Hvordan er morgenene deres?

Her er det ganske forskjellig da jeg enten begynner 08 30 eller 12 på skolen.

Når jeg begynner tidlig står vi opp rundt 6. Eller når småen våkner. Spiser rolig frokost. Kler på oss og går ut døren kl 7 15.
Mannen står opp kl 0545, eller før om det er en som våkner. Han du dusjer, spiser og går kl 0610.

Når jeg begynner seint står vi opp når vi våkner. Som oftes er ganske tidlig. Koser oss med frokost, slapper av i sofaen, dusjer når vi skal det før vi trasker i barnehagen mellom 8 og 9 engang. Har ganske lang vei til barnehagen så jeg kan ikke reise hjem etter jeg har levert.

Jeg står alltid opp kl 7, går inn til ungene og vekker de. Så går jeg i dusjen, og når jeg er ferdig i dusjen får jeg ungene til å kle på seg. De har da som oftest lagt i sengene sine og våknet langsomt eller gått opp for å se på tv.

De kler på seg og spiser frokost mens jeg lager skolematen. Så går vi sammen til skolen ca kl 8. Ungene har blitt kjempeflinke og strukturerte, og det er sjeldent noe styr og baluba om morgenen.

Når jeg har vært i praksis så har jeg gått hjemmefra kl 7, vekket de litt før og fått på de klær. Så har jeg ringt hjem kl 745 og sagt fra at de ska gå til skolen. Da har de spist frokost i mellomtiden. Dette har også gått utrolig bra. De går i 1. og 2. klasse.

Jeg er B meneske, jeg sitter gjerne oppe til to om natta, og har vekkeklokka på 7.15, men står opp 8.20 😀, jeg er ute av døra ca en time senere.
Det er knapt med tid, men skal begynne å legge meg tidligere (en gang snart), nå er det barnehage og jobb kl 10, men om 1,5 år er det skole, så da må det litt forandringer til.

Jeg er B-menneske, men bor sammen med to hardbarka A-mennesker. Gubben og poden står opp 5.30-5.45. Gubben går på jobb 6.15-6.30 og da står jeg opp.
Så har poden og jeg goood tid. Vi spiser, leker, poden tar seg kanskje et bad, og så er vi ute av hus i 8.15-9 tiden.

Vi har ikke hatt dårlig tid en eneste morgen så lenge poden har levd, og ingen av oss liker stress. Sånn sett fungerer morgenene våre helt fint, selv om jeg gjerne skulle sovet til 7.

Med barn:
Klokka ringer 0630, står helst opp ikke så lenge etterpå (ellers blir det stress...), vekker storebror som går på skole og spiser hjemme, han er urtreig og skal kle på seg og spise. Han må være ferdig med dette til 0730. I mellomtiden vekkes den noe kjappere lillebror som kun skal kle på seg. Vi er ute av døra ca 0740-45, og jeg leverer de på barnehagen litt før 08, storebror går til skolen derfra. Jeg liker ikke løpe inn og ut av barnehagen, så jeg spanderer gjerne 5 minutter der, og er alltid på jobb til 0815 seinest.

Uten barn: står opp 07ish, frokost, jobb. Er på jobb mellom 08 og 0815.

Vi står opp kl 6, da dusjer jeg mens mannen steller seg. 15 min senere vekkes unger og de stelles og ordnes.
06.50 er vi på vei ut døra.
De to minste spiser frokost i bhg, eldste på sfo, men begge de store spiser gjerne noe frukt eller annet til å ha i handa(horn, frokostmuffins el) mens de venter på at vi voksne har finni sko, nøkler, lommebøker, telefoner, adgangskort osv...

Jeg er B, eldste er B og minste er B så det betyr stressende, grinete morninger uansett hvor godt planlagt de er synes jeg. Jeg står opp 5.35, ordner meg, ordner matpakker, vekker så unger og får de klar og vi er ute av huset ca 6.45. Ungene blir levert i barnehage og jeg fortsetter ferden til jobb. Er framme litt over 9.

Vi er B-mennesker alle 3, så morgene er som regel preget av at vi alle helst ville forblitt i sengen en stund til...Vekkerklokken ringer 07, vi står opp et sted mellom 07 og 07.15. LøveMannen dusjer som regel, jeg pleier å gjøre det om kvelden for å spare tid om morgenen.....LøveMannen lufter hunden og lager frokost til LilleVenn, mens LilleVenn og jeg kler på oss og gjør oss klare. Om vi drar hjemmefra ca 07.30, rekker vi å være på jobb til 08. Dessverre blir klokken ofte 07.45 før vi kommer oss avgårde 🙁

Vi står opp når vi må for å få hverdagen til å bli bra. Og det vil si klokka 6. Den som ikke skal levere går først i dusjen, spiser og drar på jobb, ute av døra før 7. Den andre går etterpå i dusjen og tar seg av S; de spiser frokost sammen dersom S våkner i tide til det, og går som oftest mellom kvart på åtte og kvart over åtte, alt ettersom hvor travelt man har det med å komme seg på jobb. Det er rolig og lite stress, veldig systematisk og likt hver morgen.

Jeg innrømmer at jeg ikke helt ser hva dette har med A- og B- menneske å gjøre. Jeg tror jo jeg heller mot A, men det er ikke DERFOR jeg står opp 6. Det er blytungt og jeg har aldri lyst til å stå opp da, men det er jo bare sånn det er. Vi legger oss altfor sent. Søvn er i det hele tatt litt underprioritert.

apan skrev:

Jeg innrømmer at jeg ikke helt ser hva dette har med A- og B- menneske å gjøre. Jeg tror jo jeg heller mot A, men det er ikke DERFOR jeg står opp 6. Det er blytungt og jeg har aldri lyst til å stå opp da, men det er jo bare sånn det er. Vi legger oss altfor sent. Søvn er i det hele tatt litt underprioritert.

For oss har det det å si at det er egentlig ikke noe problem å stå opp så tidlig som vi gjør og å starte dagen på den måten vi gjør. Ungene må sjelden vekkes, de våkner og er blide og fornøyde og utsovet.

Med en hjemmeværende og en med fleksibel arbeidstid er det vel strengt tatt ikke lov å klage. Hvis det var det du gjorde da...

Vi er begge salige b-mennesker og bruker flere slumre-runder på vekkeklokka før vi kommer oss opp kl 07. Jeg stikker opp og lager matpakker mens mannen får ungene opp og påkledd. Jeg kommer ned med en forrett til ungene (halv brødskive) som de inntar mens vi finner frem ytertøy og bærer sekker og stæsj i bilen.
Mann og barn ute av huset 07.30 - da har jeg et kvarter til dusj/sminke før jeg sitter på en kollega til jobb ca kvart på 8.
Vi voksne spiser frokost på jobb. Begge jobber 8-16

Mannen er avgårde allerede 05:30. En time etter står jeg opp, vekker ungene, vi kler oss og spiser en skive og to. Er ute av huset til ca 07:30, leverer dem i barnehage og er på jobb en gang mellom 08:00 og 08:30

Vi har stort sett de samme rutinene hver morgen, men begge ungene er inne i en trassperiode og det er derfor sjelden at det går smertefritt for seg. Det er som regel litt sutring og knuffing, men likevel ikke mer enn at det går veldig greit.

Adrienne skrev:

For oss har det det å si at det er egentlig ikke noe problem å stå opp så tidlig som vi gjør og å starte dagen på den måten vi gjør. Ungene må sjelden vekkes, de våkner og er blide og fornøyde og utsovet.

Ja, det er jeg enig i når det gjelder S. Han må nesten aldri vekkes. Jeg vil heller ikke si at det er noe problem for oss, men jeg våkner jo ikke av meg selv klokken 6 liksom? For meg er det irrelevant om jeg er A- eller B-menneske når jeg velger oppståelsestid. Jeg hadde stått opp 6 samme hva jeg var, ser ingen alternativer. Jeg står opp når det er nødvendig å stå opp, og det har jeg igrunnen alltid gjort.

apan skrev:

Jeg vil heller ikke si at det er noe problem for oss, men jeg våkner jo ikke av meg selv klokken 6 liksom?

Men det gjør gjerne jeg, og har ofte vært våken flere ganger fra klokken fem. Ja, jeg vet, jeg er gal. Men jeg kan altså sove lenger, men sjelden at jeg sover lenger enn til seks-halvsyv uten å ha vært våken flere ganger og lagt meg ned for å sove igjen bare på trass.

Adrienne skrev:

Men det gjør gjerne jeg, og har ofte vært våken flere ganger fra klokken fem. Ja, jeg vet, jeg er gal. Men jeg kan altså sove lenger, men sjelden at jeg sover lenger enn til seks-halvsyv uten å ha vært våken flere ganger og lagt meg ned for å sove igjen bare på trass.

Ja, DA er du iallfall A. Det er jeg enig i. Men jeg føler for å poengtere at det er ikke akkurat sånn at alle vi som står opp før halv syv, våkner da helt av oss selv .

*hadde tenkt å skrive nok et klagete sutre-innlegg om morgenene her i huset, men orker ikke likevel*

De er pyton.

apan skrev:

Men jeg føler for å poengtere at det er ikke akkurat sånn at alle vi som står opp før halv syv, våkner da helt av oss selv .

Det tror jeg så gjerne. Av og til bare må man, fordi dagen må gå opp, samme hvor trøtt man er.

Helt utrolig å lese om de så klarer å våkne av seg selv så tidlig. Får jeg sove så lenge jeg vil, kan jeg fint sove til kl. 12.

Adrienne, du er definitivt A. Jeg har det på samme måten, men bytt ut tiden til 8-8.30, så har du meg. Jeg står likevel opp 6.20 noen dager i uka og 7 resten av hverdagene. I helgene må jeg sove ut en av dagene, så klarer jeg meg fint.

Våre morgener er enten en kort morgenstund med påkledning, ta med matbokser til alle og levere barna til frokost i barnehagen innen kl. 8. Da er mest mulig gjort klart kvelden før; klær funnet fram og matbokser laget til alle mann. Jeg spise frokost på toget eller på jobb. Disse dagene står jeg opp kl. 7, og jeg pleier å dusje kvelden før så jeg "slipper" det.
De litt tregere morgenene er når en av oss har hjemmekontor, da pleier den som skal være hjemme å spise frokost med ungene før de leveres innen kl. 9. Om jeg skal på jobb står jeg opp 6.20, spiser frokost og steller meg så stille jeg kan, tar 7-toget. Tidlige, rolige morgener er gode de også synes jeg, selv om jeg er skikkelig trøtt.

Min klokke ringer som regel 6.40, så slumrer jeg den til 6.50, da står jeg opp og dusjer. Klokken 6.55 ringer sambos klokke, da vekker han ungene, den ene sprettter opp og kan godt finne på å si "juhhuuuu, det er morgen", den andre ungen er morragretten som fy, han begynner hver morgen med å hyle "Eg e ikke ferdig å søøøøv". Etter litt lirking og lokking med barnetv, er begge gutta oppe rundt 07.10. Sambo kler på dem, og pusser tenner og gjør dem klare til klokken er 07.30. Da er jeg ferdig påkledd og sminket, så hopper jeg og ungene i bilen og kjører til barnehagen. Sambo bruker et lite kvarter på å gjøre seg ferdig, så kjører han og.

Så snur vi på det om det er sambo som kjører barna. Har jeg seinvakt sover vi til 7.30.