Mangler nordmenn normal høflighet?

Estrella skrev:

Er igrunn enig. Har bodd 8 år i Spania i et veldig internasjonalt miljø. Og merket stor forskjell på høfligheten med en gang.

Mener du at spanjoler er mer høflige?? Jeg har vært i Spania et par ganger i det siste, og jeg syns rett og slett spanjoler er ufordragelige. Kommer du inn i en butikk ser de deg ikke. De hilser aldri (dette var overalt hvor vi kom) og servitørene var sure og/eller fraværende. Vi tok en dagstur til Gibraltar og det var som å komme til en annen verden! Blide, hyggelige folk OVERALT.

safran skrev:

Jeg liker køkulturen i London. Alle visste hvor de skulle stå og gå for ikke å være i veien. Ikke en eneste gang bumpet noen borti meg, til selv ikke i rushen på Tuben. Og hva er det egentlig med nordmenn på tog, buss og trikk? Jeg reiser kollektivt hver dag, og ser omtrent uten unntak at folk okkuperer et ekstra sete selv om de ser folk strømmer på. Jeg fatter det ikke. Og er du så dum at du spør om du kan få sitte på akkurat det setet, så får du et surt blikk.

Ellers så er det 5 stykker som står midt i midtgangen, selv om det er 5-6 ledige seter helt bakerst. 🙄

I Oslo synes jeg det er fryktelig mye albuekultur. Folk albuer seg frem på fortau og i køer, bilister albuer seg frem på veien, særlig der det er mer enn ett felt i hver retning. Store parkeringsplasser kan være et mareritt, for det første så skal alle stå så nærme inngangen som mulig, og er villig til å vente i kø for å få det, og for det andre så har enkelte ingen problemer med å parkere så tett opptil naboen at vedkommende har store problemer med å komme inn i bilen sin.

Det virker som om enkelte tror at siden de ikke kjenner folkene rundt seg så trenger de heller ikke ta hensyn til dem.

Jepp, mye surhet blant nordmenn. Jeg skylder på for lite sol. Folk er mye muntrere og høflige om sommeren. Generasjoner med "istid" har gjort oss slik, sjelen vår er rett og slett frosset. Selv er jeg selvsagt høflig, men ikke på forum. :evil:

Da jeg var i USA synes jeg det ble VEL mye jeg da

Om jeg nøs eller hosta kom jo 3-4 stk bort til meg og sa noe høflig.. Mye ble litt sånn kunstig høflig mener jeg, ikke helt ekte?

Jeg føler jeg er ganske høflig. Jeg reiser meg på buss, holder opp dører, hjelper folk med barnevogn etc - og føler jeg opplever mye av det samme mht folk MOT meg og??
Kanskje trøndere er ekstra høflige

De som forøvrig nesten er MEST frekke, er jo gamle folk? ( altså, men jeg synes nesten det er sant... )

Tror dette har litt med at mange av oss er dårlige til å TA I MOT hjelp og jeg da.. jeg takker jo ofte NEI når noen spør om jeg trenger hjelp med vogn og sånn...

Så kanskje må vi skjerpe oss der og?

Akkurat dette med vogn er litt spesielt. Jeg foretrekker å bumpe vogn av og på buss o.l. selv. Det er faktisk lettere, spesielt nå som bussene har vide trinn. Men folk ser ofte ut til ikke å fatte at man sier nei takk. De SKAL på død og liv hjelpe til. Så der syns jeg høfligheten går over i frekkhet.

Scarlett skrev:

Jeg har en venninne som er halvt fransk, og hun har en teori om dette. Hun mener at hovedproblemet er at folk i Norge er så vant til at det er god plass mellom folk at de rett og slett ikke tenker på at det kan være andre i nærheten. Det er derfor de aldri ser seg bak om de skal holde døren oppe, setter seg over to seter på bussen og aldri kommer seg avgårde på grønt lys.

Litt interessant vinkling, synes jeg

Dette synes jeg var en bra vinkling! Om det stemmer? 🙄 Vetikke?
Etter flere år i Frankrike har jeg ikke tall på hvor mange dører jeg omtrent fikk i fleisen i tiden rett etter at jeg flyttet hjem (trodde selsvsagt de skulle bli holdt oppe), eller hvor mange ganger jeg gikk gjennom en dør først bare for å oppdage the hard way at min mannlige kollega prøvde seg på det samme.
Avvente meg fort da 😉

Jeg var nylig i utlandet på et møte i jobbsammenheng, og fant ut at jeg manglet et dokument i bunken min - de lå utenfor rommet der møtet ble holdt. En mannlig fransk møtedeltager tilbød seg umiddelbart å hente det for meg og ble borte før jeg rakk å reagere, og kom tilbake med dokumentet i hånda. Følte meg ladylike og tatt vare på, men det var litt rart og!

Men bare så det er sagt - det var gud bedre meg nok av sure og grinete folk i Paris og!

safran skrev:

Mener du at spanjoler er mer høflige?? Jeg har vært i Spania et par ganger i det siste, og jeg syns rett og slett spanjoler er ufordragelige. Kommer du inn i en butikk ser de deg ikke. De hilser aldri (dette var overalt hvor vi kom) og servitørene var sure og/eller fraværende. Vi tok en dagstur til Gibraltar og det var som å komme til en annen verden! Blide, hyggelige folk OVERALT.

Jeg har motsatt inntrykk fra Gran Canaria. Vi bodde på en plass som het San Augustin. Der var det et stort kjøpesenter. Hvis jeg var "uheldig" å se på en vare ble jeg forfulgt og nesten truet til å kjøpe den. Jeg hadde lyst å kjøpe en kjorte til min sønn og gikk inn i en butikk. Ved nærmere ettersyn var ikke plagget slik jeg trodde, og jeg gikk ut igjen. Ekspeditøren kom ut og begynte å sjikanere meg fordi jeg ikke ville handle. Han ropte hore og andre ord etter meg.

Hver dag måtte vi forbi butikken for å komme til restauranten for å spise. Det virket som om ekspeditører fra alle butikkene rotta seg sammen mot meg. Det ble slengt stygge ord. osv. Det endte med at jeg ikke torte å gå forbi der alene, ikke en gang mist på lyse dagen.

Jeg er blitt forklart at det ikke er spanjoler som jobber der, det er utlendinger.
På et av kjøpesentrene på Playa del Ingles opplevde jeg også en "truende" holdning.

Nå har jeg feriert i mange år både på spansk fastland, Mallorca og i år Tenerife. Jeg har bare hatt gode oppleverser herfra. Men Gran Canaria var skremmende. Aldri mer skal jeg dit.

Det er litt sånn, at folk ser rart på meg når jeg sier unnskyld hvis jeg kommer borti dem eller prøver å komme meg forbi.

Det er veldig trist.

Jeg har opplevd å bli direkte oversett i Paris -
venninna mi og jeg var fullstendig lost -
venninna mi var sliten og stressa - vi måtte rekke et tog...
Bagen hennes røyk - og venninna mi knakk sammen.
Hun satte seg ende ned på t-banestasjonen og gråt.

Jeg prøvde febrilsk med min skolefransk å få en eller annen til å hjelpe oss -
bare ta seg et minutt til å peke oss i riktig retning -
men ikke søren om det var noen som stoppa.

Jeg har også opplevd, da jeg var ute og gikk med en norsk studikamerat i London,
at en dame bare segnet om foran oss.
Kameraten min tok seg av henne - fant ut at hun var diabetiker,
og fikk gitt henne av sjokoladen hun hadde i veska, i tilfelle føling.

Damen var nesten på gråten etterpå over at han faktisk hadde stoppet -
hun var sikker på at nå ville hun bare dø der på gata i London...

Så det finnes uhøflighet og lite respekt for andre i utlandet også...

På den andre siden så hadde jeg en gang i tiden besøk av en kompis fra Derry.
Vi havnet på byen i Oslo - og irsk som han er, kunne ikke jeg spandere øl.
Greit nok for meg i massevis det - kompisen forsvant mot baren... og ble borte....

Det varte og rakk og det rakk og varte -
og etter en evighet begynte jeg å lure på hvor han var blitt av.

Joda, han sto i baren ennå...
Han hadde stilt seg pent i kø og ventet på at det var hans tur til å bli servert...

Det tok meg ca to sekunder med norsk brutalitet
å brøyte meg fram til baren - stikke to fingre i været - og få øl...

Dette er jeg helt enig i, eller det er vel ikke noe å være enig i, det er et faktum at nordmenn er svært lite sivilisertei sin ferdsel på offentlige steder. Merker det særlig etter å ha bodd i USA et år, særlig her i sørstatene er folk utrolig mye mer hjelpsomme og vennlige. Selv i New York var folk mye mer hensynsfulle bl.a. når man kom med barnevogn. Folk kan være uhøflige og kjipe der også, det var ikke spesielt populært å komme på subwayen med barnevogn. Men sånn generelt oppfører nordmenn seg fryktelig mye dårligere i slike situasjoner enn de aller fleste andre steder i verden.

Jeg tror Scarletts teori er veldig riktig. Tradisjonelt er ikke vi nordmenn vant til å måtte ta så mye hensyn, og vi klarer visst ikke helt av oss selv å se når det blir nødvendig.

Sitron skrev:

Men folk ser ofte ut til ikke å fatte at man sier nei takk. De SKAL på død og liv hjelpe til. Så der syns jeg høfligheten går over i frekkhet.

Dette går vel mer på klønethet enn frekkhet, for det er vel bare godt ment, vil jeg tro. Så lenge de ikke klyper deg i rompa i forbifarten.
Dette er også litt typisk norsk, synes jeg. Det finnes vennlige, hjelpsomme folk blant oss, men det blir fort litt feil fordi man er klønete. Noe som også kan være et resultat av at vi ikke er vant til å ha masse mennesker rundt oss.

safran skrev:

Mener du at spanjoler er mer høflige?? Jeg har vært i Spania et par ganger i det siste, og jeg syns rett og slett spanjoler er ufordragelige. Kommer du inn i en butikk ser de deg ikke. De hilser aldri (dette var overalt hvor vi kom) og servitørene var sure og/eller fraværende. Vi tok en dagstur til Gibraltar og det var som å komme til en annen verden! Blide, hyggelige folk OVERALT.

Det er ihvertfall den oppfatningen jeg fikk når jeg bodde der og har jo vært der på ferie hvert år siden.

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i de artiklene i Aftenposten. Tror ikke at jeg opplevde en eneste gang å måtte stå på bussen etter at jeg var synlig gravid.

Tjorven75 skrev:

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i de artiklene i Aftenposten. Tror ikke at jeg opplevde en eneste gang å måtte stå på bussen etter at jeg var synlig gravid.

Jeg måtte sykmelde meg/jobbe hjemmekontor da jeg var gravid fordi jeg bare fikk ståplass på toget, med stooor mage og krykker 35min stående på toget med bekkenløsning er ikke spesielt ok.
Ikke EN kjeft som reiste seg, selv da jeg spurte sa de nei. (ikke for det, 35min på toget stående er ikke noe kos for noen, det)
En kvinnelig konduktør skjelte noen huden full et par ganger, da fikk jeg sitte, men det er jo litt uholdbart da...

m^3 skrev:

Ikke EN kjeft som reiste seg, selv da jeg spurte sa de nei!

Finnes det virkelig så kipe mennesker!

Jeg kjenner meg heller ikke helt igjen i den artikkelen, men så bor jeg ikke i Oslo heller. Jeg kjører mye buss, og stort sett er det plass. Vognene mine har jeg alltid fått hjelp med. De mest hjelpsomme og høflige er unge innvandrermenn, eldre herrer og folk som tydelig er småbarnsforeldre selv. Det er bare en gang jeg kan huske at det har vært noe problem å få plass. Da skulle jeg med storvogna på en buss som var temmelig full. Før noen flere i det hele tatt fikk kommet seg inn på bussen måtte jeg få plassert vogna mi, men i kroken der vognene pleier å settes var det klappseter, og de var okkupert av et par unge voksne. De gjorde ikke antydning til å flytte på seg, så jeg måtte til slutt be dem om å finne seg et annet sted, siden plassen faktisk var beregnet på vogner. "Mener du at vi skal flytte oss? Skal vi liksom måtte STÅ vi da?" Og jeg måtte bare si rimelig tydelig at det var akkurat DET jeg mente. Ikke noen koselig følelse å måtte kreve plass.

Noen er vel det, men det er mange som også er høflige.

Uansett har jeg funnet ut at jeg i hvertfall skal være høflig uansett!
Det har jeg lært hjemme.

Lærer også ungene høflighet og respekt.
Respekt for seg selv, for andre mennesker og levende skapninger sein helhet, for andres eiendeler osv.

Og jeg blir veldig stolt når jeg får tilbakemeldinger som;ungene er alltid så høflige, W er den eneste som sier takk for seg når han går osv.

Det er vel i stor grad vårt ansvar som foreldre å prøve å videreformidle høflighet og respekt.

Tjorven75 skrev:

Jeg kjenner meg ikke helt igjen i de artiklene i Aftenposten. Tror ikke at jeg opplevde en eneste gang å måtte stå på bussen etter at jeg var synlig gravid.

Det har jeg måttet flere ganger, helt opp i 9. mnd.