Likte du å gå gravid?

Jeg elsket å være gravid, det flotteste jeg har opplevd. Jeg fikk en helt spesiell ro i kroppen, jeg koste meg skikkelig. Kunne gått gravid hele tiden.
Hadde jeg den gang visst at det ble den eneste gangen jeg skulle få være gravid skulle jeg nytt det enda mer.

Nei, jeg likte ikke å være gravid. Men det var veldig verdt det.

Ja, jeg likte å gå gravid.

Apple skrev:

Ja, jeg likte det. Sr man bort i fra at det endte med pre-eclampsi og KS i uke 32, så hadde jeg et problemfritt svangerskap. Følte meg faktisk i bedre form enn til vanlig siden migrenen var helt fraværende. Ingen plager overhode ellers, ikke var det tungt heller frem til uke 32.

Men mannen fikk litt halsbrann da.

Stakkar.
Min la litt på seg i starten av begge svangerskapene.

Jeg syntes det var fantastisk flott, og fikk litt kjeft av medgravide venninner, for å være "irriterende lykkelig gravid". Men mannen syntes IKKE det var gøy at jeg var gravid, for jeg ble helt handikappet og han måtte gjøre så og si alt, og i tillegg høre på syting fra konemor.

Helt konge for oss begge, tross endel kvalme, vektøkning og varmt på sommeren. Kunne dratt på en haug flere, om vi ikke måtte ta oss av dem etterpå.

Jeg hadde veldig greie svangerskap, og koste meg veldig.

Første gongen eg gjekk gravid, likte eg det. Det var ein roleg baby i magen, eg var lite kvalm og hadde få plager. Andre gongen eg gjekk gravid hadde eg vel nesten alle plager og ein irriterande aktiv baby, og dermed var det ikkje fullt like stas .. men det var kos å kjenne spark, å føle spenninga før fødsel, å dra på UL .. så tja? 🙂

Jeg elsket det! Følte meg så feminin og vakker, og var så stolt over den fine magen.

Scarlett skrev:

Nei. Det var litt spennende og magisk også, men generelt var det omtrent like morsomt som en 42 uker lang forkjølelse. Trøtt, sliten, trøtt, vondt, slapp, trøtt, sur, sliten.

Ganske riktig beskrevet synes jeg. Kroppen min er nok hverken laget for å gå gravid, ei heller føde barn. Men jeg har fått to flotte barn alikevel da, men det blir nok ikke fler.

Tja...
Har igrunn hatt tre greie svangerskap, bortsett fra at jeg får noen grusomme luftveisinfeksjoner.
Siste svangerskap hadde jeg to små under skolealder i tillegg til jobb og alt det der - så det gikk liksom sin gang uten at jeg tenkte så mye på det. Eller som mann sa - "et komma i livet..."
Syntes han var litt teit, da - men han hadde på en måte litt rett også.

Men jeg hverken elsker eller hater å gå gravid. Det er helt greit.

Jeg blir jo veldigveldig stor og veldigveldig tung. Jeg er vant til å være sterk og aktiv og føler meg så fryktelig parkert når jeg går gravid. Jeg blir trøtt og pysete og akkurat det er ikke så greit.
Det er flott med sparkene, med tankene, håpene og forventningene til det som skal komme. Men jeg er utålmodig og synes det er lenge å vente på å se hvem som kommer ut.
Konklusjon; en blandet opplevelse.

Jeg elsker å være gravid.
I skrivende stund er jeg kvalm som fytti fy, men om en eller
to mnd er kvalmen over.
Og når magen begynner å syns da er det stort.
Elsker å strutte med min gravide mage.

Både glad og trist for at dette blir siste gangen.

Ja, det gjorde jeg. Elsket det. Tiltross for plager og komplikasjoner og gudene vet hva.

Nei!

Ja, de 8 første månedene!

JAAA, simpelthen elsket å gå gravid - og gjør det mer enn gjerne igjen!

Både ja og nei. Første svangerskapet var kjempefint og jeg koste meg med voksende mage og lite plager. Andre svangerskapet var tungt fra første stund. Kvalme, sure oppstøt, bekkenløsning og krykkebruk i månedsvis. I tillegg hadde jeg konstant dårlig samvittighet for halvannenåringen min som jeg ikke følte jeg var ordentlig mor for i denne tiden.

Ja jeg liker det kjempegodt og savner det veldig. Jeg kunne gått gravid mange ganger, men orker ikke flere barn.

Nei.