan velge å svare på spørsmålet, eller si at "dette syns jeg ikke har noe med saken å gjøre". Verre syns jeg ikke det er.

Hattifnatten skrev:

Er det så tabu med tro at man ikke skal kunne spørre om det?

Spørre kan man vel, men jeg oppfatter det som noe veldig privat og ville kanskje ikke svart. På samme måte som at jeg ikke snakker i store ord om hvilket parti jeg stemmer på. Uten sammenlikning for øvrig.

Hattifnatten skrev:

Det som er litt spesielt er at luthersk kristendom i en del andre kulturer ikke blir oppfattet like privat. Det er derfor jeg er litt usikker på årsaker. Pietismen og kjølvannet med sterk omvendelsesforkynnelse og innenfor/utenfortankegang tror jeg nok har preget en del.

Det er vel slik at vi i dag legger mer i ordet å være "kristen", enn det man gjorde før. Tidligere var alle i Norge kristen, det trengte bare bety at de var døpt og konfirmert, det sa ingenting om folk hadde en personlig tro. Når noen nå sier at de er "kristen", så oppfatter jeg det som at de har en personlig tro, at de leser bibelen, går på møter osv osv. At denne forandringen har kommet med omvendelsesforkynnelse har du sikkert rett i.

Når man treffer folk fra andre kulturer og de sier at de er muslimer eller katolikker, så sier det noe om den religiøse tradisjonen de har vokst opp i. Det sier ingenting om de har en personlig tro eller ikke. I en slik sammenheng ville det sikkert vært riktig av meg å si at jeg er kristen, men her i Norge ville det vært helt feil - for jeg er ikke kristen i den norske betydningen.

Grunnen til at det hos oss føles litt vanskelig er at et slikt spørsmål er et spørsmål om personlig tro, ikke om kulturell/religiøs tilhørighet. Om et slikt spørsmål er greit kommer helt an på hvem som spør og i hvilken sammenheng.

Skilpadda skrev:

Med mindre spørsmålet rettes til én bestemt, da. 🙂 (Å stille et generelt spørsmål synes jeg er helt kurant, uansett hvor privat spørsmålet er, for da er det helt opp til den enkelte om de i det hele tatt vil skrive i tråden.)

Veldig enig.

Jeg synes vel ikke det er noe galt i å spørre, så lenge det ikke ligger en eller annen (fordømmende) agenda bak.

Joma, trådene blir seende veldig mystiske og sensasjonelle ut når du systematisk sletter helt normale og uskyldige innlegg på den måten. Kanskje du skulle slutte med det?

Tinetoff skrev:

Joma, trådene blir seende veldig mystiske og sensasjonelle ut når du systematisk sletter helt normale og uskyldige innlegg på den måten. Kanskje du skulle slutte med det?

Joma har slettet alle innleggene sine på forumet, tror jeg, ikke bare her.

Skilpadda skrev:

Joma har slettet alle innleggene sine på forumet, tror jeg, ikke bare her.

Ups, ja. Jeg er visst ikke vant til å følge med på datoer og klokkeslett.

Synes da det er greit... Jeg kan da stå for det jeg tror på, de fleste kan vel det

Det er ikke ofte jeg har blitt spurt om min tro i real life, så har aldri opplev det som et problem. Men jeg synes det hadde vært helt greit å blitt spurt, for jeg kan jo velge å svare at det er privat og?

Men synes uansett det må være ok på et forum. Her spørres det jo om alt mulig rart, så får folk velge hva de ønsker å svare på.

Jeg kan prate både om orgasme og tro jeg

Her har ikke jeg fått med meg alt, og ikke orker jeg søke etter det heller...

Men på et forum som dette synes jeg det er et helt greit spørsmål. Rett og slett fordi man blir ikke satt i en "umulig" situasjon hvor det er vanskelig å sette grenser, når det foregår i et forum kan man jo bare la være å svare. Samt at man får tid til å tenke seg litt om før man svarer.

I hverdagen derimot, tror jeg at jeg hadde reagert hvis et "vilt fremmed menneske" spurte meg om min tro - med mindre det var i en situasjon som gjorde det naturlig.

De fleste har vel såpass sosiale antenner at man vet når man kan spørre eller ikke...

Det er ingenting galt med å spørre. Jeg liker å vite hva mennesker rundt meg står for.