Jeg er sjokkert! (om bhg. og sikring av barn i bil)

To meters rygging inne på egen gårdsplass, med usikrede unger, synes jeg er greit, men jeg ser ikke poenget med at ungene skal være i bilen mens dette skjer da - det er vel en annen sak.
To meters rygging, som hadde involvert rygging ut av gårsdplassen, da skulle barna vært sikret. Greit at man har tillitt til egne evner bak rattet, men man vet aldri når det dukker opp noen som ikke har den hele og fulle kontrollen på bilen sin.

Skremmern skrev:

Er det noen som er uenig i dette?

Hvis du ser det sitatet som jeg hadde med fra Kaz, så virker det som om hun mener det er bare to måter å forholde seg til dette på.

Jeg har jo en tredje måte. Jeg sikrer ungene i bilen uansett, selv om jeg mener ikke det er absolutt nødvendig bestandig. 😉

him skrev:

Hvis du ser det sitatet som jeg hadde med fra Kaz, så virker det som om hun mener det er bare to måter å forholde seg til dette på.

Jeg har jo en tredje måte. Jeg sikrer ungene i bilen uansett, selv om jeg mener ikke det er absolutt nødvendig bestandig. 😉

Og der har vi vel forskjellen, tenker jeg. Jeg klarer fint å vurdere risiko, selv om jeg sikrer og mener at det alltid er nødvendig.

Skremmern skrev:

Er det noen som er uenig i dette?

Ikke jeg, synes til og med jeg har vært ganske tydelig jeg. 🙂

Dessuten tor jeg at vi stort sett egentlig er enige. Jeg må bare bruse litt med fjøra når noen drar frem 'hysteri' og 'perfekt'.

Skremmern skrev:

Og der har vi vel forskjellen, tenker jeg. Jeg klarer fint å vurdere risiko, selv om jeg sikrer og mener at det alltid er nødvendig.

Og nøyaktig hva er det du mener er forskjellen på det og det jeg gjør? Ettersom jeg også alltid sikrer ungene? 😉

Marit K skrev:

To meters rygging inne på egen gårdsplass, med usikrede unger, synes jeg er greit, men jeg ser ikke poenget med at ungene skal være i bilen mens dette skjer da - det er vel en annen sak.

Kanskje en annen sak, men allikevel. Hos oss er det faktisk heller slik at vi putter ungene i bilen hvis den ene skal rygge to meter på gårdsplassen, og den andre ikke er tilstede. For å unngå at man rygger over ungene.

him skrev:

Og nøyaktig hva er det du mener er forskjellen på det og det jeg gjør? Ettersom jeg også alltid sikrer ungene? 😉

Du sikrer barna selv om du "ikke alltid mener det er nødvendig", jeg sikrer barna og mener at det alltid er nødvendig - når man ferdes i bil.

OK, nå er jeg litt forvirret jeg. Hvem sa hva:

Kaz skrev:

Slik jeg ser det er det to måter å gjøre det på; noen sikrer barna i bilen uansett, mens andre ser ann dagsformen på ungene, avstanden som kjøres, fartsgrenen og veiforholdene generelt.

him skrev:

Det jeg prøver å si er at det finnes en mellomting mellom å sikre ungene bestandig og uansett og det å gi seg fullstendig f*** 😉

Jeg mener ikke at en gir fullstendig f***, jeg mener at i noen tilfeller så er det noen som vurerer situasjonen slik at de mener det ikke er viktig å sikre barnet i bilen basert på risikovurdering av trafikkbildet f.eks.

him skrev:

Hvis du ser det sitatet som jeg hadde med fra Kaz, så virker det som om hun mener det er bare to måter å forholde seg til dette på.

Jeg har jo en tredje måte. Jeg sikrer ungene i bilen uansett, selv om jeg mener ikke det er absolutt nødvendig bestandig. 😉

Men det er jo to måter å forholde seg til det på, enten sikrer man alltid, eller man gjør det ikke. Er vel ingen mellomting der. Hva skulle det være da, sikre litt? Du mener at du gjør noe annet fordi du tenker noe annet? Du gjør jo det samme.

him skrev:

Og nøyaktig hva er det du mener er forskjellen på det og det jeg gjør? Ettersom jeg også alltid sikrer ungene? 😉

Nettop, ingen forskjell.

Er vi enige da?

Skremmern skrev:

Du sikrer barna selv om du "ikke alltid mener det er nødvendig", jeg sikrer barna og mener at det alltid er nødvendig - når man ferdes i bil.

OK. Så du mener det hadde vært nødvendig av meg å sikre ungene hvis jeg hadde (fått lov til av storesøster til å) rygge(t) to meter på min egen gårdsplass. Hvorfor? Hva kunne ha skjedd?

Skremmern skrev:

Du sikrer barna selv om du "ikke alltid mener det er nødvendig", jeg sikrer barna og mener at det alltid er nødvendig - når man ferdes i bil.

Den enste forskjellen er alltså hva men tenker, handlingen er den samme. Resultatet er det samme, barnet er alltid forsvarlig sikret i bilen.

him skrev:

OK. Så du mener det hadde vært nødvendig av meg å sikre ungene hvis jeg hadde (fått lov til av storesøster å) rygge to meter på min egen gårdsplass. Hvorfor? Hva kunne ha skjedd?

Personlig hadde jeg gitt faen i de to metrene.

ElinM skrev:

Kanskje en annen sak, men allikevel. Hos oss er det faktisk heller slik at vi putter ungene i bilen hvis den ene skal rygge to meter på gårdsplassen, og den andre ikke er tilstede. For å unngå at man rygger over ungene.

Ah, det var faktisk ikke så dumt tenkt. Gjetter på at vi kanskje også ville kommet til den konklusjonen etter hvert. Takk for at du opplyste meg. 🙂

Marit K skrev:

Ah, det var faktisk ikke så dumt tenkt. Gjetter på at vi kanskje også ville kommet til den konklusjonen ennå. Takk for at du opplyste meg. 🙂

Jeg rygger heller ikke med ungen "løs". Men så har jeg aldri hatt det helt store behovet for å rygge for å rygge, så.

Skremmern skrev:

Jeg rygger heller ikke med ungen "løs". Men så har jeg aldri hatt det helt store behovet for å rygge for å rygge, så.

Nei, etter at ElinM opplyste meg litt, så ser jeg faktisk at dette er et godt poeng. Men jeg lurer på om dette er en av de tingene som man ikke helt ser, før man har kommet dit at man må tenke i de baner. Snuppa vår er jo ikke akkurat i stand til å løpe i veien for ryggende bil, riktig ennå.

Marit K skrev:

Nei, etter at ElinM opplyste meg litt, så ser jeg faktisk at dette er et godt poeng. Men jeg lurer på om dette er en av de tingene som man ikke helt ser, før man har kommet dit at man må tenke i de baner. Snuppa vår er jo ikke akkurat i stand til å løpe i veien for ryggende bil, riktig ennå.

Ja. De eneste gangene jeg rygger er når jeg skal noe, og må snu for å komme meg ut, eller når jeg kommer hjem fra noe, og må rygge meg til. Da er ungen allerede sikret.

Marit K skrev:

Ah, det var faktisk ikke så dumt tenkt. Gjetter på at vi kanskje også ville kommet til den konklusjonen etter hvert. Takk for at du opplyste meg. 🙂

Man oppdager ting etterhvert ja. Jeg kan forresten knapt tenke meg noe værre enn å rygge over sin egen unge. Og det hender at slikt skjer. Langt oftere enn at et barn som sitter løst i en bil som rygger to meter omkommer. Tror jeg iallefall.

Skremmern skrev:

Personlig hadde jeg gitt faen i de to metrene.

Du svarte ikke på spørsmålet. 😉 Spørsmålet var hvorfor det var nødvendig å sikre dem. Hva kunne ha skjedd?

him skrev:

Du svarte ikke på spørsmålet. 😉 Spørsmålet var hvorfor det var nødvendig å sikre dem. Hva kunne ha skjedd?

Men situasjonen må jo være realistisk. Tar du ungen med deg ut i bilen for å rygge to meter, for så å gå inn igjen? Jeg rygger ikke for å rygge, så det blir bare for absurd. Hvis det var slik at jeg måtte ut å flytte bilen fordi den sto i veien for noe, hadde jeg ikke kledd på ungen og dradd henne med meg. Hvis jeg kom fra et sted, så er jo ungen allerede i bilen - sikret.

Seriøst, him, dette blir for dumt. Vi snakker om å ferdes på veien, ikke å rygge to meter på egen gårdsplass. Men jeg sikrer alltid i bil, om det er fordi jeg aldri har hatt behov for å gå ut og rygge to meter, godt mulig.

Skremmern skrev:

Men situasjonen må jo være realistisk. Tar du ungen med deg ut i bilen for å rygge to meter, for så å gå inn igjen? Jeg rygger ikke for å rygge, så det blir bare for absurd. Hvis det var slik at jeg måtte ut å flytte bilen fordi den sto i veien for noe, hadde jeg ikke kledd på ungen og dradd henne med meg. Hvis jeg kom fra et sted, så er jo ungen allerede i bilen - sikret.

Hva om ungen var ute og lekte seg da? Og du måtte rygge bilen? Det er iallefall slik hos oss noen ganger.

Hvis ungene var så store at de kunne være ute å leke alene, så hadde jeg bedt den eldste ta de(n) minste med seg bort på trappa, eller noe, hvor jeg kunne se dem.