Hva tenker dere om rusmisbrukere?

guniss skrev:

Det jeg tror kan være årsaken til at mange sliter med å forstå og føle empati med narkomane, er nok at mange har vært igjennom mye grusomt i sin oppvekst, mange har opplevd ting som skulle tilsi at de hadde ramlet utfor etc. Men de har ikke gjort de. Det er jo mange som opplever både misbruk, omsorgssvikt og vonde opplevelser uten å bli alkoholikere eller narkomane. Og mange av disse føler nok at de har kjempet en hard kamp for å klare det. Kanskje er det da vanskelig å forstå de som gir etter? Man reagerer jo ofte ut i fra egne erfaringer og opplevelser.

Fluke skrev:

Mener du at alle mennesker er grunnleggende gode, eller snakker du spesielt om narkmane nå?

Jeg greier ikke å si hva jeg tenker om rusmisbrukere kjenner jeg. De er veldig forskjellige og alle har en historie. Sånn generelt kan jeg si at jeg stoler ikke en halvmeter på en person som har inntatt amfetamin f.eks. for de er veldig uberegnelige. Det er ikke personen jeg ikke stoler på, men det dopet gjør med personen.

Jeg har jobbet med forskjellige typer misbrukere (og psykiatriske pasienter som har bedrevet selvmedisinering), og noen av disse er direkte farlige, mens andre er snille på grensen til selvutslettende. Man kan ikke si noe som regel -annet enn at man egentlig bør vite hva man driver med når man skal forholde seg til dem.

Jeg sliter med at folk sier at de har et valg. Joda: Alle har egentlig et valg, men når man står med begge bena plantet i suppa, er det ikke sikkert at man ser hvilke valg man har. Og dermed blir ikke dette et reelt valg. Om man ikke ser at det går en vei til venstre, kan man vel heller ikke klandres for ikke å ha gått den?

bina skrev:

Hvordan skal jeg beskrive det - jeg kan ha medfølelse med mennesket, men ikke med rusmisbrukeren.

Bauche skrev:

kasia sa det.
Jeg kjenner jeg blir provosert over generalisering og synsing om hvorfor noen gjør som de gjør. Det er så sammensatt at det ikke er muelig å komme med en generalisering slik jeg ser det.

Irma skrev:

Jeg har skummet lett igjennom denne tråden, jeg kjenner at jeg blir uvel av en del holdninger som dukker opp. Det blir litt for nært, etter å ha jobbet nært med mange personer med et rusproblem.

Jeg lurer på om de som taler for tvang kjenner til mekanismene og resultatene av tvang? Min erfaring er at få (jeg har ikke vært borti noen tror jeg) blir rusfri med tvanginnleggelse. Tvangsbehandling som det snakkes om i denne tråden har man så vidt jeg vet ikke lov til å bedrive, logisk nok. Tenker man kanskje at man skal innesperres på livstid, at man ikke har rett til frihet fordi man har et rusproblem? Isåfall ligger det veldig langt unna mine verdier. (Livsfarlige fanger ruser seg forsåvidt massivt i fengesel også, så tvang er ikke nødvendigvis ensbetydende med rusfrihet. Bare sånn for å ha sagt det.) Rusproblematikk er komplisert og vanskelig, og noe som ofte trenger behandling over flere år. Med prøving og feiling. Varige resultater krever i hovedsak frivillighet og motivasjon. Bruken av tvang fordrer gjerne ukritisk misbruk, og en farlig livsførsel på egne vegne. Det holder ikke med risikoen man påfører seg ved å bruke sprøyter liksom. Slik bør det også være synes jeg, selv om jeg tror at man vil ha hjemmel i eksisterende lovverk til å benytte seg av tvang oftere enn det man gjør i dag.

Det som blir tydelig for meg er at folk gjerne mener mye om rusproblematikk og folk med narkotikaavhengighet, uten å kjenne en eneste person eller ha særlig kunnskap på området. Det er lov til å mene noe om ting man ikke har kunnskap om altså. Man har imidlertid etter mening ikke ikke kunnskap om narkomane hvis man kun ser dem som ensartet gruppe med tapere. Hvem av oss hadde klart å innkassere penger til et "fulltids" heroinmisbruk?

Litt på siden, men jeg er uenig med kie i at rusmisbruk er noe man kun skal se på som en sykdom. Med sykdomsdefinisjonen på rusmisbruk så er det lett å forskyve ansvar for egen helse og handlinger over på sykdommen. Det skaper mindre motivasjon og ansvarsfølelse tror jeg. Mye har skjedd siden reformen hvor folk med rusproblematikk fikk rettigheter til behandling på lik linje med folk som trenger en hjerteoperasjon. Helsevesenet ble tvunget til å åpne øynene og ivareta, og legene er tvunget på banen. Det er bra. Samtidig har tanken om rusproblemer som noe som faktisk kan behandles nærmest forsvunnet. Behandlingsoppleggene for folk med rusproblemer har gått over fra et langtidsperspektiv med tålmodige institusjoner, til svingdørspasienter og antall liggedøgn. Metadon er det eneste saliggjørende og en gigantisk sovepute fra politisk hold synes jeg. Folk skal bli rusfri på null komma svisj ved kortidsbehandling på institusjon. Jeg tror endringen har ført til større verdighet og flere rettigheter for folk med rusproblemer, men jeg tror også at vi bruker mye ressurser på unødig og alt for kort behandling og feilslåtte metoder. Og taper muligheten for varig rusfrihet for enkeltpersoner fordi man er innsparingskåte og opptatt av liggedøgn.

Jah. Litt utenom tema her.

Me som har lært oss A4-livskompetansen heime har rett og slett ikkje begrep om kor inn i helvete slitsamt det er å skulle lære seg slikt som vaksne. Ein skal både tileigne seg kompetanse andre har tjue-tredve års forsprang på, og ein skal skjule at ein gjer det. Å “berre fungere normalt” er nemleg ein del av pakka. Desse borna må forkaste alt dei kan, og lære seg ting som folk flest ikkje har eit bevisst forhold til, og det fins heller ikkje nokon formell skule.

Esme skrev:

Bortsett fra én: De fleste rusmisbrukere skulle ønske at de ikke var det.

Mjau skrev:

Ellers er jeg for tvangsinnleggelse, og over tid.... Denne jenta jeg forteller om har blitt tvangsinnlagt flere ganger, men hva hjelper det når hun etter to dager blir sluppet ut igjen fordi hun ikke kan holdes der lenger og heller ikke vil være der frivillig utover de timene hun er tvunget? Da begynner jeg ærlig talt å lure på hvor lite et menneskeliv er verdt, når de ikke kan hjelpe henne mer enn det de har gjort..

Å holde et menneske tilbake mot eget samtykke er et alvorlig inngrep i den enkeltes integritet. Selve tilbakeholdelsen vil kunne provosere fram et forhold mellom misbruker og tiltaksapparat som motvirker formålet med oppholdet. Oppholdet skal ikke være straff, og ingen erfaringer tyder på at tvang i seg selv har noen virkning på avhengighet. Et vedtak om tilbakehold uten eget samtykke, stiller derfor særlige krav til de fagmiljøene som skal utarbeide og iverksette vedtaket.

Irma skrev:

...Disse står i sterk kontrast til Jessicas følsomme mennesker som har falt utenfor...

Irma skrev:

Så trist historie Mjau.



Tvangsbruk i forhold til rus går over tre måneder. Formålet med tvang for rusmisbruk er å redde liv, og forsøke å skape motivasjon til behandling. Du snakker kanskje om tvang i forhold til psykiatri ifht. at hun slippes ut så fort igjen? Rus og psykiatri går ofte hånd i hånd, og dette går gjerne ut over de som trenger hjelp. De kan bli kasteballer fordi psykiatrien mener at rusproblemet er det grunnleggende problemet, og at de ikke er riktig instans i forhold til tvang. Og omvendt med rusomsorgen.