Det er jo mange kategorier mennesker som ikke er i jobb. Noen kunne ikke jobbet med noe uansett hvor mye de vil. Noen vil ikke jobbe, jeg tror ikke de er så mange tross alt. Noen vil ikke jobbe med noe av det de kunne ha jobbet med. Noen ville fått et såpass stort inntektstap ved å velge en jobb de kunne hatt at dette virker som et dårlig alternativ. I tillegg kommer geografiske forskjeller, det er ikke en ukjent faktor at det er flere uføretrygdede der det er mindre utvalg i jobber.
Og så har man jo den faktoren at ingen arbeidsgivere er interessert i ustabil arbeidskraft. Kvinner i fertil alder er jo vanskelig nok å svelge for mange, hvordan er det da med noen som har vært mye sykmeldt og er delvis uføretrygdet.
Festet Låst
En tredjedel av befolkningen på trygd
Startet av Mrs. Longbottom 57 svar 19k visninger
Til nyeste-
Guava Slettet av forfatteren #41 -
Guava Slettet av forfatteren #42 - Katta36k innlegg
- Koko882 innleggHattifnatten skrev:Det er i alle fall større risiko å la en syk person trille eldre enn å la en frisk person gjøre det.
Uføretrygdede er pr. def. syke. Man kan diskutere hvor syke enkelte er,men i utgangspunktet får man trygd fordi man ikke er frisk nok til å være i arbeid.
Det å trille eldre er en jobb som sikkert noen kunne klare, men som andre ikke vil kunne klare. En del uføretrygdede ville det vært helt horribelt å sette til oppgaven.
I de tilfellene det offentlige skal engasjere noen til slike oppgaver ligger det krav om kvalitetssikring. Det må følges opp.
Selvfølgelig må det følges opp og jeg tror faktisk dette vil være god samfunnsøkonomi på sikt.
Veldig syke mennesker skal selvfølgelig ikke ut å trille eldre, men det er helt sikkert en del uføretrugdede som er friske nok til å gå tur noen timer i uken. Eller bare snakke med for den saks skyld. Jeg tror mange vil kunne føle slike oppgaver ganske meningsfulle også. - Hannah6k innleggKoko skrev:Du tilhører en "spennende gruppe" Hannah, jeg er ganske overbevist om at mange føler som deg. Om du ikke er interessert i å trille eldre kan det være andre meningsfulle oppgaver du kan utføre som gjør at du både får testet ut hvor mye du faktisk kan jobbe og som kan gi deg en kontakt med arbeidslivet du faktisk kan dra nytte av.
Jeg går ut fra at det ikke var ment sånn, men jeg opplevde faktisk dette som litt nedlatende. Meningsfulle oppgaver som jeg kan utføre?
Jeg har ingen problem med å finne ting å fylle dagene mine med, da jeg har 3 barn å følge opp, hvorav et med spesielle behov som krever endel ekstra. I tillegg har vi hus og vi har gård.
Det jeg trenger er en jobb, der jeg føler jeg får gjøre nytte av den utdannelsen jeg faktisk har. Hvor jeg får føle at jeg er en del av samfunnet. Får yte litt til samfunnet, og ikke bare motta. Dette oppnår jeg ikke ved å trille på eldre mennesker, bidra som frivillig på leksehjelp eller lignende. - Katta36k innleggHannah skrev:Jeg går ut fra at det ikke var ment sånn, men jeg opplevde faktisk dette som litt nedlatende. Meningsfulle oppgaver som jeg kan utføre?
Jeg har ingen problem med å finne ting å fylle dagene mine med, da jeg har 3 barn å følge opp, hvorav et med spesielle behov som krever endel ekstra. I tillegg har vi hus og vi har gård.
Det jeg trenger er en jobb, der jeg føler jeg får gjøre nytte av den utdannelsen jeg faktisk har. Hvor jeg får føle at jeg er en del av samfunnet. Får yte litt til samfunnet, og ikke bare motta. Dette oppnår jeg ikke ved å trille på eldre mennesker, bidra som frivillig på leksehjelp eller lignende.
Jeg håper du tolker dette spørsmålet på snillest mulig måte, det er ikke ment hverken nedlatende eller noe annet negativt, og jeg skjønner veldig godt at du gjerne vil ha en jobb hvor du får brukt det du kan.
Men hvorfor ville ikke en arbeid-for-trygd-ordning hvor man gjør samfunnsnyttig arbeid av den typen Koko skisserer oppleves som meningsfylt/å yte i samfunnet? Grunnen til at jeg spør er at du ikke er den eneste som sier dette, og jeg lurer på hva som oppleves feil ved en slik ordning. - Koko882 innleggDet var ikke meningen å være nedlatende. Poenget er at jeg mener uføretrygdede lett kan bli passive mottakere. At du ikke føler å trille eldre er "bra nok" er en sak, men det betyr ikke at det er slik for alle andre?
Det er forøvrig ikke alle forundt å få en jobb de er utdannet til, selv om de kan jobbe 100%. Veldig mange må gå omveier og skaffe seg annen erfaring og kontakter før de går inn i relevant jobb. - Hannah6k innleggKatta: Tja.... Jeg vil si at det kommer helt an på hvordan det er lagt opp. Hvis det er lagt opp på en sånn måte at jeg får bruke de evnene jeg har, den utdannelsen jeg har så er det greit. Men å bli satt til å gjøre hva-som-helst fordi man ikke har andre til å gjøre det, eller man ikke finner plass i budsjettet til å betale noen til å gjøre det, da føles det rett og slett litt som man er nedgradert. Jeg vet ikke om jeg får forklart meg riktig her?
I mitt tilfelle, hvor jeg faktisk har 50% restarbeidsevne, så ønsker jeg jo faktisk å ha en jobb, der jeg hever lønn. Dette er altså 50% hvor jeg ikke mottar trygd for i det heletatt. Ikke arbeidsledighets trygd engang, selv om jeg jo er 50% arbeidsledig.
Om det lar seg gjøre å gjøre arbeid for trygd i den delen jeg er 50% ufør i tillegg til en 50% jobb, det vet jeg ikke om går. Jeg tror ikke det ut fra sånn jeg fungerer i dag. Da tror jeg at det er mer samfunnsnyttig at jeg er i 50% ordinær jobb i tillegg til uføretrygden, i stedet for å gjøre arbeid for trygd, og ikke utnytte restarbeidsevnen min.
Klarer jeg å formidle det jeg mener her tro? - Hannah6k innleggKoko skrev:Det var ikke meningen å være nedlatende. Poenget er at jeg mener uføretrygdede lett kan bli passive mottakere. At du ikke føler å trille eldre er "bra nok" er en sak, men det betyr ikke at det er slik for alle andre?
Det er forøvrig ikke alle forundt å få en jobb de er utdannet til, selv om de kan jobbe 100%. Veldig mange må gå omveier og skaffe seg annen erfaring og kontakter før de går inn i relevant jobb.
Jeg snakker ikke nødvendigvis om å få en jobb jeg er utdannet til, men bare det å få en jobb i det heletatt, som jeg kan fungere i.
Hvis du leser innlegget mitt over her, så håper jeg du skjønner bedre hva jeg mener. 🙂 - Darth6,3k innlegg
Hadde du automatisk blitt et lykkeligere menneske om du fikk lov til å kjøre ut mat til eldre dersom du på grunn av sykdom ikke lenger kunne jobbe som lege?Katta skrev:Jeg håper du tolker dette spørsmålet på snillest mulig måte, det er ikke ment hverken nedlatende eller noe annet negativt, og jeg skjønner veldig godt at du gjerne vil ha en jobb hvor du får brukt det du kan.
Men hvorfor ville ikke en arbeid-for-trygd-ordning hvor man gjør samfunnsnyttig arbeid av den typen Koko skisserer oppleves som meningsfylt/å yte i samfunnet? Grunnen til at jeg spør er at du ikke er den eneste som sier dette, og jeg lurer på hva som oppleves feil ved en slik ordning.
Jeg skjønner at det kan føles som nedgradering for noen at det alltid trekkes fram at man kan gjøre ting for gamle og svake - jeg syns også at det er ufint overfor de eldre og svake som bare skal være glad for all hjelp de kan få - uansett hvor elendig den måtte være. Det er ikke sånn at man automatisk blir godt egnet til å jobbe med eldre bare fordi man er uføretrygdet. - Katta36k innleggHannah skrev:Katta: Tja.... Jeg vil si at det kommer helt an på hvordan det er lagt opp. Hvis det er lagt opp på en sånn måte at jeg får bruke de evnene jeg har, den utdannelsen jeg har så er det greit. Men å bli satt til å gjøre hva-som-helst fordi man ikke har andre til å gjøre det, eller man ikke finner plass i budsjettet til å betale noen til å gjøre det, da føles det rett og slett litt som man er nedgradert. Jeg vet ikke om jeg får forklart meg riktig her?
I mitt tilfelle, hvor jeg faktisk har 50% restarbeidsevne, så ønsker jeg jo faktisk å ha en jobb, der jeg hever lønn. Dette er altså 50% hvor jeg ikke mottar trygd for i det heletatt. Ikke arbeidsledighets trygd engang, selv om jeg jo er 50% arbeidsledig.
Om det lar seg gjøre å gjøre arbeid for trygd i den delen jeg er 50% ufør i tillegg til en 50% jobb, det vet jeg ikke om går. Jeg tror ikke det ut fra sånn jeg fungerer i dag. Da tror jeg at det er mer samfunnsnyttig at jeg er i 50% ordinær jobb i tillegg til uføretrygden, i stedet for å gjøre arbeid for trygd, og ikke utnytte restarbeidsevnen min.
Klarer jeg å formidle det jeg mener her tro?
Ja, du gjør det tror jeg. Og det er klart at det blir litt spesielt med deg som har 50% restarbeidsevne også, det er klart at du på samme måte som meg ønsker å jobbe med det du kan, subsidiært en annen jobb som gir deg inntekt.
Jeg er likevel veldig med på tanken å sørge for at færrest mulig er passive, kontakt med arbeidslivet må jo være kjempeviktig. -
Guava Slettet av forfatteren #52 - Koko882 innleggVar egentlig ikke meningen å dra diskusjonen over på deg Hannah. 🙂 Du tilhører en gruppe uføretrygdede som faktisk ønsker å jobbe og denne gruppa er selvfølgelig like sammensatt som befolkningen forøvrig. Det er jo den "friske" 50% din som er utfordringen.
Nå mener jeg heller ikke at alle skal trille eldre, dette var et eksempel fordi det ble slått opp stort at "velferdsnorge ikke hadde råd til å lufte de eldre". Jeg synes at det er et paradoks at man ikke kan bruke noen av de ressursene som jeg er helt sikker på at ligger i den store (ikke homogene) gruppen "uvirksomme" som samfunnet jo faktisk betaler allerede. -
Guava Slettet av forfatteren #54 - Katta36k innleggDarth skrev:Hadde du automatisk blitt et lykkeligere menneske om du fikk lov til å kjøre ut mat til eldre dersom du på grunn av sykdom ikke lenger kunne jobbe som lege?
Jeg skjønner at det kan føles som nedgradering for noen at det alltid trekkes fram at man kan gjøre ting for gamle og svake - jeg syns også at det er ufint overfor de eldre og svake som bare skal være glad for all hjelp de kan få - uansett hvor elendig den måtte være. Det er ikke sånn at man automatisk blir godt egnet til å jobbe med eldre bare fordi man er uføretrygdet.
Nå er det to ting her: For det første er det ikke bare hva den enkelte måtte synes gjør en til et lykkeligere menneske som teller, samfunnets behov for å få enkelte oppgaver gjort og for å presse litt på kontakt med arbeidslivet er også viktig synes jeg. Jeg er ikke ferdigtenkt her så ikke skyt meg, men i utgangspunktet synes jeg ikke det er galt om det stilles noen krav hvis man mottar såpass store overføringer fra staten som trygd er og man har helsemessig mulighet til det. Men jeg vet slike utsagn ofte oppleves som nedverdigende.
Og selvfølgelig passer det ikke for alle å sosialisere seg med eldre eller å gjøre annet sosialt arbeid. Hverken barn eller eldre bør overlates til mennesker som ikke liker å jobbe med dem, det sier seg selv synes jeg. Men for noen kan det kanskje passe, og for andre er det kanskje noe annet som passer. - Koko882 innleggKatta sier det jeg mener. Bare mye, mye bedre. 🙂
- Hannah6k innleggDet er stor forskjell på uføretrygdede, både hvordan de er som personer, og hva de er uføretrygdet for.
Min mor (ja det ligger i familien) er 100% ufør, og hun er ikke i stand til å gjøre arbeid for trygd. Hun har mer enn nok med å takle hverdagen med smerter, trettet og stivhet som følge av sin sykdom. Hun betaler for vaskehjelp selv, fordi hun er så dårlig at hun ikke kan vaske huset selv engang.
Jeg derimot har mitt å stri med, som så absolutt preger hverdagen min. I perioder er jeg så dårlig at jeg ikke er i stand til å ta meg av hus og barn engang, og langt mindre gjøre noe arbeid, men andre perioder er jeg såpass fungerende at jeg klarer å arbeide litt. Heldigvis er de gode periodene lengre enn de dårlige, men jeg er avhengig av å ha tid til å ta meg inn i hverdagen for å ikke gå på en diger smell.
Nå var det ikke meningen å overta hele diskusjonen her, og tyte om mitt. Jeg følte bare for å gi et bilde av at det ikke nødvendigvis er sånn at "de trygdede" ikke vil jobbe, men bare ta imot mest mulig penger. Det er store individuelle forskjeller her, som ellers i samfunnet.
Jeg tror at det beste for de fleste er å ha noe fast å ta seg til, og få sjangsen til å føle seg til nytte for andre. Men for noen så går det bare ikke, selv om det ikke viser utenpå. 🙂 - Katta36k innleggJa, det er mange som ikke ville være i stand til å gjøre noe og som har mer enn nok med å komme seg opp av senga. Det må også være greit uten at man skal utsettes for press og dårlig samvittighet. Og ikke er det sikkert at det er gjennomførbart i praksis med slike mindre samfunnsoppdrag heller, jeg har imidlertid vært borti endel tilfeller hvor jeg tror det kunne vært lurt også med tanke på den det gjelder. Da tenker jeg først og fremst på helt unge. Jeg vet ikke.
- Hannah6k innleggKatta skrev:Nå er det to ting her: For det første er det ikke bare hva den enkelte måtte synes gjør en til et lykkeligere menneske som teller, samfunnets behov for å få enkelte oppgaver gjort og for å presse litt på kontakt med arbeidslivet er også viktig synes jeg. Jeg er ikke ferdigtenkt her så ikke skyt meg, men i utgangspunktet synes jeg ikke det er galt om det stilles noen krav hvis man mottar såpass store overføringer fra staten som trygd er og man har helsemessig mulighet til det. Men jeg vet slike utsagn ofte oppleves som nedverdigende.
Og selvfølgelig passer det ikke for alle å sosialisere seg med eldre eller å gjøre annet sosialt arbeid. Hverken barn eller eldre bør overlates til mennesker som ikke liker å jobbe med dem, det sier seg selv synes jeg. Men for noen kan det kanskje passe, og for andre er det kanskje noe annet som passer.
Men da lurer jeg på hvorfor dette skal være arbeid for trygd? Hvis man skal forvente av en uføretrygdet at den skal gjøre den jobben med å trille eldre på tur, for å bruke det eksempelet, så tenker jeg at den personen ikke burde være uføretrygdet, men heller ansatt i den jobben og fått lønn for det.
Er det ikke sånn at når man er uføretrygdet, så er man for syk til å jobbe? Eller i mitt tilfelle, for syk til å jobbe mer enn 50%, men frisk nok til å faktisk utføre noen jobber 50% og da heve lønn for det?
Jeg vet jeg kverulerer her altså, bare for å ha sagt det. 😉 - Mrs. Longbottom5,6k innlegget annet problem i forhold til det med restarbeidsevne er at det fro syke ofte varierer så voldsomt. Jeg har uker der jeg fint kunne jobbet fullt, og uker jeg egentlig ikke greier noe som helst, og går på jobb i tåka og gjør en temmelig minimal innsats, selv i min 60% stilling. Et år sett under ett er det mulig jeg kunne hatt noe større stilling, men i de periodene jeg er dårlig er egentlig den jobben jeg har for mye. hvor finner man en jobb hvor man kan jobbe mye i perioder, og ingenting i andre? Helt uten noe system, helt uforutsigbart. Hvem vil ansette en arbeidstaker som fungerer sånn?
Logg inn for å svare i denne tråden.