Barnevernet

alfaCharlie skrev:

Jeg begynner å lure på om du leser tråden i det hele tatt?

Det gjør jammen meg jeg og.

Også gjentar jeg spørsmålet mitt til deg, Nora H:
Synes du virkelig at barn som blir utsatt for slikt skal få lov å velge å fortsette å bo hos de som utsetter dem for det?

alfaCharlie skrev:

Jeg begynner å lure på om du leser tråden i det hele tatt?

Eller vet noen ting om barn?!?!

Nora H skrev:

Men i tilfeller hvor de har bodd i fosterhjem og så rømmer tilbeke til foreldrene? Da tenker jeg at har de det da så ille hjemme?

Eller at de tror at mamma kan dø av overdose hvis de ikke er der og kan ringe etter hjelp?

Eller at pappa ikke klarer seg alene, så de må hjem så han ikke sulter?

Eller at ingen mater katten når de ikke er der.

En fosterfar jeg kjenner sa at det som gjorde sterkest inntrykk på ham ved et besøk på Aline spedbarnssenter var når han så barn på alder lenge før skoleklar - tre-fire år kanskje, som matet en baby og tydelig kunne det.

Nora H skrev:

Men i tilfeller hvor de har bodd i fosterhjem og så rømmer tilbeke til foreldrene? Da tenker jeg at har de det da så ille hjemme?

Det handler nok ikke om at det ikke "er så ille hjemme". Det handler som regel om alle de faktorene som tidligere er nevnt i tråden som til sammen skaper en uhyre sterk psykologisk og følelsesmessig binding til foreldrene. Den samme bindingen som noen kan oppleve i voksen alder og som er en del av forklaringen på hvorfor for eksempel kvinner forblir i destruktive forhold i lang tid.

Eller en treåring jeg vet om som bekymret seg for hvem som skulle varsle foreldrene om politirazziaer når han ikke var der. Hans jobb var jo å holde utkikk.

Nora H skrev:

Nå er det jo gjerne psykologer, leger, altså mennesker som i kraft av sine posisjoner gjerne bestemmer hva som er best for barna uten en gang å kjenne barna.

Jeg synes selvfølgelig ikke barn skal bli utsatt for mishandling, det er ikke det vi diskuterer heller. Ingen er vel uenig i at barn som utsettes for mishandling, ikke skal bo hos foreldrene. Men jeg synes at barna også skal bli hørt og lyttet til. Ikke bare bli møtt med "Vi vet bedre hva som er best for deg, du er for liten til å ha noen mening om dette".

Det er da heller ingen her som påstår at de skal møtes slik.

Nora H skrev:

Men det betyr jo at de er oppriktig bekymret for foreldrene. Det er jo følelser som må tas på alvor. Det må da være grusomt å ha det slik.

Jepp, så da skal vi bare sende dem rett tilbake?

Jeg er absolutt tilhenger av å snakke med barn ja.

smilefjes skrev:

Jeg er absolutt tilhenger av å snakke med barn ja.

Ja, så absolutt, hvem er ikke det.

Nora H skrev:

Men det betyr jo at de er oppriktig bekymret for foreldrene. Det er jo følelser som må tas på alvor. Det må da være grusomt å ha det slik.

Nei, etter min forstand handler det om at barn har/tar et ansvar som de ikke bør ha.

Nora H skrev:

(..) Ingen er vel uenig i at barn som utsettes for mishandling, ikke skal bo hos foreldrene.

Du sier jo at dersom de rømmer tilbake, så er det sikkert ikke så ille hjemme, så da kan de få være der. Da sier du jo på en måte det.

Nora H skrev:

Men det betyr jo at de er oppriktig bekymret for foreldrene. Det er jo følelser som må tas på alvor. Det må da være grusomt å ha det slik.

Da må de trygges på at det ikke er deres ansvar å rydde opp i det. De må da for fankern ikke tilbakeføres til oppdraget om å forhindre at sånt skjer?

Jeg blir helt forvirret av deg her jeg - mener du at unger skal få vokse opp under sånne forhold hvis de "sier at de har lyst"?

Nora H skrev:

Men det betyr jo at de er oppriktig bekymret for foreldrene. Det er jo følelser som må tas på alvor. Det må da være grusomt å ha det slik.

Men det er da ikke noe motstridende i det og at foreldre mister omsorgen?

Nora H skrev:

Jo, da det sies at barnas ønsker ikke skal tas hensyn til.

Når barna mishandles/utsettes for overgrep/omsorgssvikt osv. så skal ikke deres ønsker om å få bo hjemme tas hensyn til, var det både smilefjes og jeg sa.

Nora H skrev:

Jo, da det sies at barnas ønsker ikke skal tas hensyn til.

Nei, ikke hvis ønsket er å forbli i et hjem der de ikke får god nok omsorg.

Aminta skrev:

Jepp, så da skal vi bare sende dem rett tilbake?

Det er nok mer komplisert enn som så

Nora H skrev:

Nå er det jo gjerne psykologer, leger, altså mennesker som i kraft av sine posisjoner gjerne bestemmer hva som er best for barna uten en gang å kjenne barna.

Jeg synes selvfølgelig ikke barn skal bli utsatt for mishandling, det er ikke det vi diskuterer heller. Ingen er vel uenig i at barn som utsettes for mishandling, ikke skal bo hos foreldrene. Men jeg synes at barna også skal bli hørt og lyttet til. Ikke bare bli møtt med "Vi vet bedre hva som er best for deg, du er for liten til å ha noen mening om dette".

Når du skriver "psykologer, leger, mennesker i kraft av sine posisjoner" går jeg ut fra at du mener sakkyndige? De har jo ingen personlig gevinst av at barn tas fra foreldrene.

Jeg er forsåvidt enig i prinsippet om at barn skal bli hørt og lyttet til. Men i lys av det som allerede er skrevet i denne tråden er det vel åpenbart at stort sett alle barn, uansett hva de har opplevd, vil si at de helst vil være hos foreldrene?

Jeg vil for øvrig legge til at det skal mye til før en sak ender med omsorgsovertakelse. Svært mye.