Downton Abbey

Divine skrev:

Bare jeg som syntes det ble litt for perfekt, altså?

Nei. Jeg synes også det. Alt for søtsuppete og forutsigbart hæppi for min smak. Tannløst og fremkalte ikke så mye som litt fukt på mitt øye.

Når han gamle beileren til mrs crawley ble magisk frisk så syns til og jeg at det kanskje ble litt søtt. Det hadde jo uansett ikke vært den verste slutten om de to bare fikk gå siste etappen sammen, uten at han ble frisk. Ellers, helt topp.

Jeg trodde en stund at sønnen og svigerdatteren forgiftet han gamlingen.

Jeg synes det mest urealistiske var personlighetstransformasjonen til Ediths svigermor.

Men ellers synes jeg det var fornøyelig, selv om det tok helt av.

Greit med happy ending, men de kunne jo spandert noen happy overraskelser i alle fall. Dette ble litt for forutsigbart for meg altså.

Jeg syns dette var en aldeles perfekt slutt!

Det er ikke overraskende at noen synes en episode der det går bra for alle sammen er søtsuppete og urealistisk - men i virkelighetens verden hender det stadig vekk at familier har det bare bra noen uker i strekk, liksom.

Fløyel skrev:

Det ordnet seg til det beste for alle syntes jeg. En avslutning slik en avslutning skal være, både latter og tårer. Men det er vemodig å ikke skulle se dem mer

Enig. Det var en fin avslutning og det kunne ikke endt på noe annet vis egentlig. Veldig fin serie. 🙂

Too much for meg. De kunne lagt lista litt annerledes. At Thomas skulle bli butler på Downton var for mye, mirakuløs helbredelse av en gammel mann likeså. Ble litt for forutsigbar oppnøsting av tråder.

Jeg tror vi med dagens medieverden er preget av en misforstått opplevelse av at realistisk = fælt. Det hender stadig vekk at folk giftet seg med noen de elsker, får en frisk baby, lander en jobb de virkelig har ønsket seg og blir friske fra sykdom eller får oppklart en feildiagnose. Det er ikke far out med litt lykke og måloppnåelse med jevne mellomrom. Jeg har alltid forundret meg over at litteratur og film må være tragisk for å bli vurdert til å være realistisk eller av god kvalitet. Serien som helhet har i sum inneholdt nok vanskeligheter til at det neppe kan plasseres i Disneysjangeren, og jeg ble veldig glad for at de ikke falt for fristelsen til å gjøre avslutningen "realistisk og interessant" med å la det ende i elendighet. Deilig! (Og like realistisk som noe annet!)

Jeg har ikke noe i mot lykke, men jeg føler som Charlie at her var de litt desperate etter å nøste opp i trådene. Og det var INGEN overraskelser. Alt gikk jo nøyaktig slik vi alle hadde forventet.

Hele serien er jo veldig urealistisk med tanke på det nære og vennskapelige forholdet mellom herskap og tjenere. Tror neppe det var vanlig for tjenere å få føde i ladyens seng.

Men det har vært mye sorg, ulykker, død og drama - jeg syns det var helt perfekt at finalen var optimistisk og happy. Veldig fornøyd.

Divine skrev:

Jeg har ikke noe i mot lykke, men jeg føler som Charlie at her var de litt desperate etter å nøste opp i trådene. Og det var INGEN overraskelser. Alt gikk jo nøyaktig slik vi alle hadde forventet.

Er ikke det deilig?

Jeg ble i grunnen overrasket - det gikk jo overraskende bra med alle sammen? Og at jeg skulle bli så rørt over og glad for at alt ordnet seg for Thomas var jo overraskende nok i seg selv!

He he, jeg fikk jo vilja mi - jeg gikk og ønsket at gamlebutleten måtte gå av med pensjon pga et eller annet ufarlig (stakkars gubben) slik at Thomas kunne ta over jobben hans.

Jeg syns det er aldeles deilig med en happy happy ending, jeg, jeg har ikke noe behov overhodet for et "ja, men kom ikke her og tro at alt er bra, nei," det er det nok av i den virkelige verden.

Jeg er enig med Pebbles. Det er langt mer urealistisk når ulykker, død og skandaler står i kø, og det er faktisk noe av det som gjør at jeg faller fra serie etter serie. Det får være måte på hvor mye elendighet som kan ramme en liten familie/bygd/vennegjeng.
Dessuten er det deilig å kunne se noe som ender godt, det er nok elendighet i verden.

Jeg syns julespesialen var kjempefin.

No må dokke slutte, dette var jo DEN optimale slutten!

Polyanna skrev:

Når han gamle beileren til mrs crawley ble magisk frisk så syns til og jeg at det kanskje ble litt søtt. Det hadde jo uansett ikke vært den verste slutten om de to bare fikk gå siste etappen sammen, uten at han ble frisk. Ellers, helt topp.

Han ble jo ikke magisk frisk, han var jo aldri alvorlig syk. Han ble holdt i senga av sønnen og svigerdatteren som håpet han snart skulle dø. Feildiagnosen bragte ham og mrs Crawley sammen!

Magisk feildiagnose, da.

Polyanna skrev:

Magisk feildiagnose, da.

Det var tross alt 20-tallet!

Kom over denne artikkelen nå.

http://www.dagbladet.no/kjendis/skuespillerne-hinter-om-downton-abbey-film/60604339