Ditt forhold til shopping?

Jeg liker å shoppe, jeg liker faktisk veldig godt å shoppe Shopping er terapi for meg også, det hjelper på humøret!! Jeg shopper helst klær/sko til LilleVenn og meg selv.

Skremmern skrev:

Shopping inkluderer selvsagt shopping på nett. 😀

Da kan jeg om jeg må.

Hattifnatten skrev:

Jeg klarer bare ikke helt å sette meg inn i det å ha lykkefølelse av shopping.

Jeg blir glad for alt jeg slipper å shoppe.
Minstegutten min arver alt av klær og jeg har vel kanskje kjøpt 2 nye plagg til ham etter at han ble født. En person som fikk høre det syntes nesten synd på gutten som ikke fikk noe nytt stakkars+ at det var synd på meg som ikke følte at jeg kunne shoppe til ham.

Synd på gutten din som er så heldig å arve klær?

Ang. lykkefølelsen er mennesker veldig forskjellige der. Mamma elsker vanligvis å shoppe, men er hun lei seg for noe, fikser hun det ikke. Jeg er derimot skrudd sammen på en helt forskjellig måte, så for meg blir shoppingen som terapi. Barna mine har mye klær, lillebror på knappe to måneder har veldig mye nytt (i tillegg til klær han arver fra søstrene), men det handler aldri om merket eller å fylle opp skapet med mest mulig. Jeg liker det unike, det spesielle, det ikke alle andre har. Jeg viser sjelden det nyinnkjøpte til de to største. Jeg henger det på plass og ungene legger sjelden merke til at plagget er nytt. Gjør de det, snakker vi om funksjonalitet eller noe. Det er min glede, min interesse, ikke noe jeg "påtvinger" andre.

Ja, shopping på nett er det kjekkeste. Hvertfall nå, med tvillinger på 4 mnd. Ikke tid til så mye vanlig shoping da. 😛

Jeg kjenner jeg blir mer og mer lei shopping. Jeg blir rett og slett deppa siden jeg ikke har råd til å handle noe. Jeg tyr til netthandel når det er noe som trengs.

Det kommer an på omstendighetene. Har jeg god tid, overskudd og bra med penger kan det være fint, men det gir meg ikke lykkefølelse.

Det er kjedelig å kjøpe ting jeg MÅ kjøpe, og jeg får dårlig samvittighet for å kjøpe ting jeg ikke trenger. Blir jo en del pliktkjøp til barna i og med de vokser ut av ting. Særlig til storesøster er det pyton å handle, for hun har så masse meninger om hva hun skal ha på seg. Hun er bare 3,5 år, så det blir vel ikke bedre med tiden.

Bauche skrev:

å dra til byen med venninner for å shoppe klær skjer ikke. Jeg drar gjerne til byen med venninner - men skal jeg kjøpe klær til meg selv, så må jeg rett og slett ha bare meg selv å bry meg om.

Helt enig. Jeg kan kose meg med å gå i butikker alene, helst i en annen by, men kleshandling i flokk er grusomt.

Jeg elsker shopping. Ikke tøy til meg selv, men til ungene. Og jeg er flink til å snuse opp tilbud og salg. Jeg har tilnærmet sort belte tror jeg.
Nå i det siste har det blitt en del interiør også, siden vi har flyttet fra en bitteliten studentleilighet og inn i et normalt rekkehus. Har klart meg med minimalt med penger, for på finn er det utrolig mye rart som gis bort, og selges billig.
Liker gjenbruk 😀

Terapi

Er jeg gretten og grinete...så er det ingenting i verden som gjør meg mer avslappet og fornøyd enn litt shopping.

Aldri dyre greiene da.. bare jeg får fornyet NOE, samme hvem det er til.. hus, barn, mann.. ett fett, bare jeg kan shoppe litt.

Freya skrev:

Jeg liker det og har det gøy på shopping. Men så shopper jeg ikke så ofte da siden vi bor i gokk. 🙂

Jeg skjønte ikke logikken i at det ble lite shopping på deg, siden du bodde i blokk ...

Jeg liker ikke shopping. Jeg kan bli fornøyd med å kjøpe en duppeditt, men generelt så liker jeg ikke å bruke tid på å shoppe, det er en ting som må gjøres, på samme måte som annet pliktarbeid.

Så de gangene jeg må kjøpe klær så tar jeg en shoppingspree hvor jeg har på klær som er lette å ta av og på, passer på at jeg ikke er for varm eller for kald og så handler jeg masse på en tre-fire timer. Sist jeg hadde en slik runde kom jeg hjem med 3 bukser, 7-8 gensre/topper/skjorter, et skjørt og 2 par sko. Så holder det til neste halvår. Siden jeg kjøper relativt lite klær og det er mye jeg ikke liker så gir jeg blanke i prisen om jeg finner noe. Og så er jeg i temmelig dårlig humør etterpå.

Jeg har vurdert flere ganger å ansette noen til å kjøpe klær for meg.

I mine overvektperioder har jeg ofte vært med venninner på shopping, og selv om jeg har funnet lite til meg selv, så har jeg funnet mye til andre. Og det synes jeg er gøy. Dessuten er jeg alltid ærlig om hva jeg synes når jeg er med venninner på shopping 😉

Jeg ELSKER å shoppe. Sminke, klær, hudpleie, ting til ungene. Til huset har jeg lyst, men der må jeg rådføre meg med mannen, ellers blir det galt.

Blir nesten litt forelsket av å shoppe. Kan gjerne gå rundt helt alene, og helt uten barn. Nydelig.
Nettshopping er ok det og, men å se i butikker, helst i andre byer (storbyer), fantastisk.

Jeg er vel litt gal.

På senteret mitt kan man få en personlig shopper som ordner hele greia for deg. Det hadde vært kjekt.

Jeg liker ikke å handle. Med unntak av på nett. Det er kjedelig og dyrt og til slutt må man rydde i skapet.

Jeg liker ikke å shoppe. Skal jeg gå i butikker så må det gjerne planlegges slik at jeg ikke har noe gjøremål på kvelden den dagen. Jeg blir nemlig så sliten at jeg ikke klarer stort etter en liten tur i butikker.

Jeg liker å handle klær til ungene på nettet.

Jeg er en kriseshopper, og trenger deadlines for å få handlet noe som helst. Men når jeg først må, er jeg effektiv. (Var akkurat ute og handlet klær til nesten hele meg som var passende for kontoret i dag.)

Jeg har et ambivalent forhold til det å shoppe. Tror det henger sammen med en anstrengt økonomi. Jeg får sjelden god-følelsen av å shoppe til meg selv. Å handle julegaver til ungene og vite at de kommer til å bli kjempeglad er annerledes.

Esme skrev:

Jeg har vurdert flere ganger å ansette noen til å kjøpe klær for meg.

Ansett Necesario. Perfect match.