Forskjell på bygd og storby (Oslo)

Den største forskjellen på baristaene på bygda og i byen er vel ... Vent, finst det baristaer på bygda?

Esme skrev:

Ja enig. Men likevel så merket jeg godt forskjell da vi flyttet fra Oslo til Trondheim. Det var merkbart roligere tempo og mer vennlig småprat i Trondheim hos butikksansatte, bussjåfører etc

Roligere ja på mindre steder, men ikke nødvendigvis hyggeligere. Og med roligere kan man også godt si treigere, og at det slett ikke er hyggelig, men helt infernalsk, vannvittig irriterende! Høvdingen knegger fornøyd hver gang vi er på hytta og jeg må forholde meg til lokalbefolkningen på apoteket. Jeg får hjerteinnfarkt.

Gaia skrev:

Jeg skal love at det er både smil og vennlig småprat når man handler på den samme sjappa, med de samme menneskene i kassa, også i Oslo. (Men så pleier jeg forsåvidt å påstå at jeg bor i en av Oslos bygder. )

Alle har jo et lokalmiljø, samme hvor stor byen er. Man forholder seg jo ikke til alle butikkene i Oslo, hele tiden, eller handler på en ny dagligvare hver dag. Jeg forholder meg til min ansatte på Rema på samme måte som søstern min på et knøttested forholder seg til sin. Sånn var det også i New York da vi bodde på samme sted i tre uker, vi ble "kjent" med butikken på hjørnet.

Strå skrev:

Jeg har bodd både i bygd og by og jobber i Oslo. Jeg synes at jeg stort sett alltid får god service, uansett hvor jeg er.

Ja, det syns jeg også. Jeg har null tro på at mennesker blir greiere dess mindre stedet de bor på er. Eller omvent (derfor syns jeg NSB sin julereklame med hun med latten som bare blir så jordnær og grei jo nærmere hun kommer oppvekstbygda og vekk fra Oslo er ultrateit).

nokon skrev:

Den største forskjellen på baristaene på bygda og i byen er vel ... Vent, finst det baristaer på bygda?

Javisst! På tide å ta seg en tur utenfor Oslo?

nokon skrev:

Den største forskjellen på baristaene på bygda og i byen er vel ... Vent, finst det baristaer på bygda?

Spørs vel hva man mener med bygda da. Jeg bor i en kommune med 10000 innbyggere omtrent og bor i en bygd utenfor sentrum. Men det er jo et par kaffebarer i sentrum, så vi har jo baristaer.

007 skrev:

Javisst! På tide å ta seg en tur utenfor Oslo?

zinatara skrev:

Spørs vel hva man mener med bygda da. Jeg bor i en kommune med 10000 innbyggere omtrent og bor i en bygd utenfor sentrum. Men det er jo et par kaffebarer i sentrum, så vi har jo baristaer.

Eg veit, eg var ikkje så veldig seriøs. Eg har faktisk vore på kaffebar på Lørenskog ein gong.


(Må ein markere at ein fjaser, nutildags?)

nokon skrev:

Den største forskjellen på baristaene på bygda og i byen er vel ... Vent, finst det baristaer på bygda?

Selvsagt finnes det.

Ja, jeg vil si tempoet er noe helt annet på bygda enn i byen, da også tempoet på å ta en handlekraftig beslutning. Noe som heller mot en traust holdning. (Sett i forretningsøyemed) :ekstrem generaliserer:

Fant leserinnlegget.
http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Arrogansen-til-kunder-fra-de-ovre-samfunnslag-overrasker-meg-stadig--Tobias-D-Lund-604857b.html?xtatc=INT-38-%5B3%5D&p2param=View.ef3a2179-416f-414c-a09e-8b0e67092b8a.recommendationId_ef3a2179-416f-414c-a09e-8b0e67092b8a.rank_2.recommenderId_popularity.variantId_pop-top6.experimentId_20160901-ap-article-page-personalized.articleId_604857b

Men, det har fortsatt ikke mye med by og bygd å gjøre.

Tallulah skrev:

Ja, det syns jeg også. Jeg har null tro på at mennesker blir greiere dess mindre stedet de bor på er. Eller omvent (derfor syns jeg NSB sin julereklame med hun med latten som bare blir så jordnær og grei jo nærmere hun kommer oppvekstbygda og vekk fra Oslo er ultrateit).

Det er jo den finaste reklama og eg har framleis ikkje klart sjå den uten å bli rørt

Er man stamkunde på et rolig sted er jeg sikker på at man generelt får bedre service enn om man er innom som en av hundreogfemtitusen på et veldig travelt sted uavhengig av by eller bygd.

Relasjon spiller inn mtp service. Både på godt og vondt, men aller mest godt.
Det å møtes av noen som har yrkesstolthet og evt fagkunnskap om det de driver med er også noe helt annet enn å bli møtt av noen som opplever seg nedvurdert og som kanskje bare er kastet inn i en jobb uten å egentlig vite så mye om den.

Det Polyanna skriver om at man er mer prisgitt hverandre er noe jeg har merket forskjell på fra liten by til større by til liten bygd og så til tettsted. Mekanikeren jeg møter på bilverkstedet nå er ikke en tilfeldig person, men en jeg kjenner og som jeg har tillit til fra før Pga relasjoner. Når man har slike relasjoner er der verre om det kræsjer, men jeg synes i sum det er positivt. Godt likevel å ha litt alternativer om det skulle kræsje helt.

Det er riktig så hyggelig på min lokalbutikk også; midt i Oslo indre øst. Ikke så rart kanskje. Jeg er jo tross alt innom hver eneste dag (noen ganger flere ganger om dagen ... den ligger tross alt i underetasjen i huset vi bor i, så butikken fungerer som et ekstra kjøleskap). De småprater og tuller. Og de vet ALT om hva jeg spiser.

Det med Trondheim vs Oslo og andre byer har jeg tenkt litt på. Det virker som om det er en del kulturforskjell og at dette også gjenspeiles på måter det blir ytt service.

I min hjemby som er liten synes jeg servicekulturen er mer lik Oslo enn Trondheim. Det er farlig å generalisere, men tempoet virker roligere i Trøndelag enn lengre sør. Jeg tenkte at trege trøndere var en myte, men tror nå at det kan være noe i det. Det sier ikke noe om hvordan alle er, men kanskje det ligger kulturelle forskjeller?

Der jeg bodde før kunne vi bare senke ned en kurv med en lapp og få øl og potetgull og røyk på krita. Midt i midt i Oslo.

Jeg tenker det kan slå begge veier. Det er jo ikke så rart om man oppfatter servicen som god når det er noen man kjenner og man småprater litt mens man blir servert?

Nå: me-me-me
Vi (bøgda-ish) hadde et serveringssted der alle som kjente innehaveren mente det var SÅÅ koselig og SÅÅ god service, mens alle som ikke kjente innehaveren fra før mente det motsatte. Jeg har sjelden følt meg så lite velkommen et sted hvertfall, greit at det er kos at vennene dine er her, men fint om du gidder å servere andre også.

Tror ikke det hadde fungert i lengden i en storby. Det fungerte forsåvidt ikke på bøgda heller, de gikk konkurs tror jeg.

Guava skrev:

Det Polyanna skriver om at man er mer prisgitt hverandre er noe jeg har merket forskjell på fra liten by til større by til liten bygd og så til tettsted. Mekanikeren jeg møter på bilverkstedet nå er ikke en tilfeldig person, men en jeg kjenner og som jeg har tillit til fra før Pga relasjoner. Når man har slike relasjoner er der verre om det kræsjer, men jeg synes i sum det er positivt. Godt likevel å ha litt alternativer om det skulle kræsje helt.

Akkurat dette kan du ha rett i, men jeg opplever at det varierer innad i Oslo også, og i hvilket stadie i livet man er selv. Her vi bor er det enorm variasjon på utdannelse og yrker, sikkert mye større enn i mer homogene bydeler. Så jeg kan møte foreldre fra Hiawatas klasse bak kassa på Joker, som ansatt på SFO, på bilverkstedet, som skoleleder på en av de videregående skolene som kan være aktuelle, og jeg kan se dem i aktuelle TV-serier, på teaterscener og på konsertscener, jeg kan møte dem når vi trenger arkitekt osv. Før jeg fikk barn var dette nettverket mye mer homogent.

Ang. "hastighet"; så trodde jeg det var ganske godt dokumentert, at både snakketempo og annet går hurtigere i byer? Jeg merker hvertfall veldig stor forskjell når jeg besøker slekt på indre østlandet, det føles nesten som vi eksisterer i to paralelle tider, som ikke er helt samkjørt.

Jeg tror ikke kulturelle forskjeller er en myte når det gjelder sånne formmessige "ytre" ting. Man snakker roligere i Trondheim, høyere i Bergen og Ålesund, kvikkere i Nord-Norge, mykere og blidere på sørlandet.

Jeg reiste en gang rundt i Norge og snakket med folk i regionale kraftselskaper, fra nord til sør og fra øst til vest, og etter hvert ble det KOMISK hvordan møtedynamikken var HELT spot on på stereotypen, selv om man traff folk i samme type stilling i samme type selskap, med samme type tema på agendaen. Sunnmøringene var kjappe og fremoverlente og litt røffe i kantene, nordmøringene var mer tilbakelente og ettertenksomme, og møtet gikk langsommere, nordtrønderne enda mer av det samme, sørlendingene blide, men litt unnvikende, bergenserne høylytte, morsomme og litt verdensmestre...

Om man er vant til Oslo sentrums litt tjoff-tjoff, raske, "Hei!:)" "Hvakanjeghjelpedegmed!:)" "Takksalduha!:)" "Haenfindag!!:)" så liker man det og syns sikkert det er fint. Og kan sikkert reagere enten som Tallly, med eller som Nennes gjester med "å, så deilig og rolig og hyggelig!" på den roligere rytmen man gjerne opplever på mindre steder.

Polyanna på skobutikken i hjembygden er mer sånn:
- Hei, e da du, Polyanna so e heima?!
- Jah. Hei. E heima på ferie
- Jah
- Jah, kjekt, da
- Jah, du bur i Oslo, du no?
- Jah, stemme da, 20 år, no. 🙂
- Jah, seie du da, du
- Jah, jommen.
- Jaja
- Og dåke då, da går fint her?
- Jaja, da e no ved da gamla, veit du
- Og Å, kossen går da med hu?
- Jo, du, da går fint, bur i R. hu, og eldstemann har jo blitt store no
- Jah. Da har han vel
- Kjekt, da. Fint for bestemor!
- Jah, kjekt! Du. Eg sku sitt på nåke finsko til ho her jentå mi.
- Ja, ditta e jo di jenta, ja! Så store hu har blitt! E ikkje møkje like på morsfolket sitt, hu der?

osv.

Jentungen er helt over seg.

En sånn episode som det der, Polyanna er helt drepen om du er nummer to i køen bak. Seff er det hyggelig for den personen som blir gjenkjent og spurt ut om dåp og konfirmasjoner og hvem leverte maten, og oj så hyggelig og blædiblædiblæ, men det er virkelig utrolig dårlig service overfor den som står ett hakk lenger bak i køen og bare skal ha en pakke paracet (ja, jeg snakker om det apoteket i Son. ). Jeg virkelig hater når andre mennesker forhindrer meg i å være så effektiv som jeg ønsker å være.

Polyanna skrev:

Polyanna på skobutikken i hjembygden er mer sånn:
- Hei, e da du, Polyanna so e heima?!
- Jah. Hei. E heima på ferie
- Jah
- Jah, kjekt, da
- Jah, du bur i Oslo, du no?
- Jah, stemme da, 20 år, no. 🙂
- Jah, seie du da, du
- Jah, jommen.
- Jaja
- Og dåke då, da går fint her?
- Jaja, da e no ved da gamla, veit du
- Og Å, kossen går da med hu?
- Jo, du, da går fint, bur i R. hu, og eldstemann har jo blitt store no
- Jah. Da har han vel
- Kjekt, da. Fint for bestemor!
- Jah, kjekt! Du. Eg sku sitt på nåke finsko til ho her jentå mi.
- Ja, ditta e jo di jenta, ja! Så store hu har blitt! E ikkje møkje like på morsfolket sitt, hu der?

osv.

Jentungen er helt over seg.

Spot on.

Kanskje de syns det er viktigere for alle parter at det er hyggelig og nært, enn at det er effektivt?

Polyanna skrev:

Kanskje de syns det er viktigere for alle parter at det er hyggelig og nært, enn at det er effektivt?

Men det er jo ikke hyggelig og nært for alle parter. Bare dem som er inne i kjernen. Bare for dem som blir gjenkjent. Det er da ingen motsetning mellom hyggelig og effektiv.