Ukens :blond:

Lille Ru skrev:

Adgangskortet til jobben åpner ikke ytterdøren hjemme.

Og busskort åpner ikke jobbdører.

Carolin:

carolin skrev:

For noen år siden så hadde vi en Rottweiller. En dag mens jeg gikk på tur med den, så fant jeg ut at jeg kunne stikke innom et vennepar av oss. De bodde i rekkehus, og vi hadde en slik ordning at vi bare gikk rett inn til hverandre. Så jeg gikk inn, slapp hunden løs, gikk opp i andre etasje og inn på kjøkkenet for å hente kaffe, og på vei ut av kjøkkenet med kaffekoppen i hånden så ser jeg rett på en forskrekket familie, som har en løs rottweiller og et galt kvinnemenneske i stuen sin. Jeg hadde altså gått inn til naboene til venneparet vårt. Og det verste av alt er jo at jeg forsynte meg med kaffe uten å merke at det var noe annerledes med kjøkkenet. dobbel

😱

Dersom ein insisterar på å setje ein lysestake på ventilen på toppen av peisen, ta den for all del vekk før du byrjar å fyre!! Eit heilt stearinlys er borte vekk før ein veit ordet av det (godt smelta ned i peisinnsatsen ja...), men forpestar lufta med intens parafinlukt og lokale tåkebankar over heile huset dei neste 10 - 15 gongane du fyrer. Minst.

Forresten, så er det IKKE å fyre i ovnen når skorsteinen er innpakket i presenning(på grunn av lekkasje)

Sambo var på jobbreise, og meg og en venninne skulle kose oss med digge-mat og film og i det hele tatt.
Lille var fremdeles liten baby, men jeg husker ikke hvor gammel hun var.

Før vi begynte på maten, fyrte jeg i. Synes det var litt vanskelig, men det gikk tilslutt. Sto på kjøkkenet, og syntes det luktet vel mye røyk fra stuen.
Da jeg kom inn igjen i stuen, sto røyken ut i fra ovnen
Jeg, lur som jeg var, fant vann og slang inn i ovnen, men det hjalp jo ikke I tillegg hadde jeg på viften på kjøkkenet, viften og ovnen ender ut i samme røret.

Enden på visa ble at jeg måtte løpe inn i stuen, hente Lille, la henne inn på soverommet i andre enden av huset, slo av maten vi var begynt på.
Ringte pappa og lurte på hva jeg skulle gjøre.

Den endte med at jeg og Lille måtte overnatte hos mamma og pappa, det luktet helt jævlig i hele huset, og venninnen min, som da ikke kunne overnatte, måtte pent kjøre hjem igjen

Vanilja skrev:

Kom på en til.

Jeg skulle ha min testkjøring da jeg dreiv og tok førerkortet. Nervøs som jeg var, var jeg livredd for å gjøre noe feil, og prøvde å være veldig observant. Da jeg til min forskrekkelse legger merke til at jeg hadde glemt å slå på blinklyset da jeg var på vei inn i et kryss, begynner jeg å lage blinklyslyder med munnen min i stedet for å slå blinklyset på. Lurer egentlig på hva sensoren tenkte. 🙄
Så ikke helt humoren i det, før jeg fortalte det til venninnene mine etterpå, og de nesten ikke klarte å stå oppreist av latter. Blir ofte minnet på det, kan du si. 😀

Hehe, ja det kommer du til å få høre så lenge du lever:p

Tror jeg må komme meg ut blandt voksne litt oftere. Jeg fyllte bensin på bilen i dag, og hadde småen med meg. I kassen så skulle jeg egentlig si at jeg hadde fylt bensin på pumpe 4, men endte opp med å si med samme stemme som jeg bruker når jeg snakker med småen: "Jeg har fylt bensin på mamma sin bil" Jeg følte meg ikke akkurat lite dum da.

Så brette jeg klær her i sted. Småen er ofte med når jeg bretter klær, og da skal hun vite hvem de forskjellige klærne tilhører. "mamma sin", "pappa sin" etc,- Jeg hadde tømt halve tørketrommelen før det gikk opp for meg at for hvert plagg jeg brettet så tenkte jeg "mamma sin", "Pappa sin" osv. Tror jeg må komme meg mer ut ja.

Og så må jeg bare ta med hva mannen min sa til meg her i sted: " Etter at jeg begynte å bruke klærne lenger, så lukter de faktisk bedre"
Jeg bare: "øh? Eller kanskje det kan ha noe med at jeg har byttet tøymykner å gjøre?"

carolin skrev:

Tror jeg må komme meg ut blandt voksne litt oftere. Jeg fyllte bensin på bilen i dag, og hadde småen med meg. I kassen så skulle jeg egentlig si at jeg hadde fylt bensin på pumpe 4, men endte opp med å si med samme stemme som jeg bruker når jeg snakker med småen: "Jeg har fylt bensin på mamma sin bil" Jeg følte meg ikke akkurat lite dum da.

Fantastisk!

Carolin: Du er søren meg deg selv lik!!!

LilleLeo skrev:

Carolin: Du er søren meg deg selv lik!!!

Inspirert av carolins historie om å snakke "barnslig"; inne hos en sengeliggende pasient på jobben her en kveld skulle jeg runde av kveldsstellet gjennom å ønske god natt. Plutselig bare glapp det ut "sove godt da, lille venn". Og det var rett før jeg klappet vedkommende på kinnet og rufset litt i håret også, slik jeg gjør med ungene ved leggetid. Tror jaggu autopiloten var koblet inn et øyeblikk der, gitt.

carolin skrev:

Tror jeg må komme meg ut blandt voksne litt oftere. Jeg fyllte bensin på bilen i dag, og hadde småen med meg. I kassen så skulle jeg egentlig si at jeg hadde fylt bensin på pumpe 4, men endte opp med å si med samme stemme som jeg bruker når jeg snakker med småen: "Jeg har fylt bensin på mamma sin bil" Jeg følte meg ikke akkurat lite dum da.

Om det er noen trøst hører sikkert de som sitter i kassa utrolig mye rart.
(får man håpe)

Husker en gang på jobben. Dette var da jeg fortsatt var veldig nyforelska i samboeren min, og kalte han elskling hele tiden. (Noe jeg kaller han ennå).
Jeg spør kollegaen min: Trenger du noe hjelp, elskling? 😮 Jeg tror jeg ble mer satt ut enn henne, men vi lo heldigvis godt av det begge to, og kalte hverandre elskling noen ganger etter det.
Husker også da jeg så fint klarte å slenge på; Jeg elsker deg, da jeg skulle si noe til lillebroren min på 9 år. "Eh, joa" fikk jeg som svar. 😀

Vanilja skrev:

Husker en gang på jobben. Dette var da jeg fortsatt var veldig nyforelska i samboeren min, og kalte han elskling hele tiden. (Noe jeg kaller han ennå).
Jeg spør kollegaen min: Trenger du noe hjelp, elskling? 😮 Jeg tror jeg ble mer satt ut enn henne, men vi lo heldigvis godt av det begge to, og kalte hverandre elskling noen ganger etter det.
Husker også da jeg så fint klarte å slenge på; Jeg elsker deg, da jeg skulle si noe til lillebroren min på 9 år. "Eh, joa" fikk jeg som svar. 😀

Må si jeg kjenner meg igjen der, ja. Mannen og jeg avslutter ofte telefonsamtaler med "nuss og hei". Jeg sier det også stadig vekk til andre ...

Å jøye, her var det mye fornøyelig!

Carolin - du er herlig!

Å milde - nå kom jeg på noe dødspinlig...

Jeg leide en liten sokkelleilighet en stund - og i en krok av stua hadde jeg pc'n min.
Det var smått om stikkontakter i leiligheten, så kontakta til pc'n måtte stå koblet i på kjøkkenet.

En kveld får jeg rett og slett ikke pc'n min til å virke. Den nekter å skru seg på.
Jeg trykker og herjer - banner og sverter, men pc'n er like død.

Til slutt gir jeg opp og går til naboen for å få hjelp - han var passe datakyndig.
Ringer på døra, forklarer situasjonen og joda, han kan komme han.
Han kommer - tar en titt på pc'n... Tar tak i ledningen til pc'n - forfølger den inn på kjøkkenet...

Så setter han inn stikkontakta igjen...

(Gjett hvem som hadde kokt kaffe tidligere på kvelden... og brukt kjøkkenets eneste stikkontakt?)

Vanilja skrev:

Husker en gang på jobben. Dette var da jeg fortsatt var veldig nyforelska i samboeren min

Da vi var nyforelska var det jo naturligvis vanskelig å holde fingrene fra hverandre. En dag var jeg på besøk til mamma. Hun sto og stekte vafler og jeg kom for å spørre henne om noe - mens jeg spør, stryker jeg henne nedover ryggen og klyper henne i rumpa

Mora mi er veldig glad i kos og pjusk, så hun takla det godt hun altså, men likevel da!

http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?p=255398#post255398