Pannekaker

Dronningen:

Matglede er viktig for både trivsel her og nå og for et varig sunt forhold til mat.

Det betyr ikke at man gir barna akkurat det de liker aller best hver eneste dag, men at man utforsker nye smaker samtidig med at man sørger for at det står noe på bordet barna liker smaken på. Måltider skal være hyggelige og samlene.

Jeg var et sånt barn som ikke fikk noe som helst godteri hjemme, og joda: jeg raidet skapene hos naboer. Jeg tror på ufarliggjøring i stedet for at man skal være fanatisk i den ene eller den andre retningen.

Dronningen skrev:

Jeg har ikke helt tro på å dra det for langt andre veien. Der mat gjøres litt "problematisk", og der noe ikke er så greit. Ungene har noen sånne venner, og de er helt ram på om de kan få brus, godteri eller andre ting hos oss. Nesten litt desperate. De vet nok at vi ikke er så strenge som hjemme hos dem selv, og spør om ting selv om vi ikke har det eller tilbyr det. Og så har vi de som kommer der "sukker er gift" og "spiser du sukker blir du tjukk", som er foret med slike tanker, og som blir perplekse når man sier at litt er ikke farlig.

Jeg har dessuten barn som overhode ikke ville spise om de ikke likte maten. At de da skal kaste innpå en kjempekveldsmat, blir også feil i forhold til å fordele inntak i løpet av en dag. Å servere noe de pirker i, bare fordi det er sunt, ser jeg på som latterlig. En slags prinsippdemonstrasjon. Det går an å finne løsninger der alle blir sånn høveli fornøyd. Dessuten er det mange smaker man venner seg til når man blir eldre.

Vi har et vennepar som er litt sånn, og vi spiste ute sammen. De kjøpte en stor dyr tallerken med en asisatisk kylling og grønnsaksrett til sønnen. Vi kjente så klart lusa på gangen, og kjøpte en barnemeny med pølse og pommes frites til vår finspisende sønn på samme alder. Han storkoste seg, mens kompisen satt der og pirket. Vi går da ikke ut en sjelden gang og spiser, og betaler i dyre dommer for ting som skal bli kastet. Hva slags hygge er det? Nei alle 5 får det de liker best, og så tar vi vanlig mat på andre dager. Litt slack må vi ha. Ungene setter også pris på å bli respektert i slike settinger, på samme måte som jeg selv liker å bli respektert for hva jeg liker og ikke liker.

Ja, klart man skal ikke dra den for langt heller. Jeg prøver jo å alltid ha mat som sønnen min liker, samtidig som jeg ikke kommer til å servere pizza, pannekaker hver dag bare for å få han til å spise stor middag og liten kveldsmat :P

Jeg kan jo ikke si at jeg vet hvordan Vetle oppfører seg borte, men det virker ikke som han er manisk på noen som helst måte. Jeg får som regel høre at han er veldig høflig, de kommer ofte bort til meg etter bursdager og forteller at han er så rolig, snill og hjelper til. I tillegg så har jeg aldri hørt eller sett at han mesker seg med godis, men han er glad i det som alle andre. Han er jo "heldig" som har en pappa som er mer fristed enn meg som han er hos annenhver helg og endel i ferier, som gjør at jeg føler mer for å være streng. Vi også koser oss med vafler, kaker innimellom, lørdagsgodt, kinogodt osv, bare ikke store mengder. Og hadde det ikke vært så mye på sfo, venner osv, så hadde jeg jo heller ikke vært så streng som jeg er. Hadde ikke de servert pannekaker så ofte, hadde jo han fått det innimellom hjemme.

Vetle er sånn som ikke går på do før han tisser på seg, fordi han er mer opptatt av alt annet, sånn er han litt med mat også, derfor er inntaket mer om kvelden da å legge seg ikke er høydepunktet på dagen... :P Han kan spise lite om morgningen bare fordi han surrer bort tiden litt selvom han er super glad i den grøten og det er den han ønsker til frokost. Han er aktiv og i fin form, så tror han helt fint får i seg nok mat.

Enig i at man ikke skal tvinges til å spise mat man ikke liker, men man burde kunne kreve at man smaker en bit (ikke andres barn da, der burde man bare oppfordre på en hyggelig måte). Vi også spiser som regel ute på steder som sønnen min liker, men heller går ett sted han liker noe annet enn pølse... :P Så derfor går vi heller på sushi, kinaresturant, indisk eller lignende, så kan vi gå å spise andre rare steder når han ikke er med. 🙂

Jeg tenker jo mye på å prøve å holde balansen med å ikke dra den for langt, det blir jo alltid feil i alle sammenhenger - samme hvilken vei det går.

Zoë skrev:

Dronningen:

Matglede er viktig for både trivsel her og nå og for et varig sunt forhold til mat.

Det betyr ikke at man gir barna akkurat det de liker aller best hver eneste dag, men at man utforsker nye smaker samtidig med at man sørger for at det står noe på bordet barna liker smaken på. Måltider skal være hyggelige og samlene.

Vi spiller ofte spill sammen ved middagene, det er noe vi synes er veldig koselig. Virker som det er viktigere for Vetle enn maten. Også har vi kosekveld med både sunn og litt mindre sunn mat noen ganger. Det skal vi ha i kveld. Popper vel litt økologisk popkorn, og lager noe Vetle vil ha som kjernesunne vafler, toast med grovt brød eller lignende.

Nera skrev:

Jeg var et sånt barn som ikke fikk noe som helst godteri hjemme, og joda: jeg raidet skapene hos naboer. Jeg tror på ufarliggjøring i stedet for at man skal være fanatisk i den ene eller den andre retningen.

Det tror jeg er helt individuelt. Jeg har helt ulike erfaringer med det der, både hos meg selv, barna mine og andre barn og voksne. Jeg kjenner barn som raider unasett hvor mye tilgang de har hjemme, og jeg kjenner barn som ikke er interessert uansett.

Man kan dra en parallell til alkohol. Det er jo et faktum at ungdommer som får hjemme, også drikker mer ute. Mange ser ut til å¨være av motsatt oppfatning.

Hyacinth skrev:

Det tror jeg er helt individuelt. Jeg har helt ulike erfaringer med det der, både hos meg selv, barna mine og andre barn og voksne. Jeg kjenner barn som raider unasett hvor mye tilgang de har hjemme, og jeg kjenner barn som ikke er interessert uansett.

Man kan dra en parallell til alkohol. Det er jo et faktum at ungdommer som får hjemme, også drikker mer ute. Mange ser ut til å¨være av motsatt oppfatning.

Det er jeg enig i.

Jeg har vel en oftere oppfatning av at det er de som er vant til å få godis, kaker og slikt på hverdagene som også hopper opp på benken hos oss å spør om godteri når de kommer på besøk, spør om is ol, av vane.

Vetle spør sjelden i butikken om å få noe spesielt, mens på cafe så "krever" han en vaffel fordi han er vandt til å få det, samme med kino der får man en liten sjokolade eller popkorn. Mens han fint kan komme i butikken på lørdag og si at han vil ha kanelboller isetdet for sjokolade som lørdagsgodt.

Andres vaner på cafe er kanskje både brus og vaffel, men Vetle maser ikke på å få det samme.

Sist vi pantet enorme mengder med flasker, fordi vi får naboen sine, sa Vetle til kiwidama når det ble fult på båndet (han snakker alltid med folk) at det ikke var våre flasker for vi drikker ikke brus, så trodde hun ikke på det og sa, hehe... Man blir jo nesten uglesett om man ikke drikker brus, ganske sykt. Vetle fikk mye cash i lomma av andres brusdrikking da ihvertfall 🙂

Vi drikker ikke brus (barna fordi de virkelig ikke liker det og vi voksne fordi det ikke er sunt), og har aldri opplevd å bli hverken mistrodd eller uglesett av det.

Jeg drikker brus (ikke ungene da, hvis det ikke er noe spesiellt, det er forbeholdt mor. Jeg har sagt de kan gjøre som de vil når de blir 18 år) til hverdags og har opplevd å bli uglesett fordi jeg drikker brus. I nabolaget her er det bare stuerent med Farris tror jeg.

Polyanna skrev:

Vi drikker ikke brus (barna fordi de virkelig ikke liker det og vi voksne fordi det ikke er sunt), og har aldri opplevd å bli hverken mistrodd eller uglesett av det.

Samme her.

Jeg ble en gang uglesett mens jeg pantet et års spillkvelder verdt av brusflasker.
Av folk med like store hauger ølflasker, til og med.

Hvordan merker man at man blir uglesett?

Kasia, jeg tror at det da er lokalsamfunnet som samler seg i en sirkel rundt deg med hver sin ugle på skulderen?

Kasia skrev:

Hvordan merker man at man blir uglesett?

Det merker man. Det ser omtrent sånn ut:

Det var mer sånn i mitt tilfelle:

Sånn ser det ut når jeg er på tur med storesøsteren min (gjett hvilken jeg er):





(.... jeg elsker ugler. Dere skulle aldri ha sporet denne samtalen over på ugler, nå kommer jeg til å ødelegge hele greia.)

Min store skrekk er å bli kalt for ei burugle, (det er jo verre enn kjerring og hespetre på en gang... ) men hvordan ser de egentlig ut. Er det vanlig at ungler sitter i bur?
Alt man kan lure på på en fredag...

Hvis man IKKE får pannekaker til middag, kanskje man får disse til dessert:

Ved bildegoogling kom det opp litt forskjellig, men også bilde av dama til Northug. Da kan det vel ikke være så ille?

Jeg har visst aldri blitt uglesett.