Pannekaker

Jeg skjønner det er en stund siden jeg hadde unger i hus. Det hendte også da (på 90-tallet) at ungene ble med hverandre hjem på middagsbesøk, men ikke særlig ofte. Når det skjedde så fikk de servert den middagen vi i utgangspunktet hadde planlagt som fisk, pasta, kylling etc. Vanlige middager altså, ingenting ekstra barnevennlig. Det falt meg ikke inn at gjesten, eller egne barn for den saks skyld, skulle velge menyen. Bortsett fra at jeg valgte bort en del hvis snuppa skulle ha besøk av sin muslimske venninne. Kan ikke huske at noen ikke spiste, men hadde de ikke likt maten hadde de fått ei brødskive med valgfritt pålegg.

Jeg hadde tatt det heeelt med ro om noen ga ungene mine pannekaker et par ganger i uka. Selv med en bannende forelder i nærheten.

Det kan jo være, men jeg aksepterer at det er kun våre hverdagsvaner jeg har innflytelse på. Vi må lære våre barn hva som er rt sunt og balansert kosthold. Det er faktisk opp til naboen selv on h*n er opptatt av det eller ikke. Vi velger alle våre kampsaker og jeg får litt emmen smak i munnen av det jeg oppfatter som en se-ned-på-holdning fra deg.

Forresten så har vi middagsplan og siden viker vi sjelden fra, derfor er det ikke noe tema hva gjesten vil ha. De aller fleste barn spiser det de får servert er min erfaring.

Tallulah skrev:

Jeg syns det er direkte frekt å legge seg opp i hva andre serverer i sine hjem. Er du ikke fornøyd får barnet ditt spise hjemme, og heller dra til kompiser etterpå.

Vi serverer ofte pannekaker når vi har gjester, fordi det er det de ber om. Vi har aldri pannekaker ellers, og scorer temmelig høyt på matlagingskunnskapene.

Bortsett fra at vi har pannekaker hver uke, da, laget med masse egg, fibramel og gjerne ekstra fiber, servert med bacon og bær, ikke syltetøy. Jeg anser det for en sunn middag.

Nip skrev:

Det jeg blir mest overassket over er jo at det virker som mange her inne sier "fyr løs" og synes det er greit å le av andre fordi de ønsker sunnhet?
Ikke rart barna våre ler av alt som er anderledes og det skapes mye mobbing om du ikke er som dem.

Jeg leser tydelig ikke det samme som deg, Nip. Jeg ser ingen som ler av andre her fordi man ønsker sunnhet?

Jeg tror de aller fleste her inne er enig med deg på mange punkter, men det oppleves som om du ønsker å begrense din sønns sosiale aktiviteter for å holde på en sunn livsstil. Jeg tror det er der folk reagerer, det var ihvertfall det som trigget meg.

LilleBulla skrev:

Bortsett fra at vi har pannekaker hver uke, da, laget med masse egg, fibramel og gjerne ekstra fiber, servert med bacon og bær, ikke syltetøy. Jeg anser det for en sunn middag.

Da blir det helt klart noe annet. 🙂

Jeg prøvde som sagt å servere med syltetøy sist. Vetle måtte spise en posjon suppe først, men ville ikke tvinge kameratene til det. Vetle får tydligvis mest sukker på borte hos kamerater, og han ene "likte ikke" uten sukker, så de fikk det på. Jeg liker ikke å ta så mye diskusjoner med kamerater på besøk, så om vi skal ha pannekaker en annen gang får jeg gjøre rede for at han tar bær på, bacon er han veldig glad i da.

Kan jeg få oppskrift av deg?
Jeg heller har jo ingen problemer med pannekaker i seg selv, det er når de er laget på hvetemel og sukker jeg sliter, og at tomatsuppen er på pose og dessert er skolebrød :P

Mikkeline skrev:

Jeg leser tydelig ikke det samme som deg, Nip. Jeg ser ingen som ler av andre her fordi man ønsker sunnhet?

Jeg tror de aller fleste her inne er enig med deg på mange punkter, men det oppleves som om du ønsker å begrense din sønns sosiale aktiviteter for å holde på en sunn livsstil. Jeg tror det er der folk reagerer, det var ihvertfall det som trigget meg.

Neida, jeg som sagt ønsker jo ikke å måtte være så "streng" at jeg må nekte han å være med andre, samtidig som jeg kan påvirke litt hvem han er med utifra flere faktorer. Vetle blir gjerne med til alle i klassen og jeg ønsker jo da å finne noen som passer på at barna får bra mat, lar barna leke og ikke sitte foran skjermen hele dagen. Ikke fordi det spiller noen rolle en gang i blandt, men det blir jo ett grunnlag for hvem han skal leke med videre. Det jeg synes er synd at man ikke kunne hatt litt mer felles forståelse for dette og synes det er en fin ting å ta opp på foreldremøte, det er jo alt blitt latterliggjort i tråden. Det er vel også blitt skrevet noe i duren av om jeg ønsker at Vetle skal bli ledd av pga min sunnhet tidligere i tråden.


Jeg skulle gjerne funnet en god måte å kunne si ifra om faktisk at jeg ikke ønsker at min sønn spiser godteri og kaker midt i uka, brus og saft, men har ikke fått meg til å gjøre det heller.. forslag tas imot med takk.

Vi er veldig sosiale, jeg prøver å la Vetle få ha med mye kamerater hjem, så serverer jeg alltid frukt og prøver å få de til å leke mest mulig, helst ute om været er greit, uten å være sur og kjip.

Nip - her inne er det mange som er i overkant opptatt av kosthold. Det har du kanskje rukket å oppdage selv også? vi har lange tråder med sunne, hjemmelagde oppskrifter og prøver å inspirere hverandre til å lage mat av gode råvarer.

Det er ord som "middelmådig", "slemt" etc om de som er så greie å ta i mot sønnen din hjemme hos seg selv som gjør at folk blir provoserte.

Du gir sønnen din:

-Frokost
-Lunsj
-Kveldsmat (om dere pleier å ha det - du har ihvertfall kontroll på kveldsmåltidet)

Det er tre, solide måltider hver eneste dag. I tillegg spiser han vel også temmelig ofte midag hjemme? Og helgene har du også full kontroll på.

Da ser du at du har hovedvekt av ansvaret for maten hans, og om du propper disse måltidene fulle av næringsrik mat synes jeg du skal senke skuldrene og senke pekefingeren du retter mot kameraters foreldre.

Det er heller ingen umulighet å sende med mat til SFO-måltidet. det er gjerne ikke så spektakulært, og sønnen din vil sikkert bli glad for å kunne erstatte det med noe mer spennende du har puttet i en boks.

Å ase seg opp over at omverdenen kommer til kort er sjelden særlig konstruktivt. Bidra til påvirkning der du kan (f.eks SFO) og ellers rett fokusen din mot egen matglede og entusiasme og kos deg med å tilberede gode måltider til sønnen din.

Jeg er som deg egentlig, Nip. Jeg forfekter god og sunn mat, rene råvarer og laget fra bunnen. Jeg innser likevel at det jeg kan gjøre er å påvirke kostvanene i eget hus, samt å gi ungene mine kunnskap om hvorfor vi velger det vi velger, samt å gi tryggeht og selvtillit til at de faktisk skal står godt i det å kanskje ha et annerledes kosthold enn mange av sine venner.
Det jeg innser at jeg ikke kan er å diktere hva andre mennesker skal servere i hjemmene eller matpakkene sine. Jeg legger ikke ansvaret for mitt barns kosthold på noen andre enn meg selv.
Å ta opp kosthold på en generell basis i barnehage/skole/sfo sine foreldremøter er en bra ting, men det bør kanskje heller komme som et fint og inspirerende foredrag enn en diskusjon blant foreldrene.
Ulike mennesker har ulik oppfatning om hva som er sunt eller bra, man har ulike tilstander som krever tilpassninger i kostholdet, så å sitte å diskutere tror jeg vil avstedkomme mye negativitet.

Zoë skrev:

Nip - her inne er det mange som er i overkant opptatt av kosthold. Det har du kanskje rukket å oppdage selv også? vi har lange tråder med sunne, hjemmelagde oppskrifter og prøver å inspirere hverandre til å lage mat av gode råvarer.

Det er ord som "middelmådig", "slemt" etc om de som er så greie å ta i mot sønnen din hjemme hos seg selv som gjør at folk blir provoserte.

Du gir sønnen din:

-Frokost
-Lunsj
-Kveldsmat (om dere pleier å ha det - du har ihvertfall kontroll på kveldsmåltidet)

Det er tre, solide måltider hver eneste dag. I tillegg spiser han vel også temmelig ofte midag hjemme? Og helgene har du også full kontroll på.

Da ser du at du har hovedvekt av ansvaret for maten hans, og om du propper disse måltidene fulle av næringsrik mat synes jeg du skal senke skuldrene og senke pekefingeren du retter mot kameraters foreldre.

Det er heller ingen umulighet å sende med mat til SFO-måltidet. det er gjerne ikke så spektakulært, og sønnen din vil sikkert bli glad for å kunne erstatte det med noe mer spennende du har puttet i en boks.

Å ase seg opp over at omverdenen kommer til kort er sjelden særlig konstruktivt. Bidra til påvirkning der du kan (f.eks SFO) og ellers rett fokusen din mot egen matglede og entusiasme og kos deg med å tilberede gode måltider til sønnen din.

Vetle er veldig glad i den "vanlige" maten som serveres, han er jo ikke stor fan av at jeg lager så mye forskjellig og sunn mat og liker ikke å være med på det, så jeg tar små steg med han. Da han ble født kunne jeg jo ikke lage noe og han hadde melk og eggeallergi - vi spiste veldig kjedelig og mye det samme, men greit med mat laget fra bunnen av.

Jeg styrer frokost. stort sett middag og endel kvelds. Pappa som nabo som Vetle elsker å løpe over til, gjerne til kveldsmat, der også har jeg måttet si ifra om at jeg synes det er koselig at Vetle drar dit, men at jeg vil han skal ha "skikkelig mat" og må også begrense litt at han drar dit da vi ikke deler helt hva som er sunt og ikke. Jeg kan heldigvis sende med kveldsmaten over dit.

Det er jo ikke sånn at jeg ikke er takknemlig for at andre tar han med til seg, det er jo sånn at jeg gjør jo det samme for deres barn.

Vetle ville helt klart ikke ønsket at jeg sendte med SFO mat til han, de er også flinke å har salatbar der, men det hjelper jo ikke når man får forsyne seg med det man vil :P annenhver helg har jeg også styr på, de han er borte er som Vetle sier "Da er det lørdag hver dag"

Jeg synes nå også det er utrolig vanskelig å skulle proppe alle disse måltidene fulle av næring for å "ta igjen det tapte", men jeg gjør så godt jeg kan, men det er rimelig slitsomt desverre. En kamp man er dømt til å tape som kjæresten min sier, men jeg gir ikke opp...

Lunsjen også styrer jeg jo hva han skal ha med, men han vil helst være som alle andre, det er jo så enormt viktig for å ikke skille seg ut, da blir man jo ertet. Så det blir jo ofte brødskiver med litt frukt/grønt - men det spiser han jo ikke opp alltid 😛 (jeg kan jo komme i lunsjen å passe på at han spiser opp maten sin, det hadde sikkert vært poppis)

Jeg tror Nip har rett i at det er mange barn som spiser mye usunn mat, og jeg mener også at både SFO-mat, matkultur på skoleturer og den greia med at så mange serverer pølser eller pannekaker hver gang det er andre barn på middagsbesøk er ting vi har snakket om før, i gode diskusjoner der mange har vært på den samme siden Nip synes å være på her. Jeg mistenker at hovedgrunnen til at "alle" er uenige med Nip i denne tråden er at hun (selv om hun også nevner det større komplekset) fokuserer på ett eneste, veldig konkret eksempel - det at sønnen hennes får pannekaker to ganger i uken hos kamerater - og lurer på hva hun skal gjøre med dette. For enten man føler seg personlig kritisert (fordi man selv gjerne serverer det gjestene ber om) eller man bare synes det er uhøflig å klage på bevertningen når man er borte, så høres det veldig krisemaksimerende og steilt ut å si at man opplever disse pannekakene som et stort problem som man virkelig bør gjøre noe med. Det er jeg jo enig i. (Jeg serverer jevnt over burgere eller pasta til besøkende kamerater selv. )

Men det som Nip har sagt i løpet av tråden, om ensidighet i hva man serverer barn, både privat og i barnehage/skole, dreier seg jo om en mye større og mer sammensatt situasjon, og hvis man hever blikket litt vekk fra den tonen man opplever i HI, så synes jeg det er overraskende om ikke ganske mange i bunn og grunn er enig i mye av det hun sier. (Med mulig unntak av at hun bør gjøre noe med serveringen sønnen får hos kameratene.) Jeg reagerte på den samme tonen selv, men jeg synes tråden har blitt preget av unødvendig krass kritikk, og at det er mange andre enn Nip som godt kunne prøve å gjøre noe med tonen sin. Særlig fordi det blir så veldig mange mot én her.

Mange sier jo nettopp at de er enig i at fokus på sunn mat er viktig.

Man følger jo gjerne utgangspunktet i en tråd når man svarer, og når HI selv tar utgangspunkt i pannekakemiddagene hos kamerater, så er det naturlig at den er der fokuset i svarene ligger også?

Når har tråden dreiet over i et mer generelt fokus, og det er langt mer konstruktivt synes jeg også.

Jeg lager forskjellig mat til venner som er med hjem. Jeg lagde fiskegrateng sist, og alt ble spist opp, gitt. Jeg er enig med Nip i at litt variasjon hvis kompiser er med hjem ofte, er å foretrekke, men jeg er ikke enig i det andre hun sier om oververkt og kresne barn.

Nextlife skrev:

Jeg er som deg egentlig, Nip. Jeg forfekter god og sunn mat, rene råvarer og laget fra bunnen. Jeg innser likevel at det jeg kan gjøre er å påvirke kostvanene i eget hus, samt å gi ungene mine kunnskap om hvorfor vi velger det vi velger, samt å gi tryggeht og selvtillit til at de faktisk skal står godt i det å kanskje ha et annerledes kosthold enn mange av sine venner.
Det jeg innser at jeg ikke kan er å diktere hva andre mennesker skal servere i hjemmene eller matpakkene sine. Jeg legger ikke ansvaret for mitt barns kosthold på noen andre enn meg selv.
Å ta opp kosthold på en generell basis i barnehage/skole/sfo sine foreldremøter er en bra ting, men det bør kanskje heller komme som et fint og inspirerende foredrag enn en diskusjon blant foreldrene.
Ulike mennesker har ulik oppfatning om hva som er sunt eller bra, man har ulike tilstander som krever tilpassninger i kostholdet, så å sitte å diskutere tror jeg vil avstedkomme mye negativitet.

Ja, jeg jobber for å få Vetle til å være mer selvstendig der, jeg synes det riktignok er utrolig vanskelig å få han med på å skjønne at all denne måten jeg lager er veldig bra for kroppen hans, han hører hva jeg sier, men bryr seg ikke så mye om det.
Hvordan får man egentlig en 7-åring til å skjønne det mer at om man bare tørr og prøve mer, så kanskje han faktisk tilogmed liker maten. Jeg har jo lest bøker som kjernesunn familie, superfood osv der det virker som barna er blitt med på konseptet (jeg kjører ikke så hard stil i det hele tatt) - Vetle er virkelig ikke på bølgelengde der.

Med å ta det opp på foreldremøte, så hadde ikke jeg planlagt å si noe som helst egentlig. Jeg skjønner jo at det ikke ville vært en bra ting å stille opp å si. "Alle dere serverer dårlig mat, jeg serverer bra for jeg er best" - jeg mener jo ikke det, jeg tror også at jeg faktisk har mer fokus på dette enn mange og kanksje er flinkere enn mange på det punktet, jeg har sikkert mange andre svakheter og håper at det også blir tatt opp med meg om noen synes jeg kan forbedre med på noen punkter. Sammenhet i skolesammenheng er jo veldig viktig.
Jeg har jo også en ting jeg ikke vet om jeg burde ta opp eller ei, V.pappa fikk ihvertfall en kraftig dose kjeft av meg da han nettopp har kjøpt mobil til Vetle. Vetle er da nummer 3 i klassen, jeg hater at det er sånn - det skaper ett press på foreldrene og jeg er helt sikker på at flere av barna har sagt dette hjemme, og foreldrene ergrer seg over at Vetle har fått det og synes det er tidlig (jeg ønsker ikke å ha det på min kappe og synes det faktisk er drit flaut, fordi jeg egentlig er så streng og prøver å tenke over slike valg hvrdan det også påvirker hele klassen).

Nip skrev:

Ja, jeg jobber for å få Vetle til å være mer selvstendig der, jeg synes det riktignok er utrolig vanskelig å få han med på å skjønne at all denne måten jeg lager er veldig bra for kroppen hans, han hører hva jeg sier, men bryr seg ikke så mye om det.
Hvordan får man egentlig en 7-åring til å skjønne det mer at om man bare tørr og prøve mer, så kanskje han faktisk tilogmed liker maten. Jeg har jo lest bøker som kjernesunn familie, superfood osv der det virker som barna er blitt med på konseptet (jeg kjører ikke så hard stil i det hele tatt) - Vetle er virkelig ikke på bølgelengde der.

Med å ta det opp på foreldremøte, så hadde ikke jeg planlagt å si noe som helst egentlig. Jeg skjønner jo at det ikke ville vært en bra ting å stille opp å si. "Alle dere serverer dårlig mat, jeg serverer bra for jeg er best" - jeg mener jo ikke det, jeg tror også at jeg faktisk har mer fokus på dette enn mange og kanksje er flinkere enn mange på det punktet, jeg har sikkert mange andre svakheter og håper at det også blir tatt opp med meg om noen synes jeg kan forbedre med på noen punkter. Sammenhet i skolesammenheng er jo veldig viktig.
Jeg har jo også en ting jeg ikke vet om jeg burde ta opp eller ei, V.pappa fikk ihvertfall en kraftig dose kjeft av meg da han nettopp har kjøpt mobil til Vetle. Vetle er da nummer 3 i klassen, jeg hater at det er sånn - det skaper ett press på foreldrene og jeg er helt sikker på at flere av barna har sagt dette hjemme, og foreldrene ergrer seg over at Vetle har fått det og synes det er tidlig (jeg ønsker ikke å ha det på min kappe og synes det faktisk er drit flaut, fordi jeg egentlig er så streng og prøver å tenke over slike valg hvrdan det også påvirker hele klassen).

Dette har jo nylig vært diskutert i en tråd her. Jeg tenker at du ikke skal trenge å forklare eller unnskylde at Vetle sin far har gitt han mobiltelefon. Andre foreldre får ta ansvar for hvordan de selv velger å gjøre dette.

Når det gjelder å påvirke barna til å bli mindre kresen, mer tolerant osv tror jeg det finnes to forskjellige typer barn. De som som er tilbakeholden og de som er nyskjerrig eller velvillig. Dette har også vært diskutert her inne og konklusjonen min er i alle fall at utover det å tilby nye ting og ikke tvinger, og å vente på at den dagen der de spiser alt som tilbys med liv og lyst engang kommer.

Jeg skjønner godt maktesløsheten man kan føle mot dårlig mat. Forskjellen er at jeg velger å ta den kampen der jeg faktisk kan ta den, i eget hjem, og i forhold til det de får servert på skole og i barnehagen.

Det går fint an å ta opp kosthold på skolen, men kanskje ikke fokusere så veldig på hva man syns andre burde gjøre hjemme, men heller få på plass kostholdsendringer i matpakker og hva SFO serverer. Jeg har også vært fortvilet over at barnehagen kun serverte halv- og helfabrikata, for jeg ønsker ikke at sønnen min spiser slikt hver dag. SFO er hakket bedre, men mye kunne væørt gjort der også.

Nip, du sier selv at du ikke ønsker å krangle så mye med sønnen din sine venner når de er på besøk hos deg, har det ikke slått deg at de andre foreldrene kanskje føler det samme? Og at sønnen din ser sitt snitt til å "ikke like" syltetøy når han er borte, om han øyner en mulighet for sukker?

Pannekakene hos oss er laget med 70 % grovt mel, masse egg (ett egg per pers + ett til), ofte med revet gulrot i røra, og vi serverer med bær/syltetøy, gul- og brunost og kanskje middagsrester som kjøttdeig osv. I tilelgg står det alltid et lite utvalg grønnsaker på bordet. Hvis barn hos oss sier at de ikke liker pannekaker uten sukker, så får de en brødskive i stedet. Man trenger ikke gå helt på akkord med spisevaner, selv om noen barn er kresne.

Vi serverer heller ikke brus annet enn i bursdager, og hadde sønnen min vært et sted flere ganger i uka og dette ble servert hver gang, så hadde jeg nok innskrenket akkurat det besøket, og heller latt ham dra på tidspunkt det ikke ble servert søtsaker.

Apple skrev:

Det er vel et ønske om å gjøre besøket hyggelig og servere noe alle liker.

Det tenker jeg også, og jeg anser det som null problem.

Er man kresen fordi man vil ha sukker og ikke syltetøy på pannekakene?
Poden spiser ikke syltetøy derfor får han sukker på pannekakene han spiser en gang eller 2 i halvåret. Jeg hadde blitt trist om han kom hjem og sa han ikke fikk pannekaker fordi han ikke ville ha syltetøy eller bær på.

Minni skrev:

Er man kresen fordi man vil ha sukker og ikke syltetøy på pannekakene?
Poden spiser ikke syltetøy derfor får han sukker på pannekakene han spiser en gang eller 2 i halvåret. Jeg hadde blitt trist om han kom hjem og sa han ikke fikk pannekaker fordi han ikke ville ha syltetøy eller bær på.

Det er vel neppe tvang om syltetøy eller bær - pannekaker kan jo også fint spises uten noe på, eller med "påleggsmat", ost eller kjøttdeig, som Tallulah nevner. Jeg ville ikke syntes veldig synd på gutten min om han kom hjem og var sur fordi han ikke hadde fått sukker på pannekakene, og i alle fall ikke når det var så mye annet godt å velge i. Det blir litt som å sutre over at man ikke fikk Nugatti på brødskiven, mens det var både syltetøy, ost, spekepølse og smør på bordet.

Minni skrev:

Er man kresen fordi man vil ha sukker og ikke syltetøy på pannekakene?
Poden spiser ikke syltetøy derfor får han sukker på pannekakene han spiser en gang eller 2 i halvåret. Jeg hadde blitt trist om han kom hjem og sa han ikke fikk pannekaker fordi han ikke ville ha syltetøy eller bær på.

Tja, jeg mener man er kresen på pannekaker om man mener de umulige å spise uten sukker på. Hva du gjør i ditt hjem er opp til deg, vi serverer ikke sukker på pannekakene. Det er helt ok å spise pannekaker uten noe på om man vil det, vi tvinger ikke syltetøy i noen. Jeg tror jeg hadde himlet litt over at noen hadde blitt triste over at barnet deres ikke fikk sukker på pannekakene hos oss, når vi hadde gjort vårt beste for at barnet ikke hadde gått herifra sultent.