Barnevernet

Skvetten skrev:

Nora H, det at du har valgt å promotere nettsteder mot barnevernet samt legge ut en link til en film på you tube synes jeg er direkte smakløst og antar at det bunner i uvitenhet om emnet.

Jeg har lest hele tråden men har desverre ikke tid til å si så mye mer enn jeg gjør akkurat nå.

Jeg har ikke valgt å promotere nettsteder mot barnevernet, men den linken ser jeg at jeg ikke skulle lagt ut. Jeg fjernet den raskt da. Det var nok av uvitenhet fra min side.

Kasia skrev:

Jeg er enig med Iset og Esme og syns det er trist at dette klippet ligger her på FP. Jeg ser ingenting positivt i å spre slike linker på nettet, og syns for de involverte barnas skyld at man kan holde seg for god til å bidra til at de blir vist i en så sårbar situasjon.

I de fleste tilfeller der barnevernet tar barn ut av hjemmet i Norge så er det gode grunner til det, og barnevernets største overgrep blir begått mot alle de barna som bor i årevis hos foreldre som gir dem dårlig omsorg.

Enig med Kasia, Esme og Iset.
Det skal så utrolig mye til før bv griper inn, og man får aldri høre det fra bv sin side, for de har jo taushetsplikt, derfor blir sånne innslag helt feil for meg

Skremmern skrev:

Foreldre som røyker inne med barna sine, barnet utvikler astma, men mor og far stumper ikke røyken av den grunn. Omsorgssvikt eller gråsone?

Jeg er i hvert fall ikke det minste i tvil om hva jeg mener om akkurat det. 😡

Jeg føler for å spesifisere igjen; selv om det er et sort overgrep av barnevernet å la barn bli i hjem med dårlig omsorg er det noe helt annet (og et like stort) overgrep å fjerne barn fra sine hjem hvis det ikke er nødvendig.

smilefjes skrev:

For ikke å snakke om litt skikk og bruk også. For oss som ikke fikk lære sosiale koder hjemme kunne det vært kjekt å vite hvor lenge et besøk skal være, hva man har lov å takke nei til, hvordan man er ment å forholde seg litt rundt i verden.

Det er en ganske tung prossess å lære seg alt mulig ved å finne opp hvert eneste hjul selv via prøve og feile metoden. Ja til systematisert sosial kompetanse. 🙂

Det kan jeg virkelig skrive under på. Det er veldig tydelig for meg, som er fra et ressurssterkt hjem, å se hvor mange "selvsagte" ting de uten samme type oppvekst som meg ikke har den villeste anelse om. Jeg er gift med en løvetann, og det er utrolig hvor mye han totalt mangler referanser til og kunnskap om.

Når det gjelder skolen og opplæring i privat økonomi, familieliv osv er det ganske mye om disse temaene i det nye fellesfaget samfunnsfag i vgs.

007 skrev:

Sosial kompatanse er en del av Kunskapsløftet og skal inn i skolen allerede fra 1. trinn. Om det blir gjort er en helt annen sak.

Vår skole har det og det før Kunnskapsløftet krevde det også. De har holdt på med Steg for steg siden fjerdeklassingen var førsteklassing. Det virker som et bra program. Det er tydelige mål på ukeplanen til førsteklassingen for sosial kompetanse på linje med mål i andre fag.

Irma skrev:

Jeg har en hypotese om at omsorgssviktede barn av foreldre som utad ser ressurssterke ut eller har en fin tittel er mer sårbare enn andre barn i forhold til å bli oversett. Med det mener jeg at det kan være høyere terskel for å melde bekymring i forhold til barna. Både fra foreldrene selv, og fra omgangskretsen.

Denne hypotesen har jeg også. Det er enklere å melde inn bekymring på barna av de ressurssvake, enn feks legen eller kultursjefen. Dette er en problemstilling som er viktig å diskutere både i barnevernet, skolen og barnehagen.

Jeg er selv et løvetannsbarn (jeg liker ikke ordet) som ikke ble fanget opp av systemet. Jeg hadde alt av materielle goder. Vi hadde et fint hus med alt på stell. Jeg kom aldri for sent på skolen, gjorde alltid leksene, var svært skoleflink, hadde gode manerer, var alltid velstelt og ren og pen i tøyet. Jeg manglet ingenting utad. Jeg ble sett på som et bortskjemt enebarn. Mange visste hvordan jeg hadde det (nok til å melde bekymring), men ingen gjorde det. Og som barn, så blir man god til å skjule ting, bla fordi man skjemmes. Det er nok svært vanskelig å ta tak i saker av denne type. Jeg utviklet etter hvert en svært aggressiv autoritetsforakt. Jeg begynte å tørre si i fra (skolen var en trygg arena for "utagering" uten å få juling), jeg utviklet en svært god rettferdighetssans og jeg ble tøff. Jeg lignet ikke det typiske barnet som er utsatt for omsorgssvikt, selv om det ikke hadde vært vanskelig å forstå mitt reaksjonsmønster om man var kompetent. Hadde jeg hatt skittent hår, fillete klær,luktet og gjort det dårlig på skolen, så hadde nok saken stilt seg annerledes.

Ikke før jeg kom på ungdomsskolen fikk jeg en lærer som turte ta affære. Ære være henne for det, selv om jeg hatet henne for det.

Jeg har lest tråden og rødprikket en gang midt inni der, men vil bare si at det er fint at du leser deg opp på emnet Nora H.
Virkelig fint.

En liten avsporing....
Apropos det med røyking og omsorgssvikt. I nabolaget har vi et par som røyker inne. De har to barn som konstant stinker røyk. Den yngste overnattet hos oss, og det var som å ha et lite askebeger i rommet...helt grusomt.
Bør man si fra til sånne foreldre? De VET jo at det går utover barnas helse, men velger å gamble med helsen deres. Jeg er redd for at de kan bli så fornærmet at barna deres ikke får komme til oss lenger. 🙁

Jeg tror kanskje jeg ville vasket ungen og klærne og sagt til foreldrene hvorfor jeg gjorde det.

Det er godt at du tar ting til etterretning Nora H. For når man tar en populistisk tilnærning på linje med diverse medier er man med på å eksponere disse barna på en meget ugunstig måte. Jeg ser at du også har fått anbefalt en god del litteratur og det er på sin plass synes jeg ut fra det du har skrevet utover i denne tråden.

Desverre er det foreldre som velger å eksponere sine barn på en måte som gjør at samfunnet rundt dem får ta del i foreldrenes oppfatning av barnevernets såkalte overgrep. Det som er sikkert og visst er at det e for få barn og ungdommer som får fosterhjem eller institusjonsplass. For å få en omsorgsovertakelse etter § 4-12 i barnevernsloven kreves det veldig mye dokumentasjon om omsorgssvikten før fylkesnemden godkjenner at man tar ut et barn. Dette har du fått forklart tidligere også ser jeg. Når det kommer til adfersplasseringer etter § 4-24 og § 4-25 kreves om mulig enda mer for å kunen ta barnet ut av hjemmet. Når man endelig har kommet så langt at fylkesnemden har godkjent slike vedtak er det for mange barn og unge for sent. De er så relasjonsskadde at de ikke evner å få sin tilværelse normalisert, mange av dem har utviklet rusproblemer og en stor del av dem driver med destruktiv adferd eller selvskading.

Desverre er det en stor underrapportering både når det gjelder vold i hjemmene rundt om, mistanke om rusmiddelavhengighet hos foreldre, og for ikke å snakke om de barna som vokser opp med foreldre som har alvorlige psykiske diagnoser som gjør at det er problematisk å være barn i hjemmet. Videre ser man at lærere har generellt for dårlig kunnskap om disse tingene samtidig med at man vegrer seg fordi man er redd for å gjøre feil.

Det å tro alt som ligger på nettet eller det som frontes i media er nok ikke lurt. Der ute i cyberspace vil man finne mange lister, rene trussellister over mennesker som arbeider rundt om i de ulike systemene. Sider som er laget av foreldre eller ungdommer som er i systemet og som får støtte fra ulikt hold.

Det er skremmende at et forum som FP får linker til slike filmer som den du la ut publisert og jeg er virkelig glad for at du fjernet den og med det tok avstand fra en slik eksponering av barn. Du ser nok at det er mange her inne som har kjennskap fra systemet fra mange sider av bordet og som er villig til å gi deg informasjon. En annen gang når du leser om et stakkars barn som er revet ut av mors hender håper jeg at du stopper opp og tenker på det faktum at en sak har to sider og en person som er i krise kanksje ikke er den som tenker klarest.

Nora H skrev:

Jeg ble nok revet med i øyeblikket da jeg la den ut. Da jeg så reaksjonene fra andre her og fikk tenkt meg om, ser jeg at dette er barn i en svært sårbar situasjon. Så da fjernet jeg den øyeblikkelig. Uansett om barnevernet gjør overtramp i akkurat denne saken eller ikke, ser jeg selvfølgelig at å spre slik på internett rammer gjerne barna selv. Og det er det siste jeg vil.

Noen ganger må det brukes tvang, det gjøres både innenfor barnevern, rusvern, psykiatri, eldreomsorg m.v. Tvangsbruk vil alltid se brutalt ut for en som ikke kjenner til hva som ligger bak eller hvordan tvangsbruken blir debriefet i ettertid. Det som ser brutalt ut kan være tvingende nødvendig for å redde et liv f.eks.

Det aller aller aller verste uttrykket i barnevernet (for meg) er "godt nok". Difor slutta eg der. Eg makta ikkje å sjå alle dei ungane som hadde det "godt nok", men som absolutt ikkje hadde det godt. Ei omsorgsovertakelsessak er så ressurskrevjande at ein kan rett og slett ikkje køyre den utan at ein er 99 % sikker på å få medhald.

Syns det er altfor stor grad av foreldrevern i bv idag. Eg har sjølv henta barn ut frå ein heim akutt (tilkalla av politiet) og plassert h*n i beredskapsheim, og dagen etter fått beskjed av fylkesmannen om å levere tilbake ungen. Ungen var hysterisk og TRYGLA meg om å ikkje ta han med heim til foreldra. Fylkesmannen meinte at h*n hadde det godt nok.

Nok en "avhopper" fra barnevernet melder seg. I den ultrakorte karrieren jeg hadde, opplevde jeg så mange hjerteskærende ting at jeg rett og slett ikke taklet det. Det gjør blant annet noe med et menneske når en fireåring du aldri noensinne har møtt før, løper deg i møte, kaster seg om halsen på deg, klamrer seg fast som om du er en livbøyle...

For så etter en kort formell samtale med foreldrene må sette ungen ned og si pent "hadet" og vite at h*n vokser opp med foreldre som rett og slett aldri skulle tenkt tanken på å produsere et avkom en gang. Men det er "bra nok," for h*n har jo full plass i barnehage og får jo stimuli der...

Gud bedre jeg er glad det finnes folk som har sterkere psyke enn meg og som makter å jobbe innen barnevernet.

Inagh skrev:

Gud bedre jeg er glad det finnes folk som har sterkere psyke enn meg og som makter å jobbe innen barnevernet.

Jeg har også svært stor respekt for folk som jobber i barnevernet. Jeg søkte barnevernspedagog-utdanning i sin tid, men endret på søknaden i siste liten. Jeg tror at det for min del var et riktig valg.

Jeg savner en intervjuordning for å komme inn på bl.a. barnevernpedagogstudiet. Jeg gikk sammen med mange, meg inkludert, som aldri skulle vært der i utgangspunktet. Hadde vi måttet gjennom et intervju på forhånd, ville jeg aldri ha kommet inn, og heller fått råd om å søke oss innen noe jeg passet bedre til. (Jeg valgte å fullføre studiet, har jobbet i barnehage siden, og tar nå etterutdanning for å bli godkjent førskolelærer.)

En kamerat av meg fra England søkte om å komme inn på et tilsvarende studium der. Han kom ikke inn fordi han ble intervjuet på forhånd og dermed ble loset videre til noe som passet bedre for ham.

Jeg tror barnevernet kanskje kunne blitt velsignet med flere folk som brant for yrket sitt om de fikk lukt ut oss som var lunkne i utgangspunktet. Nå tror jeg til og med dessverre at kravet om minst et års praksis for å komme inn på studiet er tatt bort.

Enig Inagh. Vi hadde enkelte på mitt studie som absolutt ikke burde vært der.

Jeg tror det skjer menneskelige svikt i B som andre steder, men dessverre tror jeg det er barna det går ut over i den grad at de må forbli hos foreldrene.

Jeg var nok tidligere litt mere der Nora ar i starten av tråden, men etter å ha opplevd i nærmeste familie hvordan BV bare sitter på gjerdet og gjør ikke noe så har det snudd betraktelig. Eller BV har gjort noe da, de har funnet ut at foreldrene til barnet ikke bør komme på møter sammen........................
Hastevedtak om at barnet skulle fjernes fra den forelderen h*n bodde hos ble "droppet" siden vedtaket kom 2 dager før konfirmasjonen og beredskapshjemmet var helt på en annen kant av landet.
olskurset den forelderen barnet bor hos måtte gå på for å kunne beholde daglig omsorg har det ikke blitt noe av.
Men BV har løst det ved at barnet har fått et tlf nummer h*n skal ringe om ting tar av hjemme, og når det gjør det så kanskje de kan gjøre noe.............
(barnet er 15 år)

Jeg jobbet med ungdom for mange år siden. Fikk mange triste skjebner i fanget når man er den eneste voksne tilgjenelige for en del små tasser såvidt inne i kvisemoden alder. (Selv var jeg nitten og selvsagt voksen).

En spesiell festet seg. Han var av den stille typen som aldri sa stort. Jeg jobbet på ungdomsklubben hvor han var fast inventar og han likte samme slags musikk som meg, så vi skravlet litt. I dag vet jeg jo at jeg var den eneste voksne han pratet med.

En stund da han var såvidt fylt fjorten var han enda mer depressiv enn vanlig - selv for en tenåring med kviser som liker metall.

Til slutt tok jeg en overraskelsestur hjem til ham. (Uten myndighet til noe sånt i det hele tatt, men jeg var handlekraftig på den tiden og ga f i at det ikke var jobben min, at jeg ikke fikk betalt for det og at jeg strengt tatt ikke hadde lov sikkert heller.)

I heimen viste det seg at det satt 1 stk fjortis alene. Foreldrene hadde flyttet. Og han hadde ikke penger og i fryseren var det ikke mere mat som han visste hvordan han skulle lage. Så der satt han da - på rommet sitt og klimpret på gitaren sin dønn alene. Han gikk til skolebussen om morgenen og hjem igjen på ettermiddagen og ingen tok tak i noe som helst.

Jeg kunne fremdeles tenke meg å grisebanke de foreldrene der.

Han har det forresten veldig bra nå. Jeg fikk ordnet et opplegg for ham, og i dag er han godt stilt med god utdannelse, god selvtillit og har det kort og godt bra. Men det var rene skjæra flaksen.

Jeg har ofte lurt på hvor mange flere det sitter der ute som ingen hjelper. Jeg orker ikke vite svaret for å være helt ærlig.