Gir du barna dine riktig mat?

Divine skrev:

Jeg synes Polyanna skulle være ernæringsuttalelsesperson, jeg.

Da vil jeg ha en morsom tittel. Man kan jo tydeligvis bare lage en selv.

Ernæringssynser!

Ernæringsflisespikker!

Ernæringsdame-som-hater-linser!

Ja, jeg gir barna mine riktig mat.

Nei, barna mine spiser ikke riktig mat.

Den dagen noen greier å fortelle meg hvordan jeg skal kamuflere grønnsaker i fullkornspaghetti, blir jeg glad.

Enig med Polyanna - artikkelen er lite pedagogisk i forhold til å nå dei som verkeleg treng å legge om kostholdet til ungane sine. Men kanskje det ikkje var dei ho prøvde å nå. Kanskje ville ho berre ha navnet sitt ut på eteren 😉

Når det gjeld karbohydratinntak før og nå: eg trur også vi åt mindre grønnsaker og særlig mindre frukt enn det våre ungar gjer. Vi åt antagelig meir potet, men våre ungar et meir "bearbeida" potet i form av at fett er tilført, altså dei et langt meir pommes frites og båtetbåtar enn det vi gjorde. Våre ungar vil eg tru et meir ris og pasta enn oss (hugs nå at eg er 40, så for dei som er 20 så var kanskje ris vanlig i barndommen?). Eg trur at karbohydrat-inntaket i dag er på nivå med "gamle dagar", men det er jo rein synsing!

Det er fleire overvektige barn nå enn for 30 år sidan, så noko må ha skjedd.

Serafin skrev:

Ja, jeg gir barna mine riktig mat.

Nei, barna mine spiser ikke riktig mat.

Den dagen noen greier å fortelle meg hvordan jeg skal kamuflere grønnsaker i fullkornspaghetti, blir jeg glad.

Den var i grunn bra sagt

Du kuttar opp løk, selleri, og gulrot. Freser det i panne, og kjører det til mos med stavmiksar. Så har du i tomat på boks. Fres gjerne det også, så får du bort tomatklumpane. Da har du kamuflasjesaus. Men du må sjølvsagt da ha barn som et tomatsaus....

Jeg har visst ikke svart på spørsmålet i overskriften:

Jeg gir barna masse riktig mat, og er temmelig fornøyd med hverdagskostholdet vårt, og generelt forholdet vårt til mat. Det blir litt for mye brødmat, det er det eneste. Et forbedringsområde er at mor kan bli flinkere til å stå opp og lage matpakker som den i dag:

- Bringebær, blåbær, jordbær og vannmelom til alle tre
- Liten burger til mellomsøster
- Noen småpølser
- Eggerøre til gutta
- Fullkornspasta med pesto og en grønnsaks/kjøttsaus ved siden av til lillebror

Vanligvis ville det vært grønnsaker der, men det var ikke plass. 😛

Men det aller vanligste er grovbrødmatpakke, dessverre. Av og til en miniyoughurt, som jeg overhodet ikke har dårlig samvittighet for. Og litt grønnsaker oppi i blant. Frukt får de på skolen/i barnehagen.

Middager er kylling eller laks eller pasta med kjøttsaus. Pannekaker og grøt blir det også. Det er alltid et bredt utvalg av grønnsaker på bordet, slik at alle finner noe de syns er ok. Vi har som oftest pasta eller ris til, sjelden poteter, men de spiser ikke voldsomt mye av det. Jeg må stappe litt i storebror, for han trenger det. Jeg har en gang sendt ham på fotballtrening med bare en stor porsjon kylling og brokkoli og småtomater i magen, og det endte i blodsukkerkatastrofe og full meltdown. Han TRENGER karber, med all den treningen.

Vi drikker stort sett bare vann til måltidene og litt eplemost i helgene. Ingen liker brus.

Godteri bare til lørdag.

Mora deres gidder ikke å bake, så det er lite kaker. Vafler og sånt i helgene dann og vann.

Selv om mine barn har fått is hver dag denne uken (helt fra fredag, i grunn... ) har de iallfall med seg grønnsaker hver dag på skolen, til og med broccoli går ned på høykant. Sånne fancy matpakker med småpølser og sånt lager jeg hvert skuddår, ellers går det mest i halvgrovt brød med salami og prim. (Ja, jeg sa prim.)

"Barn bør spise mer grønnsaker og bær enn frukt, på grunn av det høye innholdet av fruktsukker. Frukt er fint som dessert og er en god kilde til fiber og vitaminer, også smaker det godt. Et høyt inntak av frukt, som erstatning for at barnet ikke spiser grønnsaker, er ikke gunstig. Dette på grunn av at mye fruktsukker både kan gi svingende blodsukker og føre til økt vekt."

Dette er en setning av mange i den artikkelen som i og for seg ikke er brennstoff, men jeg leser her at frukt gir overvekt. Jeg tror ikke hun har ment det egentlig og det er ikke direkte feil det hun skriver, men jeg mener bestemt at hun her kritiserer noe som hun ikke bør kritisere, nemlig barn som spiser frukt. For å si det sånn, det er ikke her man begynner for å forbedre kostholdet sitt.

Ellers er jeg også i kategori Serafin. Ja, ungene får (tilbud om) riktig mat. Nei, det de putter i seg er ikke optimalt. Ja, vi jobber med det.

Mine unger spiser ikke når de får fancy matpakker. Så det har vi droppet. De smører selv nå, men de er godt oppdratt så de har med seg frukt og grønt i det minste.

Serafin skrev:

Ja, jeg gir barna mine riktig mat.

Nei, barna mine spiser ikke riktig mat.

Den dagen noen greier å fortelle meg hvordan jeg skal kamuflere grønnsaker i fullkornspaghetti, blir jeg glad.

Amen.

Det der med å få dem til å spise annen mat er enklere når de blir litt større. "Du får en femmer hvis du smaker skikkelig. Du trenger ikke spise om du virkelig ikke liker det, men du må smake og kjenne etter om det kanskje går an å spise det."

Det kombinert med en forklaring om kostens betydning for helsa gjør at min pølsespiser skjønte at man noen ganger må spise mat man ikke elsker, at noe sunn mat er helt nydelig, og at noe mat man virkelig elsker må man begrense. Slik endte jeg da opp med en niåring som liker skalldyr.

Hva er omtrentelig mengde karber barn trenger? Jeg synes det fort blir fryktelig mye om de spiser brød til alle måltider bortsett fra middag, og det i tillegg er ris eller pasta til middagen. Vi har like gjerne blomkålmos eller linsemos () til, sammen med andre grønnsaker til middag. Av og til lager vi omelett til enten frokost, lunch eller kveldsmat. Ungene spiser frukt hver dag, og vi lager en del juice av grønnsaker+bær+frukt i ulike varianter, det blir mest i helgene da vi har god tid. Hadde de fråtset eller vært kraftige hadde vi kanskje vært mer restriktive på frukten?

Smilefjes skrev:

Slik endte jeg da opp med en niåring som liker skalldyr.

Jeg spurte en kompis i klassen til største, 10 år, hva favorittmaten hans var, og det var blåskjell og sushi. Tror ikke det er så ofte man hører. 🙂

Herlighet, jeg spiste da skiver og lyse knekkebrød til alle måltider da jeg var barn og alltid masse poteter til middag. Slank som en strek og frisk som en fisk og sterk som en hest hele barndommen og ungdommen. Dette karbohysteriet har tatt helt overhånd, spør du meg.

Jeg gir også barna mine riktig mat. Det betyr ikke at de spiser den. Jeg kan ikke akkurat tvinge en attenåring til å spise det jeg synes han burde spise (selv om jeg kjøper mye kinakål, fordi det blir møtt med "nam, kult - kinakål". Snålingen.), og jeg kan heller ikke tvangsfore en niåring som om han var en gås. Jeg kan legge opp til et godt kosthold og prøve å stimulere og inspirere, men det er ikke så greit. I alle fall ikke med en liten autist i huset som rett og slett kan bli litt redd av ny mat.

rine skrev:

Herlighet, jeg spiste da skiver og lyse knekkebrød til alle måltider da jeg var barn og alltid masse poteter til middag. Slank som en strek og frisk som en fisk og sterk som en hest hele barndommen og ungdommen. Dette karbohysteriet har tatt helt overhånd, spør du meg.

Jeg tror den største forskjellen er aktivitetsnivå. Jeg gikk eller syklet 3-6 kilometer hver bidige dag (til/fra skolen, av og til to ganger, for aktiviteter på skolen på kveldstid). Vi hadde null duppedingser, så når vi var lei av å lese (noen ble visst det, har jeg hørt), så måtte man jo bare begynne å røre på seg. Vi så UTROLIG mye mindre på tv.

Polyanna skrev:

Jeg tror den største forskjellen er aktivitetsnivå. Jeg gikk eller syklet 3-6 kilometer hver bidige dag (til/fra skolen, av og til to ganger, for aktiviteter på skolen på kveldstid). Vi hadde null duppedingser, så når vi var lei av å lese (noen ble visst det, har jeg hørt), så måtte man jo bare begynne å røre på seg. Vi så UTROLIG mye mindre på tv.

Mulig, vi var alltid på farten, og med null curling i heimen ble det minimalt med kjøring til og fra venner o.l.
Mine unger er også temmelig aktive, så jeg er ikke så bekymret for at de spiser skiver eller kornblanding til nesten alle måltider bortsett fra middag.

Nei, jeg er også avslappet der. Jeg har en gutt som spiller fotball 1-2-3 timer hver bidige dag, sykler til og fra skolen, og i tillegg trener intervaller både med meg og sånn helt på eget initiativ, innimellom. En jente som rett som det er MÅ gå fra bordet for å slå 5 hjul eller stå litt i bro, og stort sett henger opp ned. Og en minstemann som løper og løper og løper og løper. De trenger karbene sine.

(Mora, derimot...)

Vi er jo van med å telle karbohydrat i all mat - sidan vi har ein diabetiker som skal ha insulin som er tilpassa kor mykje karbohydrat det er i det ho et. Det betyr at vi må rekne ut og summere opp til kvart måltid, uansett. Ei skive er 20 karbohydrat og pasta og ris er karbo-killers. For ikkje å snakke om pizza.... Lørdagsgodt og stor skål chips blir hundrevis av karbohydrat og dobbel dose grunndose i mange timar. Vi har likevel eit veldig avslappa forhold til både mat og godteri, og jenta har stor matglede og er veldig nysgjerrig på ny mat. Veldig viktig for oss, sidan ho også har cøliaki.

Dette er jo ikkje relevant for vanlige friske barn som taklar karbohydrat utan problem, men eg nevner det som eit døme på at vi har lært mykje om karbohydrat dei siste 6 åra, og har erfart at ting var annleis enn vi trudde... f.eks at druer og rosiner er søte 😀 Vi har gjort ei dreining i familien sitt kosthold som medfører litt mindre karbohydrat og meir grønsaker, bær, nøtter og frukt. Eg er veldig lei av at folk kallar det lav-karbo. Det er noko heilt anna. Eg er lei for å bli "beskyldt" for å vere ekstremist når ungen har variert matpakke. Det er da altså ingen kritikk eg har fått her inne, men "der ute" i den store verda. Folk går så lett i skyttergraver.

Bokormen skrev:

Hva er omtrentelig mengde karber barn trenger? Jeg synes det fort blir fryktelig mye om de spiser brød til alle måltider bortsett fra middag, og det i tillegg er ris eller pasta til middagen. ?

Det tenker jeg også. Det er jo masse karbohydrater i det meste man spiser i et vanlig norsk kosthold. Det er ikke til å komme bort fra at de fleste måltider utenom middagen består for det meste av brødmat (det er helt i tråd med et vanlig/tradisjonelt norsk kosthold), og i mine øyne er dette ufattelig lite variert. Melk blir det lett alt for mye av også.

Anbefalningen sier vel dessuten at man skal spise fem om dagen, hvorav frukt skal utgjøre 2 av dem. Jeg tipper mange ikke er klar over det siste.

Jeg tror ærlig talt ene jenta mi hadde hatt godt av et lavkarbokosthold. Hun er lett overvektig, og det ser ut som hun ikke har helt kontroll på matinntaket sitt og småspiser mellom måltidene og fråtser i pasta og ris til middag. Vi har fokus på sunn mat, men hun bryr seg rett og slett ikke når det kommer til stykke. Et kosthold som ga henne et jevnt lavt blodsukker tror jeg hun ville tjent en del på. Jeg prøver å lage litt mindre ris/pasta til middag, men det ender bare med at det blir for lite for de andre. Skal jeg få henne fra å spise nesten bare ris/pasta til middag kan jeg ikke servere det.

Jeg tror forøvrig at mange tenker at lavkarbokosthold er ensbetydende med det som egentlig er ekstremlavkarbo (ketonsk kosthold) og det er helt feil.

Ja, Polyanna, mora derimot...
:kanskje begynne å slå litt hjul innimellom hvert rundstykke eller neve potetgull?: