Barnevernet

Skremmern skrev:

Ja, sånn skal det være, at det derimot ikke alltid foregår på den måten har flere familier uttalt seg om til media. Igjen, spekulativt.

Jeg tviler ikke på at barnevernet har gjort feil og overtramp altså, bare så det er sagt.
Men som jeg sa tidligere i tråden så driver de ikke med organisert barnekidnapping på hobbybasis, bare fordi de synes det er gøy.

Og ja, man må jo ta det familiene sier med en klype salt, en stor en, for man vet ikke barnevernets side (det gjør man jo aldri). Og det sier seg selv kanskje at det familiene selv sier alltid vil være farget av deres syn og opplevelser av overtramp.

Nora H skrev:

Konklusjonen er vel at barnevernet sikkert gjør mye bra, men også mange feil.

Ja, noe annet ville jo egentlig vært merkelig, enn så lenge det er mennesker en har med å gjøre i begge ender.

Niobe skrev:

Det er heller ikke barnevernet som tar avgjørelsen om omsorgsovertakelse, saken må prøves for fylkesnemda.

Det er fullt lov for foreldre og kjøre rettsak også, om dem menere det har blitt tatt feil avgjørelse i saken.

Foreldre vil ofte være uenig i barnevernets avgjørelser, eller føle seg overkjørt, rett og slett fordi de ikke evner å se at de ikke gir sine egne barn god nok omsorg. Igjen, dette skjer fordi barnevernet er til for barna. Og sånn skal det være.

Jeg er sikker på at det skjer feil i barnevernet som alle andre steder.

MEN - hvorfor tror du det stemmer at de du har snakket med faktisk har fått livene sine ødelagt av barnevernet? Hva har de satt seg inn i av muligheter de ville fått til utvikling hvis de hadde bodd hos foreldrene sine? Har de virkelig et reelt syn på hvordan de ville fått det uten omsorgsovertagelsen tror du?

Jeg er jo en av dem som ble igjen i hjemmet og som ikke ble hentet noe sted. Jeg har dermed ikke et idealisert syn på hvordan det er å ikke bli hentet av barnevernet når det er behov for det heller.

Det er sjelden barnevernet henter barn hvor alt er i orden vet du. Og det er sjelden de som fratas barna sine sier rett ut at det var en god avgjørelse. For hadde de hatt innsikten til å se og si det så hadde de nok hatt innsikten i å få orden på ting så de ikke kom i en omsorgsovertagelse også.

Og av de som så endte opp i systemet og som det ikke gikk bra med - det er jo klart at de henger ansvaret på barnevernet. Men når valget sto mellom pest og kolera er det kanskje smart å tenke over at det faktisk var det som var de tilgjengelige valgmulighetene?

Jeg syns det er bra at barnevernet finnes. Og jeg har all verdens respekt for folkene som jobber der og orker. For noen skjebner de får innblikk i og må håndtere konstruktivt, mens det de har mest lyst til selvsagt bare er å ta ungene med seg hjem og putte dem under dyna.

Jeg syns det virker som om Barnevernet som institusjon gjør en altfor dårlig jobb.

- De har for lite ressurser
- De er for dårlig organisert i forhold til å håndtere folk som flytter fra problemer med barnevernet i en kommune, til en ny kommune. Noen flytter fra barn i mange år på denne måten
- I småkommuner er de for redde og konfliktsky (naturlig nok), og sliter ofte med bemanning (hvem vil ha den jobbeb??)
- JEG mener at man bruker for MYE tid på foreldrevern før omsorgsovertagelse
- Fosterforeldre blir for dårlig fulgt opp (sier de selv), slik at fosterforeldrejobben blir urimelig belastende. Dette skyldes selvsagt også lovgivning (at man er pålagt hyppige, opprivende besøk av biologiske foreldre, for eksempel).

Og en masse andre ting. Det ble vel kartlagt nå nylig, tror jeg, at det er en del mangler på organisering, ressurser og kommunikasjon. Det er jo også selvsagt en veldig belastende jobb, så jeg tror de har ganske stor gjennomtrekk og høyt sykefravær. Det hjelper jo ikke for barna eller kontinuiteten.

Men omsorgsovertagelse skjer etter prøving i flere rettsinstanser. Det kan hende det har skjedd mye rart frem til da, men rettens avgjørelser har jeg tiltro til.

Legger til: Det er altfor få gode fosterhjem tilgjengelig. Dette er også barnevernets ansvar og selvsagt en viktig årsak til at man gruer seg til omsorgsovertagelse. Vurderingene om omsorgsovetagelse BLIR jo forskjellige om det er snakk om overføring til gode, snille fosterforeldre, vs. en institusjon.

Nå har jeg ikke lest hele tråden.

Jeg er 98 % sikker på at BV gjør en flott jobb. Deretter syns jeg at de burde ha hjemmel for å tidligere fjerne barn og kutte enhver link til foreldrene, slik at barna har en større sjanse til et bedre liv.

Dessverre er det også i BV bare mennesker som jobber og feil forekommer. Det er ekstra tragisk når det skjer feil med livene til barn. Type fremsiden av en avis i dag; døde i mors liv, der en mor ble sendt hjem av sykehuset 11 dager etter termin og babyen døde. En tragedie, rett og slett. MEN; er det riktig å sette fokus på feilpraktisering, selv om det gjelder ytterst få? Ja, det er det. Institusjoner som handler med mennesker bør etterstrebe å ikke gjøre feil. De bør få kritikk, mennesker bør bli hørt.

Ja, BV gjør masse, masse bra. Men av og til skulle jeg ønske at de kunne innrømme om/når de gjør feil. Jeg har vært på disse forumene for foreldre som har fått fratatt barna sine og det er jo fader med en gjeng med psyko folk der. Men om en av disse har rett i sine anklagelser, så er det en for mye.

Så derfor er nå min mening ja takk og hurra for at vi har et BV og ja takk til at man ikke tar alt de gjør for god fisk og er kritisk til dem slik at de etterstreber å bli bedre.

Barnevernet trenger kanskje litt opprydding?

http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.6244208

Barnevernet kan ikke gå ut og fortelle når de har rett, og de kan ikke gå ut og fortelle når de tar feil. I alle tilfeller vil de bryte taushetsplikten, og utsette barnet for unødvendig eksponering. Det er på grunn av dette barnevernet er satt under så strenge kontrollrutiner. Og som noen påpeker, foreldre må ikke godta avgjørelsene til barnevernet, de kan gå rettens vei og etterprøve dem.

Det er mange offentlige personer som gjør livet surt for mange med og komme med velmenende råd på bakgrunn av sin stilling, ett godt eksempel er her http://www.nkmr.org/alvheims_tio_bud.htm står i norsk nedover siden.

Jeg tror ofte man gir ris til egen bak og ha sånne holdninger når først saken kommer inn for barnevernet.
Jeg har selv opplevd og ha ett godt sammarbeid med barnevernet når jeg selv ba om dette når jeg fikk mitt elste barn. Dem er villig til og strekke seg veldig langt og er ikke først og fremst for og ta barna fra fungerende foreldre ihvertfall ikke min egen erfaring. Kjenner andre også som for god støtte og hjelp men desverre så går ikke dem så ofte i media, skulle ønske man kansje gjorde det så dem som trengte det ikke kviet seg for det værst tenkelige utfallet.

Nora H skrev:

Uttalelser som at barna er lojale mot forldrene osv. synes jeg vitner om at deres følelser blir overhørt og at barn ikke vet sitt eget beste. Det er respektløst overfor barna.

Hva med foreldre som forteller barna skrekkhistorier om barnevernet, setter dem i lojalitetskonflikter og forteller dem f. eks. at de kommer til å dø hvis de flytter fra foreldrene? Selvfølgelig vil et barn som er utsatt for noe slikt ikke i utgangspunktet ønske å flytte fra foreldrene sine. Det betyr ikke at det ikke er for barnets beste.

Nora H skrev:

Når det gjaldt denne saken var det ikke snakk om mishandling, men at barna hadde lære og skrivevansker på skolen.

Nå har ikke jeg sett klippet, men hvordan vet du det? Kan du være helt sikker på at det bare er en liten del av sannheten? har du lest hva slags historier som fortelles på mange av disse anti-barnevernsidene? Om at foreldre med rusproblemer kan ta seg av barna like godt som noen andre, eller at barn ikke trenger mer enn mat, klær og bli sendt på skolen i riktig tid?

Nora H skrev:

Samtidig har jeg hørt om barn som mener barnevernet har ødelagt livene deres.

Er de fremdeles barn, eller er de voksne? Jeg har nemlig hørt flest historier hvor de nå voksne barna sier at barnevernet burde hentet dem tidligere.

Nora H skrev:

Men kunne det å få hjelp i ditt eget hjem vært aktuelt for deg og dine foreldre?

Min mor lider av paraniod psykose. Jeg kan ikke se for meg hvilke tiltak det skulle vært som hadde gjort det mulig for meg å kunne bo sammen med henne nei.

smilefjes skrev:

Min mor lider av paraniod psykose. Jeg kan ikke se for meg hvilke tiltak det skulle vært som hadde gjort det mulig for meg å kunne bo sammen med henne nei.

Oh, shit. Jeg hadde en sånn i slekta. Det er grusomt stygt å si det, men det er sant: Det var ikke ETT menneske som sørget da hun døde. Det er en forferdelig diagnose!

Skremmern skrev:

Dette brevet de sender ut. Etter hva jeg har forstått er brevet i seg selv ganske anklagende, noe som får foreldrene inn i en defensiv rolle. BV viser seg lite imøtekommende med de det gjelder, og vi vet alle hvor viktig førsteinntrykket er. Hvorfor tar de ikke en hyggelig telefon i stedet og informerer foreldrene om bekymringsmeldingen og at de da er pliktig til å se på saken? De kan si at de gjerne vil komme på besøk en dag det passer bare for å snakke om litt forskjellig. Jeg synes det brevet er en uting.

Hvilket Brev snakker du om? Er det et standardbrev som sendes ut fra alle barnevernskontor? Barnevernet går, såvidt meg bekjent, alltid på hjemmebesøk. Opptil flere ganger. Om de slipper inn. Det er møter på møter på møter med alle involverte. Noe informasjon gis nok også per brev, men her mener jeg at det finnes grenser for hvor mye "rosa border og parfymelukt" vil gjøre et alvorlig budskap mindre opprørende å få.

Det å blande seg inn i en familie er svært sjelden enkelt. Det er få familier som selv oppsøker barnevernet for råd og hjelp. Jeg vil tro det er tilsvarende ekstremt sjelden at både barn, foreldre, barnevern og andre involverte instanser har samme oppfatning av hva som har skjedd og hva saken gjelder.

De går ikke alltid på hjemmebesøk. Da jeg meldte inn bekymring for ungene under samvær ville de ikke komme på besøk til meg i det hele tatt. Også jeg som hadde latt unga bade og gode greier. :bortkastet varmtvann:

smilefjes skrev:

De går ikke alltid på hjemmebesøk. Da jeg meldte inn bekymring for ungene under samvær ville de ikke komme på besøk til meg i det hele tatt. Også jeg som hadde latt unga bade og gode greier. :bortkastet varmtvann:

Ville ikke? Du sendte dem vel regning?

Fra spøk til alvor, jeg vet ikke hva saken dreide seg om, om de hadde nok info eller hvorfor de ikke anså det som nødvendig.

Polyanna skrev:

Oh, shit. Jeg hadde en sånn i slekta. Det er grusomt stygt å si det, men det er sant: Det var ikke ETT menneske som sørget da hun døde. Det er en forferdelig diagnose!

Jepp - det er en diagnose som jeg tror kan oversettes enklest til "slem".

Det er jo ikke noe godt inni et menneske med den diagnosen der tror jeg, men det er gudbedre meg ikke bra utenfor heller. Hun ble syk da jeg var rundt syv og etter det var jeg stort sett overlatt til henne alene, for hun jaget alt av slekt og venner.

Men det gikk jo bra med meg til slutt da. Nå er jeg jo tilogmed med i M2.

smilefjes skrev:

De går ikke alltid på hjemmebesøk. Da jeg meldte inn bekymring for ungene under samvær ville de ikke komme på besøk til meg i det hele tatt. Også jeg som hadde latt unga bade og gode greier. :bortkastet varmtvann:

Da vi skulle bli godkjent som besøkshjem sjekket de ikke engang om det var hybelkaniner under senga. Skuffende!