Hva gjør dere for å holde det ryddig hjemme?

Det flyter til tider hos oss også. Jeg må innrømme at jeg ikke har fått utdelt det beste ryddegenet, men jeg klarer fint å ordne opp i mitt eget rot. Problemet er når det er 3 andre som roter i tillegg og ikke rydder opp 😡 Mannen har ryddegen, men han har resignert litt. Så lenge kjøkken og stue er noenlunde, så går det bra.

Hovedproblemet hos oss er at det samler seg på alle flater. Vi kan ikke ha ledige flater for der legges ting hele tiden og det forsvinner jo aldri.

Men. Om feks Pjokken bare slenger fra seg ytterklærne i vår LILLE gang, og jeg ser det en stund etterpå. Så tar jeg alltid han med tilbake, og ber han henge opp. Jeg gjør det ikke for han. Og det blir av og til hyl og grining og jeg er så sliiiiiiiiiiiiten
Men han får pent gjøre det. Og kanskje til slutt lærer han at det kan være lik så greit å henge opp klærne med en gang han tar de av.

Enten er dere virkelig dårlige på timing, eller så er dere ikke skumle nok når dere er gretne slik at det blir en faktisk trussel.

Eksempel på god timing:

Man kommer hjem etter å ha jobbet i overkant lenge, barna er hjemme, Mannen er hjemme, du har handlet middag på vei hjem, kjøkkenet er bomba, ungene har spredd stæsj overalt, ikke hengt opp jakker, ikke satt sekkene der de skal være, Mannen ser på TV, du har hodepine, du lager middag, og etter middag går alle fra bordet uten å takke for maten eller hjelpe med å rydde av.

DA sier det pang.

Jeg merker stor forskjell på om jeg er hjemme eller ikke, ikke bare fordi mannen roter mer enn meg (og rydder mindre), men også fordi han i mindre grad følger opp det barna skal gjøre - som å henge opp håndduken om den faller ned, henge opp jakker og sette sko på plass, legge matboksen på kjøkkenbenken osv.
De har ikke lært å gjøre ting automatisk, men gjør det om jeg sier det akkurat idet de skal til å kle av seg eller ta fram leksene.

Maverick skrev:

Enten er dere virkelig dårlige på timing, eller så er dere ikke skumle nok når dere er gretne slik at det blir en faktisk trussel.

Eksempel på god timing:

Man kommer hjem etter å ha jobbet i overkant lenge, barna er hjemme, Mannen er hjemme, du har handlet middag på vei hjem, kjøkkenet er bomba, ungene har spredd stæsj overalt, ikke hengt opp jakker, ikke satt sekkene der de skal være, Mannen ser på TV, du har hodepine, du lager middag, og etter middag går alle fra bordet uten å takke for maten eller hjelpe med å rydde av.

DA sier det pang.

Hos oss for noen uker siden (da det sa et lite pang i mitt hode):

Jeg til barna som hadde gått i fra og satt seg i sofaen: «hvem er det som skal rydde av kjøkkenbordet etter middag?»
Barna: «du mamma»
Jeg: «er det rettferdig synes dere? At jeg skal rydde opp etter alle?»
Barna: «Nei?»
Jeg: «hvem tror dere kan rydde av da?»
Barna: «pappa?»
Jeg: - stille -
Barna (snuppa på 7): «kanskje alle kan ta med sitt eget?»
Jeg: «glimrende forslag! Da sier vi det»

Altså - jeg har null problemer med å få unger til å rydde, for når det smeller, da smeller det. Og DA rydder de frenetisk. Så det er ikke det som er problemet hos oss. Det er at jeg må bli sint, eller mase, mase, mase og forsure min egen tilværelse, fordi jeg irriterer meg over at de ikke kan gjøre det uten å bli bedt.
Jeg skulle veldig gjerne hatt en oppskrift på hvordan man får barn til å rydde helt av seg selv

I går kveld tømte jeg hele barnerommet for leker, så nå står det kasser utover hele kjøkkenbordet og i stua og jeg sorterer og rydder bort mye. Kaster og forresten...

Det mest effektive er å sende vekk Mannen og Eldste.

Ellers er løysinga å smårydde heile tida og ikkje minst ha eit godt system i botnen. Eldste sine ting puttar eg konsekvent inn på rommet hennar (døra der må vere igjen), så får ho sortere og styre med det sjølv. Andre ting blir rydda på plass der det skal vere nokså fortløpande. Då klarar vi å ha det rimeleg ryddig stort sett.

Eg er i periodar mykje på reise og har kome heim til hus som ikkje ser ut i det heile tatt. Nokre eksplosjonar av den kraftige sorten har ført til mann og barn som bedriv hektisk rydding og støvsuging før eg kjem heim. Det krev riktignok at eg ikkje kastar meg på eit tidlegare fly heim utan å melde frå på førehand.

Kom på en sak, jeg var alene med barna en ukes tid for en tid tilbake, og da var huset konstant ryddig overalt...

Maverick skrev:

Jeg har vel også hørt at et og annet frustrert utbrudd, type "tror dere virkelig at jeg har lyst til å rydde hele tiden? Er det rettferdig at jeg skal være slaven deres? Hva tror dere egentlig at det gjør med humøret mitt? " kan få både barn, mann og bikkje til å sprette opp og, eh, rydde. Og vaske. Og lage mat. Og legge seg uten protester. Og finne frem bok og vinglass og sjokolade.

Trikset er bare å time det riktig.

Jupp. Eller - dersom man har en skyttergravfamilie - få sure miner først, og så belønning i en 2-3 påfølgende dager.

Før det er på' an igjen.

Millen skrev:

Kom på en sak, jeg var alene med barna en ukes tid for en tid tilbake, og da var huset konstant ryddig overalt...

Ja, merkelig det der.

Det er alltid ryddigere hos meg også når Mannen ikke er der, men det er jo ikke så rart. Når han er hjemme vil jeg kose med ham. Når han ikke er hjemme rydder jeg.

Jeg tror mye kommer av at mine ting er ikke rot, de er mine ting. Andres ting er rot. Dessuten tiltrekker rot seg rot. Er kjøkkenbenken blåst, er det lett å sette det tomme glasset i oppvaskmaskinen. Står det et glass der fra før (rotet til mannen, barn eller lignende man deler hus med) er det mye fortere gjort å sette sitt eget ved siden av.

For å svare på overskriften her: Vi har vaskehjelp en gang i uka. Det må være ryddig når hun kommer. Ungene har klar beskjed på at alt som ligger på gulvet vil gå i støvsugeren og ikke bli erstattet.

Når det gjelder dagene mellom hvert av hennes besøk: Noen steder er lekesoner og leker og lekerot er lov. Andre steder er lekefrie soner og der er det lett å holde orden. Hver ting har sin plass og vi er blitt flinkere til å kaste.

Her har ungene sine faste oppgaver og det hjelper. De skal rydde opp sykler og diverse ute før de kommer inn om kvelden, klærne og skoene skal på sin plass. Etter middag rydder de sin egen tallerken og hver lørdag må rommet ryddes. De er klar over sine egne oppgaver og det har blitt godt innarbeidet etterhvert, nå blir jeg vekket på lørdagene av "mamma , jeg har ryddet rommet".

Å så prøver jeg selv å ta ting etterhvert, rydde middagen med en gang, vaske på badet mens ungene er i dusjen og så rydder jeg litt når de to minste er i seng. Da sitter jeg så mye bedre i sofaen etterpå 🙂

Jeg har faktisk opptil flere ganger i det siste opplevd at barna har ryddet uten å bli bedt om det.

Type "hviske, hviske, hviske, hvis vi rydder rommet nå får vi sikkert spille PS3 etterpå! hviske hviske".

Nenne skrev:

Vi har vaskehjelp en gang i uka. Det må være ryddig når hun kommer. Ungene har klar beskjed på at alt som ligger på gulvet vil gå i støvsugeren og ikke bli erstattet.

Herlig. Slik har vi det også. Av en eller annen grunn er barna litt "redd" for vaskedamen

Nessie skrev:

Hos oss for noen uker siden (da det sa et lite pang i mitt hode):

Jeg til barna som hadde gått i fra og satt seg i sofaen: «hvem er det som skal rydde av kjøkkenbordet etter middag?»
Barna: «du mamma»
Jeg: «er det rettferdig synes dere? At jeg skal rydde opp etter alle?»
Barna: «Nei?»
Jeg: «hvem tror dere kan rydde av da?»
Barna: «pappa?»
Jeg: - stille -
Barna (snuppa på 7): «kanskje alle kan ta med sitt eget?»
Jeg: «glimrende forslag! Da sier vi det»

Så pedagogisk du klarer å være

Her er det mer:

Jeg passe ropende: tror dere jeg er en slave eller????
Barna: 😱

You and me Miley
"Står det s l a v e i panna mi eller"?!

Det hjelper veldig at barna har lekerom isteden for lekekrok i stua. Oppbevaring og system er heller ikke dumt.

Jeg har et eget rom til rotet. Egentlig skulle det bli en bod, men pr i dag er den for rotete til å bli kalt bod.