Barnevernet

Nora H skrev:

Ikke legg ord i munnen på meg. Jeg sa ikke det. Det er komplisert og vanskelig, derfor opptar dette meg. Det må jo være grusomt å gå rundt å være redd for at en av foreldrene kanskje vil dø. Jeg sa ikke at de burde flytte rett inn til dem igjen. Men å fjerne dem med makt gang på gang? kansjke man da må bruke litt mer tid på både foreldre og barn og ikke bare ty til de enkleste løsningene?

Ja, det er grusomt. Ingen barn bør være redde for noe sånt. Har du stilt deg spørsmålet om hva som har ført til en slik redsel? Det er da vel ikke barnevernstjenesten som har sagt til dem at mor kan komme til å dø? Eller som har overbevist dem om at mor dør hvis ikke barnet er der til å passe på?

Nora H skrev:

Men jeg sliter litt med tilliten til at de alltid handler i barnas beste.

Hvilke andre grunner skulle de ha da?

Nora H skrev:

Men jeg sliter litt med tilliten til at de alltid handler i barnas beste.

Jeg regner med at det er sakene som ender med omsorgsovertakelse du snakker om nå. Det har allerede kommet frem i denne diskusjonen at det ikke er barnevernet som tar avgjørelsene om omsorgsovertakelse. De sakene er det fylkesnemnda som tar. Det er altså flere mennesker med fagbakgrunn som belyser alle sidene av saken og tilslutt anbefaler om videre tiltak i hjemmet skal gjennomføres eller om omsorgsovertakelse er nødvendig. Basert på dette er lurer jeg på hvem du mener når du sier "de". Jeg er også spent på hva annet som skulle ligge bak å ta over omsorgen for et barn. Dersom disse "de" ikke handler i barnas beste, hvorfor gjør de som de gjør da?

NoraH: Jeg tror virkelig ingen i barnevernet synes at omsorgsovertakelse er det enkleste. Tror du de trives med å dra saker inn for fylkesnemda? Det enkleste hadde selvsagt være å snu ryggen til, og la være å gripe inn. La oss være glade for at de ikke velger det.

glitterchick skrev:

Kan du ikke komme med konkrete eksempler da? Hva mener du med hjelp i hjemmet? Hva mener du er alternativet? Og jeg skal love deg at ingen ser på omsorgsovertakelse som "den enkleste løsningen". Beklager, men du virker temmelig naiv og lite opplyst.

Ja det var det jeg hadde tenkt å skrive også.

Nora H vet du om konkrete eksepmler der barnevernet har gjort feil eller er det kun ting du har lest på nett som har gitt deg så liten tiltro til barnevernet?

Nora H skrev:

Jeg synes det av og til kan bli litt sånn. Hva har mange av disse foreldrene å stille opp mot velutdannede fagfolk?

Ikke misforstå, jeg sier ikke at det alltid er sånn, men jeg ser noen ganger tendenser til det.

Er det fagfolkene du har problemer med? Ville du heller at naboene til barna skulle gå sammen og bestemme om barnas foreldre var egnede? Eller vilt fremmede uten kunnskap om barns reaksjoner i kriser, barns utvikling og barns behov? Hvem mener du er egnet til å vurdere foreldrenes omsorgsevne? Mener du virkelig at barna selv skal få gjøre dette?

Nora H skrev:

Jeg synes det av og til kan bli litt sånn. Hva har mange av disse foreldrene å stille opp mot velutdannede fagfolk?

Ikke misforstå, jeg sier ikke at det alltid er sånn, men jeg ser noen ganger tendenser til det.

Som sagt, jeg har ingen problemer med å forstå at foreldrene kan føle seg moralisert over og overkjørt. Virkelig ikke. Jeg tror at de aller fleste foreldre også er glad i barna sine, men av og til holder det bare ikke. At fagfokene er velutdannet er vel for øvrig en fordel, er det ikke? Det må da vel være bedre enn ren synsing?

Du får mye motbør her, Nora H., men jeg tror en del som skriver her har forholdsvis god peiling på det de uttaler seg om, jeg ville ha valgt å ta det til meg. Jeg skal ikke nekte for at det sikkert har forekommet feilbehandling i slike saker, men å feste lit til diverse antibarnevernssider på nett må jeg med all respekt å melde si er fullstendig ukritisk. Jeg har vært inne på noen og sett noen av disse videoene - og å legge ut barna sine slik er helt hårreisende. Det foreldrene uttaler taler heller ikke deres sak på noen måte, snarere tvert i mot. Og hva med den svartelistingen av barnevernsansatte, jurister, leger og psykologer som de driver med? Er det OK?

Nora H skrev:

Ikke opplagte og bevisste grunner,men mye uvitenhet om barns følelser og hvilke skader det kan påføre dem på lang sikt.

Og du mener de narkomane foreldrene har bedre peiling på slikt? Bedre peil enn de som har utdannelse og erfaring fra tusenvis av saker? Vet du, du er den som har utvist minst kunnskap om barn, deres følelser og hvilke skader noe kan påføre dem på lang sikt. Jeg er faktisk ganske sjokkert.

Nora H skrev:

(...) Hvis de er narkomane er det vel en viss fare for at de kan ta overdose? Da er det jo naturlig at barna er redde for dette.(...)
Ikke opplagte og bevisste grunner,men mye uvitenhet om barns følelser og hvilke skader det kan påføre dem på lang sikt.

Ja, det er klart barna er redde for dem, men at barna skal forbli i et hjem der de er nødt til å ta ansvar for sine egne foreldre, hører ikke noe sted hjemme. Og plasseres de hos fosterforeldre/på barnehjem, er det jo ikke slik at de aldri treffer foreldrene sine heller, da.

Og: jeg tror nok at når barn fjernes fra sine foreldre, er det nok ut fra en samlet vurdering som tilsier at det skader barna mer å bli hos foreldrene.

I de sakene jeg har vært borti, så mener jeg heller at barna har blitt tatt ut forsent, etter alt for mange advarsler. Det er mer foreldrevern, enn barnevern.

Nora H skrev:

Ikke opplagte og bevisste grunner,men mye uvitenhet om barns følelser og hvilke skader det kan påføre dem på lang sikt.

Så uegnede og omsorgssviktende foreldre har mer peiling og påfører mindre skader på barnet på sikt mener du? Vi snakker stort sett om utdannede fagfolk her altså, som har som jobb og fagfelt nettopp å ta barns følelser, rettigheter og liv på alvor. Dette er 2009.

Nora H skrev:

Ikke opplagte og bevisste grunner,men mye uvitenhet om barns følelser og hvilke skader det kan påføre dem på lang sikt.

Ja, du mener barnevernet mangler kunnskap om barns følelser og konsekvensene av plasseringer utenfor hjemmet? Jeg er andreårs sosionomstudent, og lurer på om det kan berolige deg at dette absolutt utgjør en stor del av studiet. Jeg antar barnevernpedagogene har enda mer.

Nora H skrev:

Jo, da det sies at barnas ønsker ikke skal tas hensyn til.

Å ta hensyn til barns ønsker er ikke det samme som å etterkomme dem. Man kan signalisere tydelig til barna at man hører hva de sier, at man forstår hva de føler, at man ser at det er flere måter å se en sak på. Likevel kan man som voksen i en gitt sak vurdere at andre hensyn må veie tyngre enn barnets mening.

Nora H skrev:

Nei, jeg tror ikke barnevernet sier det. Men disse barnas følelser må tas på alvor. Kanskje et bedre samarbeid med foreldrene, og at også foreldrene får hjelp? Hvis de er narkomane er det vel en viss fare for at de kan ta overdose? Da er det jo naturlig at barna er redde for dette.

Før en omsorgsovertakelse skjer som regel alt annet forsøkt, hvis ikke situasjonen er akutt (og det skal en del til). Samarbeid og hjelp til foreldrene er en del av dette. Ikke alle foreldre samarbeider, ikek alle foreldre vil ta i mot hjelp, og beklager, ikke alle foreldre kan hjelpes tilstrekkelig til at de kan ha ansvar for barn uansett hjelpetiltak. Det er den brutale sannheten.

Den siste setningen gjør meg matt. At barn er redd for at foreldre skal ta overdose skal innebære at de skal forbli i et potensielt overdosefarlig hjem? Du kan da ikke mene dette????

Nora H skrev:

Ikke opplagte og bevisste grunner,men mye uvitenhet om barns følelser og hvilke skader det kan påføre dem på lang sikt.

Hva? Vi snakker fortsatt om fagfolk med spesifikk kompetanse på barns følelser, utvikling og skader, gjør vi ikke? Jeg kan forsikre deg om at fagfolk som benyttes til sakkyndighetsuttalelser kjenner godt til dette. Faktisk tror jeg de aller fleste foreldre gjør det også. Det vil alltid foreligge en avveining om hva som er til størst skade for barnet, bare sånn til orientering.

glitterchick skrev:

Og du mener de narkomane foreldrene har bedre peiling på slikt? Bedre peil enn de som har utdannelse og erfaring fra tusenvis av saker? Vet du, du er den som har utvist minst kunnskap om barn, deres følelser og hvilke skader noe kan påføre dem på lang sikt. Jeg er faktisk ganske sjokkert.

Nora H skrev:

Som sagt så opptar barns rettigheter meg veldig. Det gjør meg vondt å se når barn lider.

Argumentasjonen din ser ikke ut til å komme fra et slikt ståsted altså. Det må jeg bare si.