Hvor mange barnehagepappaer har du på telefonlista di?

Jeg har to fedre fra barnehagetida. Og mødrene til de samme barna - men det er fedrene jeg forholder meg til siden vi har barna de samme helgene.
Av skolevenner har jeg bare nr til to. Mødre. Selv om jeg har avtalt besøk med flere fedre, i sfo-garderoben, uten å lagre dem på mobilen.

Men - teller det at jeg har mange fedre på telefonlista mi, dog uten at jeg kjenner barna?

3 pappaer, og 10 mammaer.

Blånn skrev:

En, men han er til gjengjeld dritkjekk.

Men av hockeyforeldrene har jeg flere pappaer enn mammaer, såvidt. Og i forhold til kameratene til storebror har jeg stort sett begge foreldrene.

En mamma og en pappa. Ikke et par, altså.

Ingen pappaer, og bare en mamma.

Jeg har både pappaer og mammaer på lista, men en god del flere mødre enn fedre.

Slik jeg ser det har dette en naturlig forklaring. Når jeg er på tilstelninger, møter, osv på skolen (og tidligere i barnehagen) så er det de andre kvinnene jeg prater med. Det er de jeg oftest føler jeg har noe til felles med, sånn i utgangspunktet.

Dessuten opplever jeg de fleste kvinner som langt mer skravlete og sånn at de kan prate med gud-og-hvermann om alt og ingenting. Siden jeg også er sånn selv så trekkes jeg mot andre som også er sånn. Så da får jeg best kontakt med mødrene, og vi utveksler telefonnummer.

Men så er det noen fedre også som er både skravlete og utadvendte, og det er jo de jeg har på telefonlista mi. 🙂

To fedre, to mødre.

Eg stemte på ingen, hverken mamma eller pappa, men har 1 barnehagemamma på lista.

Jeg snakker lettere med pappaene enn mammaene.

Jeg har ofte mer til felles med pappaene (jobbmessig og sånt), men opplever av og til at det er mødrene som er mest kontaktsøkende i sånne settinger som foreldrekaffe og den slags.

Ingen mammaer, 4-5 pappaer, ser det ut til.

Jeg har ingen pappaer, noen mammaer, men mannen i huset har flere bhg foreldre på telefonene enn meg.

Jeg har noen få skolekamerat-pappaer på telefonlisten, men ingen steder har jeg bare pappaen. Jeg snakker gjerne med flere av pappaene, men de hyggeligste pappaene har gjerne de hyggeligste konene også, så i de tilfellene snakker jeg typisk med begge. Det er langt oftere mammaene jeg treffer i hentesammenheng, så det faller seg oftest slik at det er dem jeg avtaler ting med. (Og ja, det er vanligvis - men ikke alltid - jeg som avtaler ting.)

Da vi hadde barnehagebarn hadde jeg ingen pappaer eller mammaer på lista. Ikke med noen av ungene. Nå har jeg (eller jeg hadde i alle fall før jeg fikk ny telefon) omtrent femti-femti i andreklassingens klasse. Ikke mange, og de fleste er venner av oss begge på fritida og da er det naturlig å ha begge. Det skal siest at jeg ikke er en som liker å ringe og derfor har nok mannen flere nummer på si liste. Både damer og menn.

jeg har ingen men heller ingen mammaer her er det mannen som ordner henting og levering og da er det naturlig at de snakker med han. Så han er nok på listen til mange.

Vi forholder oss til både barnehage- og skolepappaer.

Ikke en eneste èn. Mannen har nr til en pappa faktisk, men de er naboene våre og vi kjøpte leiligheten av dem

Tenkte litt på denne i dag. I forbindelse med storebrors barnebursdag var det 10 av 10 mammaer som ga tilbakemelding på sms om at deres barn kom. Ingen pappaer. Og hvem sendte ut innbydelesen og oppga sitt mobilnummer? Jeg.

Jeg har bare en mamma lagret på telefonen sammen med husnr. deres. Ellers har jeg en gul lapp på kjøkkenet der er det ca 50/50 fordeling på mammaer og pappaer.

I fht skolen er det ganske 50/50 og i bhg er det bare mammaer. 2/8 av FAU er menn. På skolen er det 50/50. I barnehagen tar det for gitt at det er damer som fyller ut lapper og skjemaer og min mann får urettmessig mye skryt for å gjøre en del sånne ting. De ble veldig flaue da de tok det for gitt at det var jeg som hadde fylt ut spørreskjemaet for foreldresamtalen, feks. Mannen min jobber en del kveld, så han leverer en del mer enn mange pappaer, og det gjør ham nok mer synlig. Jeg tror han står på flere andres telefonlister enn det jeg gjør.