NAV i utforbakke ...

Skremmern skrev:

Det trenger ikke ha noe med stolthetsfaktor å gjøre, Iset, men ganske enkelt tidligere erfaringer med sosialkontoret og behandlingen man fikk der friskt i minne.

Min mor har veldig mange dårlige erfaringer med sosialkontoret, faktisk har hun kommet gråtende hjem derfra mer enn én gang, men hun (eller jeg) hadde allikevel aldri valgt å bli hjemløse i stedetfor å oppsøke sosialkontoret enda en gang altså. Men man får jo velge selv.

Iset skrev:

Min mor har veldig mange dårlige erfaringer med sosialkontoret, faktisk har hun kommet gråtende hjem derfra mer enn én gang, men hun (eller jeg) hadde allikevel aldri valgt å bli hjemløse i stedetfor å oppsøke sosialkontoret enda en gang altså. Men man får jo velge selv.

Jeg ser ikke helt relevansen, Iset, all den tid mennesker er og reagerer forskjellig.

Det er sant, men jeg klarer bare ikke å skjønne at noen kan velge å heller bli hjemløse enn å prøve å få den hjelpen de har krav på og trenger. For all del, han bestemmer jo selv, jeg klarer bare ikke å forstå det.

Jeg har også problemer med å skjønner det, men jeg har heldigvis aldri vært i den situasjonen selv. Jeg bare antar at NAVs oppførsel, det å stoppe pengene hans fra en dag til en annen, har gitt ham både sinnet, fortvilelsen og staheten til å fortsette å kreve det som er rettmessig hans.

Det rimelige i saker der man undersøker svindel vil være å fortsette med stønad til det blir avgjort om det faktisk dreier seg om svindel eller ikke. Og så la retten avgjøre straffeutmåling dersom vedkommende blir dømt som svindler. Først da er folk som karen i artikkelen klar for å stille seg i sosialhjelpskøen.

Og Irma, hva er oddsa for klingende mynt dersom man dukker opp med lua i hånda og plastikkpose med tannbørsten i og presenterer seg som xx, som er under granskning for trygdesvindel ?

Skremmern skrev:

Eh... I denne saken er det jo ikke noe tvil om at det er NAV som har gjort en feil og at det er de som må ordne opp. Mannen i artikkelen hadde krav på hjelp fra NAV og jeg har full forståelse for at sosialkontoret da ble en (altfor) tung vei å gå.

Men det vil jo alltids være hundre-og-fjørti-tusen saker hvor folk mener at NAV tar feil, berettiget eller ei. Skal man yte hjelp til absolutt alle som vil ha?Sosialhjelp er helt riktig ytelse i de tilfellene hvor en person f.eks er i tvist med NAV i forhold til om man er berettiget en ytelse (eller svindel, som ble mistenkt i dette tilfellet), og hjelpen fra NAV stoppes. Det er en rettighet! Argumenterer man for at man ikke bør søke hjelp hos sosialtjenesten ved behov, så argumenterer man også i mot det som etter min mening er det viktigste sikkerhetsnettet man har i velferdsstaten Norge. Det er helt normalt at sosialtjenesten utbetaler hjelp i påvente av søknad om en ytelse eller avklaring i forhold til en ytelse hos NAV. Dette er jo av de viktigste oppgavene man har i en sosialtjeneste, fange opp folk som faller mellom stoler eller som av ulike grunner blir stående med for lite eller ingen inntekt.

Brutus_ skrev:

Og Irma, hva er oddsa for klingende mynt dersom man dukker opp med lua i hånda og plastikkpose med tannbørsten i og presenterer seg som xx, som er under granskning for trygdesvindel ?

(Jeg er ikke Irma, men svarer allikevel.)
Det står ingen steder i sosialtjenesteloven at dersom man i utgangspunktet fyller vilkår for å motta sosialhjelp så får man det ikke allikevel fordi det er mistanke om urettmessige utbetalinger av andre stønader.

Brutus_ skrev:

Og Irma, hva er oddsa for klingende mynt dersom man dukker opp med lua i hånda og plastikkpose med tannbørsten i og presenterer seg som xx, som er under granskning for trygdesvindel ?

Jeg har opplevd lignende situasjoner mange ganger, som sagt er sosialtjenesten en selvfølgelig instans i slike situasjoner - dersom personen ikke har en formue og/eller jobb og falle tilbake på. Det skal selvsagt ikke ha noen innvirkning i forhold til klingende mynt hva slags lovbrudd vedkommede har gjort. Hvordan skulle det foregått i praksis egentlig? Det er personens faktiske økonomiske situasjon som avgjør stønadsnivået (tall plottes inn på maskinen, maskinen regner ut) ikke hvorvidt vedkommede er en klin gal voldtektsmann eller er under etterforskning for trygdesvindel.

Irma skrev:

Men det vil jo alltids være hundre-og-fjørti-tusen saker hvor folk mener at NAV tar feil, berettiget eller ei. Skal man yte hjelp til absolutt alle som vil ha?Sosialhjelp er helt riktig ytelse i de tilfellene hvor en person f.eks er i tvist med NAV i forhold til om man er berettiget en ytelse (eller svindel, som ble mistenkt i dette tilfellet), og hjelpen fra NAV stoppes. Det er en rettighet! Argumenterer man for at man ikke bør søke hjelp hos sosialtjenesten ved behov, så argumenterer man også i mot det som etter min mening er det viktigste sikkerhetsnettet man har i velferdsstaten Norge. Det er helt normalt at sosialtjenesten utbetaler hjelp i påvente av søknad om en ytelse eller avklaring i forhold til en ytelse hos NAV. Dette er jo av de viktigste oppgavene man har i en sosialtjeneste, fange opp folk som faller mellom stoler eller som av ulike grunner blir stående med for lite eller ingen inntekt.

Man bør ikke stoppe et menneskes ytelser før man har klarhet i saken, nei. Og hvorfor NAV ikke bør gjør det er vel denne artikkelen et bevis på?

Irma skrev:

Jeg har bare lyst til å kommentere dette. I løpet av de årene jeg har jobbet i tre ulike sosialtjenester (siden 2001), har jeg kun en gang opplevd at det stilles krav til realisering av den typen du viser til. Jeg synes det er helt hinsides dersom man skal yte sosialhjelp til folk som har x-antall hus og kjøretøy og hva_har_du. Du får selvsagt lov til å definere det som en fryktelig inngripen i folks privatliv, jeg er sterkt uenig.

😕

Jeg forstår ikke hvordan du klarer å tolke det jeg skriver på denne måten. Jeg vet ikke om noen som synes det er urimelig at det stilles krav til andre økonomiske disposisjoner når man ber om sosialhjelp. At dette er en inngripen i folks privatliv og økonomi når det først gjøres, er et faktum, og som jeg sa i mitt første innlegg tror jeg dette er en langt større barriere for å søke om sosialhjelp enn hvilke nedlatende holdninger andre mennesker måtte ha om denne tjenesten.

Jeg vet ikke jeg. For å ta et eksempel:

Dersom jeg selv og mange rundt meg er gjennomsyret av holdninger der folk som får ytelser etter sosialtjenesteloven er intet mer enn snyltere som alle de ærlige arbeidsfolkene må fø på, så vil vel kanskje det gjøre noe med meg dersom jeg kunne ha trengt hjelp?

Litt sånn som at: "Dersom jeg går inn den døra der og ber om penger - hvem er jeg da? Hva slags menneske er jeg?"

Andre rundt kan selvsagt se hvor ulogisk det er, men det er da heller ikke deres identitet og selvrespekt det handler om.

Nebbia skrev:

😕

Jeg forstår ikke hvordan du klarer å tolke det jeg skriver på denne måten. Jeg vet ikke om noen som synes det er urimelig at det stilles krav til andre økonomiske disposisjoner når man ber om sosialhjelp. At dette er en inngripen i folks privatliv og økonomi når det først gjøres, er et faktum, og som jeg sa i mitt første innlegg tror jeg dette er en langt større barriere for å søke om sosialhjelp enn hvilke nedlatende holdninger andre mennesker måtte ha om denne tjenesten.

Jeg skrev at den nedlatende holdninger og ordbruk (som også sees mye av i media) er en av årsakene til at det er en terskel å søke hjelp. Selvsagt er det også en terskel at man må dokumentere sin økonomiske situasjon. Spesielt for de som har utviklet angst for papirer og denslags og som kanskje har opparbeidet seg massiv gjeldsproblematikk fordi de ikke har orket å kontakte sosialtjenesten. Min opplevelse i møte med nye brukere ved sosialtjenesten er at myter om hva sosialtjenesten er, redselen for å bli dårlig behandlet og skamfølelsen man opplever ved å måtte søke hjelp er en større hindring for enn å måtte anskaffe ligninga for fjoråret. Når terskelen er såpass høy som det den åpenbart er, så synes jeg at påpekninger av typen sosialhjelp = offentlig administrasjon bidrar i negativ retning. Jeg har et stort engasjement i forhold til at de som fyller vilkår for hjelp faktisk får hjelp. Helst kjapt. Da er det fortvilende av at det skapes et bilde om en tjeneste som leter med lykt og lupe etter realiserbare verdier og at man blir økonomisk umyndiggjort den dagen man mottar sosialhjelp. Og at begrepet "sosialen" og andre nedlatende kommentarer holdes i hevd nærmest demonstrativt.

Vel, hans uføre i så måte kan han kanskje takke seg selv for, i forhold til at han velger å bo utendørs fremfor å oppsøke sosialen ...men NAV har like fullt gjort en tabbe her, og det er jo ikke akkurat første gang - og med ganske stor sikkerhet ikke den siste!! Vi sliter selv med NAV; dog gjelder det noe helt annet, men vi sliter allikevel og det er utrolig tungt å hele tiden møte veggen i et system som overhode ikke fungerer slik det skal - da hjelper det faktisk ikke at de som jobber der gjør sitt beste, for det er langt fra godt nok når papirer til stadighet forsvinner og stønader man har krav på ikke blir utbetalt, og systemet de opererer med er langt fra vanntett!!!

Slik jeg ser det, er den største feilen som er begått her gjort av NAV. Dette i form av å trekke inn alle utbetalinger i stedet for å avvente dom i sak. Tenk hvor mye som kunne vært unngått for den hjemløse.

Og så stiller jeg meg litt spørrende til at han ikke søkte om økonomisk støtte, all den tid det er det økonomisk sosialhjelp er til for, selv om jeg forstår at terskelen er høy og prinsippene rår. Men jeg er ikke han og det er sikkert mye jeg ikke vet om i denne saken.

Irma skrev:

Men det vil jo alltids være hundre-og-fjørti-tusen saker hvor folk mener at NAV tar feil, berettiget eller ei. Skal man yte hjelp til absolutt alle som vil ha?Sosialhjelp er helt riktig ytelse i de tilfellene hvor en person f.eks er i tvist med NAV i forhold til om man er berettiget en ytelse (eller svindel, som ble mistenkt i dette tilfellet), og hjelpen fra NAV stoppes. Det er en rettighet! Argumenterer man for at man ikke bør søke hjelp hos sosialtjenesten ved behov, så argumenterer man også i mot det som etter min mening er det viktigste sikkerhetsnettet man har i velferdsstaten Norge. Det er helt normalt at sosialtjenesten utbetaler hjelp i påvente av søknad om en ytelse eller avklaring i forhold til en ytelse hos NAV. Dette er jo av de viktigste oppgavene man har i en sosialtjeneste, fange opp folk som faller mellom stoler eller som av ulike grunner blir stående med for lite eller ingen inntekt.

Jeg kjenner (godt) noen som ble arbeidsløse i år, NAV hadde 3-4 måneders behandlingstid på arbeidsledighetstrygden, de gikk på sosialen, og fikk beskjed om å bruke kredittkort fram til NAV begynte å betale ut det de skulle. Det var ikke noe formue å bruke av.

Siden dette er folk som er opplært til at de skal klare seg selv, levde de på havregrøt og lånte penger fra familien fram til de klarte å få en ny jobb. Det var ikke noe sosialhjelp å få.

Mer påståelige folk hadde sikkert klart å få det de hadde rett på, men skal det være slik at det er de største kranglefantene som får mest penger?

Det strider ikke mot lovverket å oppfordre til å benytte seg av et lån dersom man har klare utsikter til at man kan tilbakebetale lånet innen rimelig tid. Tre-fire måneder vil nok anses som rimelig tid. Krever man dette bør man samtidig vite dagpengene vil dekke søkers livsoppholdsutgifter, og forutsetningen må selvsagt være at vedkommede faktisk har muligheten for å ta opp et lån. Det er for øvrig normalt at sosialtjenesten yter sosialhjelp som lån (eller forskutterer, og henter inn igjen pengene fra NAV arbeid), dersom søkeren venter penger inn innen rimelig tid - det være seg etterbetaling av dagpenger, uføretrygd eller en slump feriepenger.

Jeg synes det blir feil å si at han får skylde seg selv fordi han ikke gikk på sosialen, når det er NAV arbeid (eller hva nå trygden hans går under) som har gjort en feil.

Jeg vil ikke spekulere i denne konkrete saken, men jeg kan spekulere litt generellt.
Jeg tror det er enklere å søke om stønad til livsopphold dess yngre man er. De siste årene har de fleste hatt en ok levestandard, har vi manglet penger så har vi blitt plukket opp av systemet og behandlingstiden har vært rask.
Jeg tror en 20 åring har lavere terskel for å ta kontakt enn en 60 åring. En 60 åring tror at systemet er der for deg når du har brukt for det, og hender det ikke noe i dag så ordner det seg nok i morgen.
Nå når vi er kommet i denne situasjonen med mange tusen ubehandlede saker så vil ting ta tid, og det vil gå utover livskvaliteten til veldig mange og vi vil få høre mange lignende historier i tiden fremover.
Mye uheldig i forbindelsen med navreformen, og man må jo bare jobbe på for å finne løsninger.
Jeg føler med alle som er avhengige av nav i desse tider, og håper det blir overført penger så man iallefall får beholde de ansatte pr. i dag.

Skremmern skrev:

Jeg har også problemer med å skjønner det, men jeg har heldigvis aldri vært i den situasjonen selv. Jeg bare antar at NAVs oppførsel, det å stoppe pengene hans fra en dag til en annen, har gitt ham både sinnet, fortvilelsen og staheten til å fortsette å kreve det som er rettmessig hans.

Ja.
Da det samme skjedde med meg, ble jeg også lynforbanna og fortvilet - og gikk sporenstreks til sosialkontoret, forklarte hva NAV og legene hadde stelt istand vha dårlig kommunikasjon, og gjorde krav på livsopphold og penger til å betale regningene for legetimene mine.

Man kan velge å stå på sitt og gå ned med skuta, eller man kan velge å bruke sinnet og fortvilelsen konstruktivt, lete frem sine innerste krefter, gripe fatt i nærmeste øsekar og øse som bare rakker'n.

Men: Jeg skal være veldig enig i at det kreves enorme ressurser for å orke å ta kampen.
Det har tatt meg lang tid å komme dit selv.
Derfor velger jeg ved ettertanke - og gjennomlesning av tråd - å moderere meg litt iht mitt første innlegg i denne tråden.