Lar du ungene "leke" med insekter?

Overhodet ikke, det er bare tull og jeg kan ikke se noen grunn til at det skal aksepteres. Men jeg dreper ellers insekter kjapt og effektivt. Særlig fluer, det er hundre millioner av dem her hver eneste sommer. Jeg hadde blitt gal om jeg ikke hadde avlivet noen.

Iset skrev:

Helt enig! Skjønner ikke denne drapstrangen "alle" har. Det er da for pokker like lett å bære ut et insekt som å drepe det?

Du bor ikke på landet skjønner jeg 🙂

Det er i det stor og hele viktig å lære barna respekt og omsorg for dyr og natur, synes jeg.
Minstejenta mi kom hjem en gang hun gikk i 1. klasse og fortalte at de hadde vært på tur. De hadde sett et jordvepsebol. I stedet for å ignorere det bolet, hadde den (helt ferske) lærerinna sagt at de ikke måtte gå bort til det. Dette sa hun til en gjeng 6-åringer hun overhodet ikke hadde kontroll på. Det resulterte i at halve klassen kom hjem med vepsestikk.

Hun prøvde da å rette opp dette "pedagogisk".
Jeg oppdaget dette tilfeldig, denne "opprettingen" hennes: Jenta mi gikk rundt og sang en sang. Jeg hørte ikke så godt etter, hun sang bestandig. Men plutselig en dag hørte jeg: " Av Satan er du kommet, og med han forsvinn".
Jeg ble helt tørr i munnen av hva jeg hørte, og spurte henne hvor i all verden hun hadde lært den sangen.

Hun løper til skolesekken sin, og viser meg en tegning de hadde fått på skolen, som de skulle fargelegge. Det var en svær veps, og helt nederst stod det en liten djevel, med sirlig fargelagte horn.
Under der stod det et vers:
Veps, veps, stikkepinn.
Av satan er du kommet,
og med han forsvinn!

Trenger jeg å si at det ble oppvask på skolen og av læreren faktisk mistet jobben sin etter flere idiotiske episoder?

Jeg forklarte da selvsagt jenta at alle skapninger har en funksjon her i verden. Vi måtte også gå litt inn på dette med hvem Satan liksom er, at det er noe kristne og andre tror på, men at om de som tror på ham i følge det som står i bibelen sier at han har skapt noe, er det direkte feil. At det er Gud som har skapt, at jeg ikke egnetlig tror, at, at, at, bla, bla, bla. Gådd, for et nek av en lærer.

Det var i grunnen deilig å få skrevet av seg. 10 år etterpå.

Solen skrev:

NEI! Jeg "misliker" folk som tramper på eddekopper ol., men vepsen slår jeg ihjel ( fordi jeg er allergisk og ikke vil bli stukket)

Hadde jeg ikke vært så urasjonelt redd for edderkopper kunne jeg sikkert funnet på å trampe på dem. I stedet hyperventilerer jeg og roper på gubben.

Iset skrev:

Helt enig! Skjønner ikke denne drapstrangen "alle" har. Det er da for pokker like lett å bære ut et insekt som å drepe det?

Ikke om du har skikkelig fobi. Men som alt annet er det gjerne vanskelig å forestille seg om man ikke har det selv?

Poden ble stukket på halsen av en veps i fjor sommer. Heldigvis hang giftposen igjen, så han fikk ikke i seg noe av det - men stakkaren er helt fortvilet og redd for veps og andre flygende gule ting. Om det går an å geleide slikt ut av vinduet gjør jeg det, men ellers tar jeg ikke fem flate øre for å smekke dem til døde. Vi har vepseallergi i familien, det er flere som går rundt med adrenalinsprøyte på sommerstid, og da kan man noen ganger ikke ta sjansen i det hele tatt.

Lille Ru skrev:

Hadde jeg ikke vært så urasjonelt redd for edderkopper kunne jeg sikkert funnet på å trampe på dem. I stedet hyperventilerer jeg og roper på gubben.




Ikke om du har skikkelig fobi. Men som alt annet er det gjerne vanskelig å forestille seg om man ikke har det selv?

Poden ble stukket på halsen av en veps i fjor sommer. Heldigvis hang giftposen igjen, så han fikk ikke i seg noe av det - men stakkaren er helt fortvilet og redd for veps og andre flygende gule ting. Om det går an å geleide slikt ut av vinduet gjør jeg det, men ellers tar jeg ikke fem flate øre for å smekke dem til døde. Vi har vepseallergi i familien, det er flere som går rundt med adrenalinsprøyte på sommerstid, og da kan man noen ganger ikke ta sjansen i det hele tatt.

Har man barn som er hysterisk redd for insekter, så har man selv skylden og bør selv ordne opp.

Sitron skrev:

Har man barn som er hysterisk redd for insekter, så har man selv skylden og bør selv ordne opp.

Piss.

Det stemmer faktisk ikke på meg. Ingen av foreldrene mine har noen som helst problemer med edderkopper, og tar de gjerne i hånda for å bære dem ut. Jeg har vært livredd så lenge jeg kan huske. Jeg kan fange de små i glass og bære de ut, men jeg har ikke dårlig samvittighet for å støvsuge de store. De dør en rask og smertefri død.

Sitron skrev:

Har man barn som er hysterisk redd for insekter, så har man selv skylden og bør selv ordne opp.

Akkurat, ja. 🙄

Så at min eldste er hysterisk redd for veps fordi hun faller i koma innen kort tid om hun blir stukket, og faktisk har "nesten"opplevd det, så er det min feil?
Og at den andre har en fobi for edderkopper jeg faktisk ikke ante noe om før hun var 13, er det min skyld?
Je, je.

Olympia skrev:

Piss.

Det stemmer faktisk ikke på meg. Ingen av foreldrene mine har noen som helst problemer med edderkopper, og tar de gjerne i hånda for å bære dem ut. Jeg har vært livredd så lenge jeg kan huske. Jeg kan fange de små i glass og bære de ut, men jeg har ikke dårlig samvittighet for å støvsuge de store. De dør en rask og smertefri død.

Her har ikke problemet vært aktuelt enda, men jeg kommer definitivt til å la henne få klaske til en mygg som er i ferd med å stikke henne. Å seigpine insekter eller andre dyr for å leke med dem er uakseptabelt, det får hun ikke lov til.

Men jeg kommer til å la henne få være med på fisketur, hvor hun både kan komme til å få bruke makk som agn, og lære å drepe fisk (mest mulig effektivt). Når hun når en viss alder. Sånn er jeg.

Synes forresten Sitrons reaksjon på Ms.Lees historie er overdreven på grensen til det komiske. Man humrer litt for seg selv, og forklarer barnet at man ikke skal gjøre slik. Samme gjelder teorien om at det automatisk er foreldrenes skyld om barna er redd insekt. Litt enkelt kanskje?

Iset skrev:

Helt enig! Skjønner ikke denne drapstrangen "alle" har. Det er da for pokker like lett å bære ut et insekt som å drepe det?

Særlig femti knott som kravler på fjeset ditt på en gang mens du prøver å spise niste på moltetur. Jeg tar dem forsiktig på fingeren, en og en, og forklarer dem at det er ubehagelig for meg at de gjør det, før jeg lar dem sveve lykkelige mot himmelen.

Nei, jeg lar aldri ungene få pine småkryp, men det hender at eldstemann har fått ha en halvdød flue som kjæledyr (sånne fluer som er så daffe at de ikke lengre flyr). Da sitter den pent på hånden hennes, eller hun har den i et glass. Det er IKKE snakk om å dra av bein og vinger.

Hva hun gjør når jeg ikke ser på, aner jeg ikke, jeg har selv pint humler som liten :skamme seg: . Men hun er lært opp til at man skal ha respekt for levende vesen, så vi har gjort jobben vår der.

Men jeg må innrømme at fluesmekka er mye brukt her i huset, og at fluene ikke har et langt liv her. Det skyldes en kjekk åker som gjør at det oftest ikke er snakk om en enslig flue, men 10-15, og da er de ikke så sjarmerende lengre....

Og veps... vel, det er ikke jeg som dreper dem, men de blir drept. Veps er det vemmeligste som fins! 😱

Sitron skrev:

Har man barn som er hysterisk redd for insekter, så har man selv skylden og bør selv ordne opp.

Sludder og vås.
At poden er redd etter at han ble stukket er da vitterlig ikke min skyld! Foreslår du kanskje at jeg skal lyge for barnet og si at han ikke trenger å være redd for at de skal stikke fordi det ikke gjør vondt?

Iset skrev:

Helt enig! Skjønner ikke denne drapstrangen "alle" har. Det er da for pokker like lett å bære ut et insekt som å drepe det?

Det er ledig en fulltids sesong-stilling som flueutbærer her 🙄 . Her begår vi i høysesongen kaldblodig drap på 30-40 fluer til dagen, og iom at de ikke er særlig tamme, så er det ingen lett jobb å fange dem for å bære dem ut. I tillegg er de så himla dårlig oppdratt at de nok bare ville flydd rett inn igjen 🙄 .

Jeg forstår teorien, men kjenner at det ville fungert usedvanlig dårlig i praksis. Men som sagt, hvis du vil ha jobben, er den din 😉

Lille Ru skrev:

Sludder og vås.
At poden er redd etter at han ble stukket er da vitterlig ikke min skyld! Foreslår du kanskje at jeg skal lyge for barnet og si at han ikke trenger å være redd for at de skal stikke fordi det ikke gjør vondt?

Her i huset er det meg som er hysterisk redd, og det har ikke smittet over på ungene, for man har da vett til å fortelle dem at mamma er hysterisk uten grunn, og vepser overhode ikke er farlig.

Og det fungerer. Hos oss sitter jeg på vakt, halvt vill i blikket når vepsen nærmer seg, mens eldstemann klapper meg på armen og sier "bare sitt helt stille mamma, så stikker den ikke" 😮 . Og det på tross av at hun har blitt stukket. Fordi mamma fikk fullstendig panikken og viftet en veps rett på henne 😮 . Dårlig mor? 😱 Jeg? 😮

Mine unger får ikke lov å skade eller torturere inskekter eller dyr. Derimot drepes veps og edderkopper som er inni huset. Jeg er hysterisk redd for veps.

En gang når jeg (da 14 år) var alene med hjemme med lillebroren (da 5 år) min så rotet han i jordvepsebol. Dette var på høsten og vepsene var sløve og hissige. Jeg tok av parkdressen i et rom, masse vesp. For hvert eneste plagg jeg tok av kom flere veps. lillebroren min hadde masse stikk og jeg fikk noen jeg også. jeg var livredd for han fikk flere stikk på halsen og jeg var redd for at han ville dø. Etter dette reagerer han skikkelig på vepsestikk. Et vepsestikk på fingeren og hele armen og skulderen hovner opp. Jeg er hysterisk når det gjelder veps.

Naboguttene har dessverre mye morro av å skade og drepe frosk og insekter. Jeg har prøvd å snakke med de også men hva hjelper det når foreldrene ler av det.

Lille*My skrev:

Særlig femti knott som kravler på fjeset ditt på en gang mens du prøver å spise niste på moltetur. Jeg tar dem forsiktig på fingeren, en og en, og forklarer dem at det er ubehagelig for meg at de gjør det, før jeg lar dem sveve lykkelige mot himmelen.

Mani skrev:

Du bor ikke på landet skjønner jeg 🙂

Det vet jo ikke du noe om. Jeg HAR bodd på landet, og vi hadde maurinvasjon og en drøss med edderkopper hele tiden. Maurene måtte drepes, og det skar meg i hjertet, men det måtte jo gjøres. Edderkopper store som hus, gjerne 10 stykker daglig, ble fint båret ut. Jeg drepte faktisk INGEN, jeg gjør ikke slikt.

Jeg skjønner at dersom man er allergisk så er det annerledes, eller om man feks har en sinnssyk forbi. Men om man har fobi så klarer man vel ikke å drepe dem heller? Eller støvsuger man dem opp? I så fall burde man heller kjøpe en insektplukker eller hva i helsike de heter, en sånn lang dings som man "suger" opp insektet med uten at det skades, og "skyter" det ut igjen i hagen eller lignende.

Lille*My skrev:

Særlig femti knott som kravler på fjeset ditt på en gang mens du prøver å spise niste på moltetur. Jeg tar dem forsiktig på fingeren, en og en, og forklarer dem at det er ubehagelig for meg at de gjør det, før jeg lar dem sveve lykkelige mot himmelen.

Når det gjelder knott er vel dette like effektivt som å prøve å kverke dem. Jeg innrømmer at jeg aldri har greid å ta en knott - de er raske.

Olympia skrev:

Jeg kan fange de små i glass og bære de ut, men jeg har ikke dårlig samvittighet for å støvsuge de store. De dør en rask og smertefri død.

Sikker på at de dør? Jeg ble fortalt at de kunne krype ut igjen om natta.