Unge utenfor arbeidslivet - NAVere

noen skrev:

Jeg får inntrykk av at mange voksne mener at man skal fjerne alt kjedelig, ubehagelig og slitsomt i livet sitt, slik at man kan bruke tiden på egen "image" og nytelse. Ja, og samtidig sutre over at man har for lite ferie, at været er for dårlig, at flybillettene er for dyre og kaffen ikke helt perfekt.

Jeg er en sånn særing som synes vi skal ha litt mer protestantisk pliktetikk og litt mindre hedonisme.

rine skrev:

Men vi må fanden døtte meg ta oss sammen og begynne å smøre brødskiva (for ikke å snakke om å få tenåringen opp av senga) sjøl snart.

noen skrev:

Det er så trist at mange sitter med denne følelsen som 17-18-19-åringer. År etter år i skolen der man ikke opplever mestring (og der sammenlikningen med jevnaldrende er så tydelig) gjør noe med hvordan du ser deg selv.

rine skrev:

Jeg reagerer på en kommentar under reportasjen: "Hvis han hadde fått jobbet med noe meningsfullt, hadde han sikkert villet jobbe..." (eller noe i den dur.) Joda, ideelt sett burde alle få velge på øverste hylle, problemet er jo at det ikke er jobber nok der. Da må man rett og slett finne seg i å ta en jobb på en lavere hylle og håpe å tro at man kan klatre etter hvert. Jeg har da virkelig hatt min andel særdeles lite interessante og givende jobber i ungdomsåra, men det er jo bare å "hang in there" så rykker man ofte fram i køen. Og gjør man det ikke, vel da burde NAV-løsningen vært det aller dårligste alternativet ikke det nest, nest dårligste.

rine skrev:

Men hvor får ungene disse holdningene fra? Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har snakket nedsettende om å jobbe i butikk eller i helsevesenet, jeg tror heller aldri jeg har uttrykt "forakt" på andre måter, sikkert fordi jeg ikke ser ned på folk som har disse yrkene. Jeg har heller aldri sett at faren har gjort noe slikt. (Jeg er ned på folk som heller vil Nave enn å jobbe på butikk, men det er en annen sak... ) Likevel har min tenåring ganske klare oppfatninger om at noe er "drittjobber" og at noe annet ikke er det. Vi snakker mye om at det viktigste er å ha en jobb man trives med, men at man selvsagt har mer å velge i av utdannelser og jobber hvis man gjør det bra på skolen, men holdningene han til hva som er bra og ikke, er ganske vanskelige å endre, altså.

rine skrev:

Jeg har ikke lest artikkelen, men vet jo hva det handler om i grove trekk. Og det er nok et veldig sammensatt problem, ja. Litt henger nok sammen med teoretiseringen av yrkesfag, noen som gjorde svake elever som egentlig hadde lyst på en yrkesutdanning, droppet ut fordi de ikke klarte kravene. I tillegg finnes det jo ikke noe tilbud til unge som ikke har videregående utdanning, alle må i samme "kverna" og for en del unge er faktisk ungdomsskolen mer enn nok. Å presse disse elevene inn i vg. skole, fører selvsagt også til frafall og Naving.
Det største problemet, fordi det er mindre konkret og derfor vanskeligere å gjøre noe med, er at "vanlige" normalt skoleflinke elever i større og større grad heller ikke finner motivasjon til å begynne på/fullføre vg. skole. Jeg hadde knapt hørt om ME, forsinket søvnfasesyndrom og skolevegring for 15 år siden, nå er disse diagnosene skummelt vanlige hos landets tenåringer, og de er dessverre ofte første steg på veien til en "Naver"-tilværelse. Mitt inntrykk er at dagens ungdom har et utrolig lite realistisk bilde av hva og hvordan livet skal være. Det er ikke godt nok å være Vanlig. Ikke godt nok å ha 4,2 i snitt og ha en sunn og frisk kropp. Har man ikke 5,9 i snitt og en kropp som er en toppidrettsutøver verdig, har man ikke noe å stille opp med. Kravene til skoleprestasjoner, kropp og prestasjoner utenom skolen er skyhøye hos mange elever, og altfor mange har selvsagt ikke sjanse til å leve opp til dette. Det skaper skuffelser, motivasjonstap, fravær -og frafall. Og så har vi foreldrene til dagens tenåringer, da, som i større og større grad er opptatt av å realisere seg selv. "Når man er 47, skal man sykle Birken, poden er stor nok til å klare seg selv nå, heldigvis..." Satt på spissen, selvsagt, men dessverre er det for mange som later til å tro at skole/NAV/BUP eller Noen Andre må ta over når tenåringen ikke oppfører seg som man vil.
Til sist: Jeg tror også at et urealistisk bilde av hva arbeidslivet innebærer må ta en del av skylda. Stå opp tidlig? Tjene lite? Jobbe lenge? Det vil man ikke ha noe av, selv om man bare er 18 og verken har utdanning eller arbeidserfaring å skilte med. Jeg ser jo tendensene hos egen tenåring som har begynt å sysle med tanken på sommer/helgejobb. Det er uaktuelt å tjene mindre enn x-antall kroner i timen, og det er iallfall uaktuelt å sette på plass varer i en butikk, eller å klipppe plenen. Jeg prøver hardt å realitetsorientere, men det er jammen ikke lett, altså.

Daisy skrev:

Vi har det litt for godt her i landet. Og vi har hatt det slik lenge. Sånn i makroperspektiv skulle vi nok hatt en krig snart, hatt nød og sult noen år. Da hadde vi trengt samhold og fellesinnsats, og kunne fostret en generasjon av "de som bygget landet".

rine skrev:

Ja, men jeg tror ikke vi trenger en krig. Vi trenger litt innstramminger i velferdsstaten. Behovsprøvd barnetrygd og et lite kutt i sykelønnsordningen, er tiltak jeg ønsker hjertelig velkommen. Pengene burde gått til tyngre innsats for barn og unge tidlig i løpet, ikke sporadiske og dårlig fungerende tiltak for store unger med årevis med motgang og nederlag i ryggsekken. Og selvsagt "arbeid for trygd" for slike typer som han i HI.

rine skrev:

Ja, men jeg tror ikke vi trenger en krig. Vi trenger litt innstramminger i velferdsstaten. Behovsprøvd barnetrygd og et lite kutt i sykelønnsordningen, er tiltak jeg ønsker hjertelig velkommen. Pengene burde gått til tyngre innsats for barn og unge tidlig i løpet, ikke sporadiske og dårlig fungerende tiltak for store unger med årevis med motgang og nederlag i ryggsekken. Og selvsagt "arbeid for trygd" for slike typer som han i HI.

rine skrev:

Behovsprøvd barnetrygd og et lite kutt i sykelønnsordningen, er tiltak jeg ønsker hjertelig velkommen.

Et system for "de fattige" kan derfor lett bli et "fattig system". I et universelt system kan majoriteten av velgerne nyte godt av sjenerøse ordninger som dermed også de fattige vil nyte godt av. Med målrettede, såkalt treffsikre programmer, vil den politiske majoritetens støtte til fattigdomsbekjempelsen lett smuldre bort.

rine skrev:

Jepp, og man må lære seg at life`s a bitch noen ganger. Og foreldre må ikke curle. Aldri curle. Forstå, snakke, lytte, være gode eksempler. Og forklare hvordan velferdsstaten fungerer, hva den er basert på. Det tror jeg også er viktig.

noen skrev:

Greia for mange av de som dropper ut er vel at de har foreldre som ikke interesserer seg noe særlig for skolegangen til barna, som ikke er forbilder i forhold til hva som kreves for å få en jobb og holde på den.

rine skrev:

Hvordan får dere behovsprøvd barnetrygd til å bli "kutt for de svakeste"?

Røverdatter skrev:

I tillegg blir jeg helt matt av at noen lanserer krig, sult og nød som en "løsning" på det kjempestore problemet "vi har det for godt". Sånt sier nok bare en person som aldri har opplevd krig, sult og nød.