Pannekaker

Zoë på hjemmebesøk:

Nip skrev:

Mente jo ikke at han skal lese kostholdsbøker, men prøve å få han til å bli nyskjerrig på ny og spennende mat. Fordi jeg tror det kunne gi han mye... ikke fordi jeg ønsker at han skal vite kaloriinnhold eller noe annet.

Det handler bare om at jeg ønsker han gode matvarer, måltidshygge (det er sjelden noe problem) og heller ikke noe problem å få han til å delta i planleggingen, han bestemmer gjerne middag innimellom, men forbehold om at jeg lager det og han får heller fullkornsmakaroni med ost og grønnsaker til kveldsmat enn middag da jeg ikke spiser pasta noe særlig.

Jeg tror forsåvidt det er fint å lære om hva som er bra for kroppen jeg, uten å ha en innviklet kostholdlære - det er fint med reklamen med disse fotballspillerne, har forklart Vetle at de som er på topp i fotball antagelig har en skikkelig streng kosthold og treningsplan, fordi ett sånt talent kommer ikke av seg selv, det krever enormt mye. Jeg liker å lære Vetle så mye som mulig jeg, samme om det handler om bil, kropp, engelsk eller hva det måtte være.

Det kan jo være greit å innse at det ofte vil være mismatch i hva vi foreldre ønsker å lære ungene og tror at de vil ha glede av, og hva de faktisk er interessert i og har glede av selv.

Mine gutter er av det slaget som nevnes over her. Jeg dør av skam, egentlig. De er heldigvis høflige nok til å si "Jeg er ikke sulten" heller enn å æsje seg, men det er sikkert andre foreldre som Tenker Sitt når de har så kresent besøk. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det annet enn å håpe på bedre tider. Vi har Prøvd Alt.

Zoë skrev:

Mine gutter er av det slaget som nevnes over her. Jeg dør av skam, egentlig. De er heldigvis høflige nok til å si "Jeg er ikke sulten" heller enn å æsje seg, men det er sikkert andre foreldre som Tenker Sitt når de har så kresent besøk. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det annet enn å håpe på bedre tider. Vi har Prøvd Alt.

Jeg var en sånn kresen skapning da jeg var liten og har som voksen en betydelig interesse for mat og kosthold. :trøster:

Jeg har også en kresen sønn, som lenge har tullet mye med maten og skapt oss mye hodebry. Jeg ville ikke at hvert måltid skulle bli en kamp, og har derfor innført at han får bestemme middag en gang i uken. Da blir det som regel pannekaker, pølser, grøt eller fiskepinner. Måltider skal ikke bare bestå av næring, men også familiesamhold. Jeg tror det i tillegg er sunt for psyken å få anledning til å spise seg ordentlig mett på noe man liker veldig godt i ny og ne, ikke bare presse vekk sulten med en liten mengde mat man egentlig ikke setter så pris på. Dealen er at vi spiser hans matvalg, og han må dermed også spise/smake på våre. Uansett hva vi serverer har vi grønnsaker på bordet, og da et utvalg vi vet han liker. I tillegg prøver jeg å velge "sunne" utgaver av pølser, kanskje hjemmelagede fiskepinner, og grøt med rosiner i, i stedet for med sukker på.

Jeg er ikke enig i at pannekaker er usunn mat jeg for min del.
Det er masse egg, det er ekstra lettmelk og det er mel eller fibra. Men med veldig mye egg så blir det ikke like mye mel. Oppå er det syltetøy, bacon eller sukker. Å drikke til er det vann. De to teskjeene sukker på to pannekaker er ikke nok til å gi noen noe kostholdsproblem. De er unger. De får heller løpe ut og fly sukkeret av seg igjen.

Dog ville jeg respektert det om en forelder tok kontakt med meg og ba meg la være å gi barnet noe av en eller annen noenlunde grei grunn. Medmindre jeg følte at jeg ble pålagt å stille med mat som krevde mer innsats enn jeg følte for eller noe i den duren. :lat:

Kasia skrev:

Det kan jo være greit å innse at det ofte vil være mismatch i hva vi foreldre ønsker å lære ungene og tror at de vil ha glede av, og hva de faktisk er interessert i og har glede av selv.

Det er mye som "må" læres uten at de egentlig kanskje ikke ønsker det, men vil se at de har glede av selv. Tror ikke Vetle da jeg startet med å ta på han skøyter egentlig ønsket å prøve mer enn den ene gangen, og det tok faktisk ett par år før han virkelig fikk glede av det, nå er han nok takknemlig for min tolmodighet til tross for hans manglende ved å ikke kunne med en gang.

Jeg tror også han vil sette pris på og gjør til dels det nå også at jeg lager all maten jeg gjør til han, og det er ikke sånn at vi har "kostholdtime" hjemme, men snakker om vanlige ting i hverdagen uten at det vil bli sett på som noe lære. Jeg har ikke noe tro på at det skal være noe negativt med det?

Også må han tilogmed være med på kjedelige ting, "jenteshopping" f.eks - men vi gjør det beste ut av det. Så i Trondheim storkorste han seg alikevel med sparkesykkel. Det hele handler jo ikke bare om han, men om oss som alle trenger sin plass i familien.

Jeg lager mye sære middager, men prøver å lage ting han liker godt til kveldsmat - innenfor en viss grense.

smilefjes skrev:

Jeg er ikke enig i at pannekaker er usunn mat jeg for min del.
Det er masse egg, det er ekstra lettmelk og det er mel eller fibra. Men med veldig mye egg så blir det ikke like mye mel. Oppå er det syltetøy, bacon eller sukker. Å drikke til er det vann. De to teskjeene sukker på to pannekaker er ikke nok til å gi noen noe kostholdsproblem. De er unger. De får heller løpe ut og fly sukkeret av seg igjen.

Dog ville jeg respektert det om en forelder tok kontakt med meg og ba meg la være å gi barnet noe av en eller annen noenlunde grei grunn. Medmindre jeg følte at jeg ble pålagt å stille med mat som krevde mer innsats enn jeg følte for eller noe i den duren. :lat:

Vetle har etter enda mer fokus på kosthold (også andre ting), blitt en mye "bedre" gutt, han sover bedre, er mindre trist og lei seg, mindre utbrudd av frustrasjon, ikke så mye trøtt eller syk osv. Jeg kan ikke si 100 prosent at de har med kosthold og gjøre men ser helt en klar sammenheng. Så selvom det ikke er allergi, så har det jo noe for seg å være så bevisst. Jeg selv har en enorm endring der ved at jeg har vært sykt mye dårlig og syk, og null energi - med kosthold og livstilsendring (selv fra å være vanlig sunn som alle andre) gjort enormt mye med meg - positivt. Heldigvis trenger ikke sønnen min like strengt regime som meg da. Kjæresten har også merket mye på kroppen med endring av kosthold og merker det veldig godt når han inntar for mye "junk" 🙂

Jeg tror ikke jeg ville pålagt eller krevd så veldig mye, men kanskje fortalt litt om hva det gjør med oss, og at Vetle har det litt bedre med mindre sukker, hvitt mel/pasta og slikt, han sover godt om natta, prøve å vinkle det den veien, at det ikke handler om dems feil, men om våres problemstillinger.

Tallulah skrev:

Jeg har også en kresen sønn, som lenge har tullet mye med maten og skapt oss mye hodebry. Jeg ville ikke at hvert måltid skulle bli en kamp, og har derfor innført at han får bestemme middag en gang i uken. Da blir det som regel pannekaker, pølser, grøt eller fiskepinner. Måltider skal ikke bare bestå av næring, men også familiesamhold. Jeg tror det i tillegg er sunt for psyken å få anledning til å spise seg ordentlig mett på noe man liker veldig godt i ny og ne, ikke bare presse vekk sulten med en liten mengde mat man egentlig ikke setter så pris på. Dealen er at vi spiser hans matvalg, og han må dermed også spise/smake på våre. Uansett hva vi serverer har vi grønnsaker på bordet, og da et utvalg vi vet han liker. I tillegg prøver jeg å velge "sunne" utgaver av pølser, kanskje hjemmelagede fiskepinner, og grøt med rosiner i, i stedet for med sukker på.

Ja, helt enig i det. Vi koser oss mye ved middagsbordet vi altså. Vetle får som sagt masse som han stapper seg mett på, jeg ser jo hvilke dager han ikke synes middagen var SÅ god, han spiser masse til kveldsmat istedet.

Tjorven skrev:

Vi lager nesten alltid næringsrik og riktig sammensatt mat. Men jeg må si at det er litt ekkelt når de små vennene som er på besøk sitter og priker i maten, og ikke blir mette på det som serveres. Særlig hvis de ikke vil ha brød heller (ungene mine får ikke tilbud om brødskiver hvis de ikke spiser middagen sin).

De ytterst få gangene vi serverer pannekaker, så er det nettopp på dager da vi har besøk. Da vil det kanskje fremstå som om vi spiser dette ofte for de som er på besøk, men sånn er det jo slett ikke. Og så er det sikkert flere som tenker som meg; at "alle spiser pannekaker, så da blir alle glade". Og jeg hadde blitt eitrande forbanna om noen hadde ment noe om vårt kosthold basert på at det ble servert pannekaker der en gang.

I misforstått FP-ånd så signerer jeg dette helhjertet.

Nip skrev:

Det er mye som "må" læres uten at de egentlig kanskje ikke ønsker det, men vil se at de har glede av selv. Tror ikke Vetle da jeg startet med å ta på han skøyter egentlig ønsket å prøve mer enn den ene gangen, og det tok faktisk ett par år før han virkelig fikk glede av det, nå er han nok takknemlig for min tolmodighet til tross for hans manglende ved å ikke kunne med en gang.

Jeg tror også han vil sette pris på og gjør til dels det nå også at jeg lager all maten jeg gjør til han, og det er ikke sånn at vi har "kostholdtime" hjemme, men snakker om vanlige ting i hverdagen uten at det vil bli sett på som noe lære. Jeg har ikke noe tro på at det skal være noe negativt med det?

Også må han tilogmed være med på kjedelige ting, "jenteshopping" f.eks - men vi gjør det beste ut av det. Så i Trondheim storkorste han seg alikevel med sparkesykkel. Det hele handler jo ikke bare om han, men om oss som alle trenger sin plass i familien.

Jeg lager mye sære middager, men prøver å lage ting han liker godt til kveldsmat - innenfor en viss grense.

Jeg syns det er ganske langt mellom det du skriver her og å forvente at en 7-åring skal ha mye interesse for kosthold som fagfelt. Mulig jeg misforsto det andre innlegget ditt.

Kasia skrev:

Jeg syns det er ganske langt mellom det du skriver her og å forvente at en 7-åring skal ha mye interesse for kosthold som fagfelt. Mulig jeg misforsto det andre innlegget ditt.

Mulig det kommer dårlig frem hva jeg mener.
Ønsker selvfølgelig ikke at han skal ha kosthold som fagfelt, men at han skal bli bedre på å smake og være nyskjerrig på mat, i tillegg til at jeg ikke ser noe i veien for å lære han mye om kropp, mat og trening, men det også går jo litt i hans tempo - selvom jeg helt klart prøver å lære han så mye som mulig, som med alt annet. (ikke at jeg er noen verdensmester i det, jeg kan ikke sinnsykt mye egentlig, men kosthold kan jeg endel om) - biler lærer han nok mer om av pappan sin, selvom jeg prøver. :P

Jeg mener også at kunnskapen generelt over burde vært ett hakk høyrere når det kommer til kropp og helse, det er vel noe skolen burde bidratt mer til. Her går endel av gymtimene (det litt som er) til data - ikke veldig heldig etter min mening.

Jeg tror det aller viktigste er å ha et avslappet forhold til kosthold og ernæring,- og å formidle dette til barna. Et overfokus og en nærmest tvangsmessig syn på sunnhet tror jeg bare kan være med på å gi et forvrengt syn på kropp, kosthold og livsstil som kan gi langt verre konsekvenser enn det å svelge noen kameler og innse at ting ikke alltid blir som man skulle ønske.
Å formidle matglede; den fine opplevelsen med å lage mat, å se på mat, å tilberede mat og faktisk fortstå hva som skjer i prosessen og å dele de gode smakene under et måltid tror jeg er det viktigste fokuset man kan ha.
Mine barn er nå store og jeg har som sagt alltid hatt et stort fokus på å lære de å like forskjellig mat, lage mat av rene råvarer osv, men i perioder er det likevel som om jeg skulle hatt et par byttinger her som har oppført seg stikk i strid med all fornuftig tankegang når det gjelder mat.
Det er ulike faser i utviklingen deres og paralellt med denne utviklingen kommer ytre påvikninger som venner, skole, trender o.l, og det som var populært for en måned siden himler de bare med øynene til.
Jeg har opplevd at den eldste gjorde sterk opposisjon mot mitt etablerte kosthold da hun flyttet ut, og levde på grandis, fine rundtsykker og mat jeg ikke helt klarer å "svelge". I dag har hun snudd helt om og er blitt en habil hjemmekokk som stadig ringer for å få mine oppskrifter på mat som er laget fra bunnen. Hun vil ha mammasmak på maten

Nip skrev:

Mulig det kommer dårlig frem hva jeg mener.
Ønsker selvfølgelig ikke at han skal ha kosthold som fagfelt, men at han skal bli bedre på å smake og være nyskjerrig på mat, i tillegg til at jeg ikke ser noe i veien for å lære han mye om kropp, mat og trening, men det også går jo litt i hans tempo - selvom jeg helt klart prøver å lære han så mye som mulig, som med alt annet. (ikke at jeg er noen verdensmester i det, jeg kan ikke sinnsykt mye egentlig, men kosthold kan jeg endel om) - biler lærer han nok mer om av pappan sin, selvom jeg prøver. :P

Jeg mener også at kunnskapen generelt over burde vært ett hakk høyrere når det kommer til kropp og helse, det er vel noe skolen burde bidratt mer til. Her går endel av gymtimene (det litt som er) til data - ikke veldig heldig etter min mening.

Ungen din er 7 år? Driver du med læring av trening til han?

Hvis du vil endre maten de har på SFO, hvorfor ikke ta kontakt med de?

Vi lærer sønnen vår om det aller meste, vi altså - jeg ser ikke noen grunn til å ikke forklare ting om kosthold og fysiologi eller hva det måtte være man selv har kunnskaper om og/eller barnet er interessert i (vi har selv fortalt i det vide og det brede om kjernereaktorer, valgordninger, irrasjonale tall, grammatikk og bibelhistorie ved middagsbordet). Men jeg ville vært litt tilbakeholden med å, tja, trekke inn denne kunnskapen i dagliglivet og fokusere veldig på hvordan barnet bør spise eller forholde seg. Det er mye viktigere å lære å ha det hyggelig rundt bordet og å være sosial og å ha det gøy enn det er å ha et rigid kostholdsregime og tenke fokusert på den mest optimale treningsformen, og jeg synes ikke barn først og fremst skal lære å fokusere på sunnhet. Selv om de altså gjerne kan lære noe om teorien bak, på et rent teoretisk "artig å vite"-nivå. (Litt som at jeg godt kan forklare Poden om hvordan muskler virker og om hvordan kroppen forbrenner, bruker og lagrer energi, men ikke vil sette ham i sving med målrettet styrketrening eller gjøre ham opphengt i om folk er tynne eller tykke.)

Jeg forteller også sønnen min på seks viktigheten av å holde seg i form, og at det er morsommere med en kropp som får til mye av det man vil, i stedet for å få vondt f.eks. Jeg regner med at det er noe slikt Nip mener, ikke at hun bedriver østeuropeisk treningsregime.

Nip skrev:

Mulig det kommer dårlig frem hva jeg mener.
Ønsker selvfølgelig ikke at han skal ha kosthold som fagfelt, men at han skal bli bedre på å smake og være nyskjerrig på mat, i tillegg til at jeg ikke ser noe i veien for å lære han mye om kropp, mat og trening, men det også går jo litt i hans tempo - selvom jeg helt klart prøver å lære han så mye som mulig, som med alt annet. (ikke at jeg er noen verdensmester i det, jeg kan ikke sinnsykt mye egentlig, men kosthold kan jeg endel om) - biler lærer han nok mer om av pappan sin, selvom jeg prøver. :P

Jeg mener også at kunnskapen generelt over burde vært ett hakk høyrere når det kommer til kropp og helse, det er vel noe skolen burde bidratt mer til. Her går endel av gymtimene (det litt som er) til data - ikke veldig heldig etter min mening.

Det går an å ha et førsteklasses kosthold til sine barn uten å forkynne kostholdsfilosofi for dem.

Hos oss serveres velsmakende, sunn mat til de aller fleste måltider. Ungene spiser sunt fordi den sunne maten er den som tilbys, og fordi den smaker godt. De trenger ikke vite at det er sunnere for dem å spise laksefilet og kyllingbryst, enn fiskepinner og grandiosa, når det er det første som blir servert og ikke det siste.

De savner heller ikke brød med nugatti på turmaten, når det som er i matboksen er hjemmelagede kjøttkaker.

De vet godt at vi ikke kan ha is til dessert hver dag, for det er ikke sunt. De vet også at kroppen ikke har godt av for mye søtsaker og at den trenger variert mat for å kunne vokse seg stor og sterk. Derimot har jeg aldri lagt noen vekt på å informere dem om at pannekaker er mindre sunt enn wok. Vi bare serverer dem wok mye oftere.

Og jeg er en enkel sjel: jeg synes det er uendelig mye viktigere at datteren min har mange venner som hun omgås på daglig basis enn at hun spiser sunt til alle måltider. Jeg gleder meg stort over at hun ofte spiser hos venner flere ganger i uka; det er mye mer givende for henne enn at hun spiser mat med det rette næringsinnholdet hver eneste dag.

For øvrig har vi så ofte venner av Frøkna på middag at det er uaktuelt å tilpasse menyen etter dem. Her får alle det som blir servert, enten det er wok, blomkålsuppe eller laksefilet. Det er svært, svært sjelden noen klager eller ikke spiser maten sin også. Jeg er usikker på om det skyldes Teomannen gode evner som kokk eller at vi er generelt heldige med Frøknas store omgangskrets. Jeg velger å ikke tro at det er mine tante Sofie-tendenser som ligger til grunn.

Ine skrev:

Ungen din er 7 år? Driver du med læring av trening til han?

Hvis du vil endre maten de har på SFO, hvorfor ikke ta kontakt med de?

Ja, på ett visst plan gjør jeg det. Ikke i form av blod, svette og tårer, men jeg prøver å holde han i aktivitet, forteller han om hvordan kroppen fungerer når han snakker om de proffe fotballspillerne og hva som skal til for det, også har jeg måtte fortelle han endel om hvorfor jeg trener og han ikke trenger å tenke på det, han har nok med lek og moro, fotball og andre aktiviteter, selvom han får lov å jogge litt på tredemølla bare fordi han har lyst (i de 5 min han synes det er gøy)

Jeg har som sagt tatt det opp med skolen at jeg synes det var veldig synd at Vetle ikke kunne spise noen usle cashewnøtter på skolen for å få i seg sunt fett (til tross for at de var saltet, vi bruker svært lite salt i maten ellers så det er svært ubetydelig), men det er regelen de har satt og etter det har ikke Vetle spist nøtter mer 😡 MENS jeg da i samme slengen fortalte hvor synd dette var iform av at han alltid har med grønt, grovt brød - gjerne hjemmebakt osv, mens jeg observerer og hører fra Vetle hva andre har i sine matbokser som er veldig mye mer "sjokkerende" enn nøtter med salt, det handler om små mengder.
Jeg har også følt for å si ifra på SFO med at de har utrolig mange kosedager + belønning alltid er kakao, kaker, kjeks osv, synes det er synd å belønne barn med godis egentlig, de burde jo hjelpe til fordi det er gøy eller fordi de må bidra, ikke for å få kjeks. Men jeg har ikke snakket noe skikkelig med dem, tenkte se ann til etter foreldremøte om de kommer til å ta det opp eller ei, kanskje høre i forkant om de skal det og evetuelt hva.

Teofelia skrev:

Det går an å ha et førsteklasses kosthold til sine barn uten å forkynne kostholdsfilosofi for dem.

Hos oss serveres velsmakende, sunn mat til de aller fleste måltider. Ungene spiser sunt fordi den sunne maten er den som tilbys, og fordi den smaker godt. De trenger ikke vite at det er sunnere for dem å spise laksefilet og kyllingbryst, enn fiskepinner og grandiosa, når det er det første som blir servert og ikke det siste.

De savner heller ikke brød med nugatti på turmaten, når det som er i matboksen er hjemmelagede kjøttkaker.

De vet godt at vi ikke kan ha is til dessert hver dag, for det er ikke sunt. De vet også at kroppen ikke har godt av for mye søtsaker og at den trenger variert mat for å kunne vokse seg stor og sterk. Derimot har jeg aldri lagt noen vekt på å informere dem om at pannekaker er mindre sunt enn wok. Vi bare serverer dem wok mye oftere.

Og jeg er en enkel sjel: jeg synes det er uendelig mye viktigere at datteren min har mange venner som hun omgås på daglig basis enn at hun spiser sunt til alle måltider. Jeg gleder meg stort over at hun ofte spiser hos venner flere ganger i uka; det er mye mer givende for henne enn at hun spiser mat med det rette næringsinnholdet hver eneste dag.

For øvrig har vi så ofte venner av Frøkna på middag at det er uaktuelt å tilpasse menyen etter dem. Her får alle det som blir servert, enten det er wok, blomkålsuppe eller laksefilet. Det er svært, svært sjelden noen klager eller ikke spiser maten sin også. Jeg er usikker på om det skyldes Teomannen gode evner som kokk eller at vi er generelt heldige med Frøknas store omgangskrets. Jeg velger å ikke tro at det er mine tante Sofie-tendenser som ligger til grunn.

Jeg er enig i alt du sier.

Jeg har måttet gjort store endringer i kostholdet mitt for å synes det er sunt, Vetle har forsåvidt aldri likt fiskepinner, men siden jeg har kuttet ut posemat og diverse fordi jeg selv har skjønt at det ikke er så sunt som jeg trodde, så har jeg også måttet forklare han det, forklare han hvorfor endringene.

Mulig jeg er uheldig eller elendig til å lage mat, men her er så og si alle barna rimelig kresne. Tomatsuppe skal smake posesuppe, tilogmed "tomatgryten" madagaskar ble hel bom, det var jo ikke suppe, men gryte. Tacokjøttet kan ikke ha løk i seg, ingen liker noe annet enn mais av salat, lefsene er jo selvfølgelig ofte for grove (heldigvis ikke alle som klager på det).
Eple skal ikke ha skal på seg, de fleste liker ikke melon - ofte vet de ikke hva det er heller så sant det ikke er vannmelon. Og om en liker appelsin, så neste besøk gjør det ikke. potetstappe med søtpotet gidder de ikke smake på som regel.
Kan fortsette i det uendelige. og vi har hatt med ganske mange forskjellige barn hjem disse årene...


Jeg tar gjerne imot forslag til sunn og god mat som kan lages til barn. Jeg må si jeg synes det er drit vanskelig og i tillegg er det ofte det blir planlagt i kort tid og da vanskelig å skulle endre menyen... De får alltid oppskjært frukt så de kan fylle de små magene sine om maten ikke faller i smak, men ofte er ikke frukten bra nok selv med 3 valgmuligheter.. Jeg er verken streng eller sint mot de og oppfordrer de til å smake, noen er flinke der heldigvis, men smaksprøvene er små 🙂

Tallulah skrev:

Jeg forteller også sønnen min på seks viktigheten av å holde seg i form, og at det er morsommere med en kropp som får til mye av det man vil, i stedet for å få vondt f.eks. Jeg regner med at det er noe slikt Nip mener, ikke at hun bedriver østeuropeisk treningsregime.

hehe... sønnen min er ingen bodybuilder med proteinshakes nei 😛

Egentlig svært normal og tror ikke på langt nær han er noe overaktiv person i forhold til normalen, skulle ønske han var enda mer aktiv jeg egentlig, så jeg har vært med mye på skøytebanen i vinter for å holde ett fint aktivitetsnivå for han, uten at jeg har med stoppeklokke og pusher han, vi leker og har "kamp" fordi han synes det er gøy (så blir mor glad fordi han blir svett og er aktiv) 🙂