Ryli skrev:Jeg husker da jeg var nyutdannet, og hadde lyst til å begynne å jobbe i de "kule" konsulentfirmaene. Og på bedriftspresentasjonene la de ut om hvor flott det var å jobbe der, og forsikret oss om at selv om de forventet at vi jobbet minst 60 timers uke, så gikk det helt fint det.🙄 Trengte ikke å forsake noe som helst.🙄Du trengte nemlig ikke å komme på jobb før ved 9-tiden, så da kunne du f.eks. ta treningen før du kom på jobb. Og når du gikk fra kontoret kl. 9 på kvelden var det jo leeeeeenge igjen av kvelden til å være sammen med venner og gå på kino og sånt. 🙄Og selv om vi måtte regne med å holde på med diverse prosjekter i helgene, så fikk vi minst en frihelg i måneden.🙄
Lurer på om det fortsatt er sånn, og hvor mange måneder man holder i en sånn bedrift? 😕
Holdt det gående i 5-6 år, jeg. Gikk helt fint. 🙂 En fantastisk erfaring som jeg aldri ville vært foruten. Er det en gang i livet man kan velge å kjøre seg skikkelig, se hvor mye man kan klare, jobbe med adrenalinkjør hele tiden og virkelig LEVE og ÅNDE for jobben, så må det da være når man er 25 år og full i piff? Det har gitt meg erfaringer som jeg har nytte av hver eneste dag, lært meg uendelig mye om meg selv, og, ja, vært verdt hver time.
Ellers så syns jeg slett ikke mitt forrige innlegg fikk den oppmerksomheten det fortjente.
I dagens arbeidsmarked så må arbeidsgivere ta de best kvalifiserte de kan få tak i. INGEN har den luksus å kunne velge og vrake mellom spreke, barnløse 40-åringer!