Banner du?

... samler ofte alle banneordene i èn setning, da...fort ferdig!


Har vel ikke de groveste ordene inne, heller, men det er vel en subjektiv uttalelse 🙄

Prøver å la være, det er både toskete og stygt i mine ører. Kan i enkelte situasjoner beskrive noe som f.eks jævlig (grotesk sykdom, vonde episoder på jobb ol.)
Herregud er for meg banning. Mannen min kan komme med en og annen glose i frustrasjon, men da skal jeg love han får høre det av sønnene sine

Jeg klarer meg bra med "fytti Hæljeroa," "gurimalla" og "for pokker" og "hjelpe meg"

Jeg banner dessverre en del, og da særlig innenfor husets fire vegger. Eller når jeg skal understreke noe sammen med folk jeg kjenner godt. Har ikke tatt store hensyn til at vi har barn foreløpig, men det blir nok en endring når vi får høre poden banne. "Faen-i-helvete-kuse-balle-fitte" er nok den styggeste regla i mitt banneordforråd. Heldigvis skjer det så og si aldri at jeg tar slike kraftregler i bruk, det ligger bare som et kulinarisk minne fra ungdomstiden.

Akkurat nå flyttet jeg meg forresten til sofaen på grunn av ommøblering, og klarte å slå hodet inn i en hylle. Jeg sa spontant "Au, faen!". Det er nok et godt eksempel på hvordan jeg banner i hverdagen. Hvis jeg er sint, eller hvis jeg slår meg.

Kristin skrev:

Signerer denne, men jeg bruker litt andre ord. Jeg kan si faen og jævla når jeg er skikkelig sint og stressa, men fuck og pokker sier jeg ikke (er pokker banning?), derimot er jeg litt sløv i forhold til ordet herregud, dessverre.

Pokker er banning, I hvert fall her i huset, for det har vi lært på Linus i Svingen-cd-en til guttene. 😉

Herregud kan visst også høres her en gang i mellom. Og hver gang det glipper ut av meg får jeg dårlig samvittighet. Det er noe med å ha lært fra tidlig av at en ikke skal rope på Gud hvis en ikke mener noe med det. (Har ikke så mye synd, synd synd-snakk i minne, men akkurat det med banningen gjorde visst inntrykk.)
JC har det med å rope litt når han er på do. Og for en tid siden kunne vi hver ettermiddag, like før barne-tv høre et voldsomt "Å HERREGUUUUD!" inne fra toalettet. Ingen tvil om hvem som gjorde storsaker der inne.:D

Hvis "herregud" er banning, så banner jeg nok endel.

Kaija skrev:

JC har det med å rope litt når han er på do. Og for en tid siden kunne vi hver ettermiddag, like før barne-tv høre et voldsomt "Å HERREGUUUUD!" inne fra toalettet. Ingen tvil om hvem som gjorde storsaker der inne.:D

Absolutt hele slekta mi' er nordlendinger, så det er klart jeg kan banne selv om jeg er fra Østlandet selv. Prøver å begrense meg, tross alt har vi et stort antall ord på norsk som er helt utmerket å bruke. Når jeg glemmer meg er barna, særlig Mellomste (13), flinke til å si fra.

For et par dager siden fikk jeg høre "Mamma, vi bor ikke i nord-Norge lenger".

Banner? Ja. Litt for mye. Men kanskje ikke av verste sort.

Tosse skrev:

Og jeg har innovertiss.

*HH* skrev:

Jeg også, men ikke når det er barn tilstede.

AprilRyan skrev:

Ja. Jeg banner mest når jeg prater med mannen og litt rundt venner, men ikke i visse settinger som på jobb, overfor mennesker jeg ikke kjenner, hjemme hos foreldre, eldre slekt, svigers osv. Merker at språket tilpasser seg veldig kjapt med tanke på hvor godt jeg kjenner folk og hvordan de prater. Har gode venninner som ikke banner og da holder jeg banneord tilbake helt ubevisst.

Signerer dette. :lat:

Jeg snakker spansk hjemme, og dermed banner jeg også på spansk. Jeg er styggere i munnen enn mannen min, og skammer meg over de tingene jeg sier. Alle slags mødre får gjennomgå.

Jeg banner, kansje litt vell mye. Men behersker meg i situasjoner der det er "forventet". men er temmelig grov av meg.

Er nordlening, oppvokst på kaia, trenger jeg si mere?

Nei, jeg banner ikke.
Det har vel forekommet, men aldri rundt barn (verken egne eller andres), ikke noe problem å la være heller synes jeg.
Det er jo virkelig ikke pent, og jeg kan da også finne på å kommentere andres banning.

Sitron skrev:

Nei helvete heller, jeg går da faen meg ikke rundt og banner som en bryggesjauer heller.

Signerer i sin helhet

Ikke til hverdags, men jeg kan hvis jeg vil. Eller føler at jeg må 😮 .

Hvor grov? Vel, det hender det ikke egner seg på trykk 😉.

Det er ikke ofte, men det hender. Jeg vil ikke karakterisere bannskapen min som grov.

Treåringen plukker opp det meste rimelig fort. For tiden går det i "hælleduuud!".

Jeg banner lite, men det hender det kommer noen deilige gloser mellom sammenbitte tenner. Jeg er litt italiener, og når folk er helt ballstyrige eller ting går helt over styr, så smeller jeg litt med kjeften. Men jeg er langt fra noen nordlending, og begrenser banningen til et minste minimum. Det er utrolig vulgært med folk som banner unødig mye og bruker banneord i mangel av bedre og mer dekkende adjektiver.

Nei.

Madam Mim skrev:

Det er utrolig vulgært med folk som banner unødig mye og bruker banneord i mangel av bedre og mer dekkende adjektiver.

Men, noen ganger føles det bare så vanvittig godt å bruke disse vulgære adjektivene. Og ikke får jeg fremhevet poengene mine bestandig med bare et f.eks. ....veldig stort hus. Nei, innimellom må det et jævla stort hus til for å få samtalepartneren til å forstå hvor stort huset var.

Jeg banner nok litt for mye. Og det er hipp som happ med norsk eller engelsk. Vi er en tospråkelig familie, og f-ordet på engelsk svinger skikkelig godt når jeg slår toa borti et stolben. 😎

Jeg begrenser forbruket av stygge ord med barna i nærheten, det må jeg si. Jeg lærte leksen min når eldstemann var to-tre år og sto på armlenet på stolen og skrek ut av vinduet til faren sin, som klippet gresset mens hun så på Teletubbies: Stop mowing the lawn, you fuck!! Jeg takker gudene for at ingen av naboene hørte henne over duren fra gressklipperen. Ikke kult!!

Gjør dessverre det ja, men behersker meg når andre er tilstede og foran ungene. Og bruker det vel helst når jeg blir provosert eller forbannet....