Hva "må" man ha lest?

For å lese Faust må man minst ha hele den gammelgreske trojanerlitteraturen inne.

Ja, og Dante, da. (Som forutsetter hele den klassiske litteraturen kjent.)

Finnes det noen lettlest versjon av Oddyseen? For jeg må innrømme at den teksten måtte jeg gi opp.

rajraj skrev:

Waiting for Godot - Becket. Les stykket eller se en oppsetning på teater eller film. Hvis du har hørt uttrykket, men ikke egentlig kjenner referansen, vil uttrykket få en helt ny dybde etterpå.

Dette er det faktisk svært mange som ikke kjenner til. Jeg bruker det en god del, og jeg ser at de jeg prater med blir helt blanke Og da begynner jeg å forklare, men gir meg liksom litt fort

IzziCreo skrev:

Dette er det faktisk svært mange som ikke kjenner til. Jeg bruker det en god del, og jeg ser at de jeg prater med blir helt blanke Og da begynner jeg å forklare, men gir meg liksom litt fort

Det er den med han på togstasjonen? Som venter på en Godot vi ikke helt vet om finnes, eller noe slikt?

Toffskij skrev:

For å lese Faust må man minst ha hele den gammelgreske trojanerlitteraturen inne.

Ja, og Dante, da. (Som forutsetter hele den klassiske litteraturen kjent.)

Man kommer langt med et par referanseverk. Eller internett, som man også kan kalle det.

Også er det lov å begynne et sted. Om man ikke skjønner alle referanser hos Dante, vil man likevel kunne få utbytte av historien og kjenne igjen referanser til Dante senere. Samme med Faust.

Ja, Poe og Kafka, selvsagt! Og etter min mening bør man definitivt lese alle Sayers og jeg refererer stadig til Undset.

Hvilken oversettelse leste du, Poly? Jeg synes man burde lese en med metrum, ellers er det liksom ikke riktig. Jeg leste P. Østbye første gang. :overser anmodning om lettlest versjon:

Er det noen som har sagt Moby Dick ennå? Hvis ikke: Moby Dick.

Noe annet som er både moro (med forbehold om warped sense of moro) og referansetungt er de sokratiske dialogene, gjerne Sokrates' forsvarstale. Frekke anarkistiske mannen!

Toffskij skrev:

For å lese Faust må man minst ha hele den gammelgreske trojanerlitteraturen inne.

Ja, og Dante, da. (Som forutsetter hele den klassiske litteraturen kjent.)

Og for å lage en eplekake fra grunnen av, må man begynne med å finne opp universet.

Adornos rasende angrep på popkulturen er alltid grei å ha med seg om man jobber med slikt eller deltar i offentlige kulturdebatter. Riktig så underholdende er den også.

Skilpadda skrev:

Og for å lage en eplekake fra grunnen av, må man begynne med å finne opp universet.

Så klart.

Kan en eller annen påta seg oppdraget å redigere dette til topp 10, tro?

Nå sluker jeg hva som helst, og elsker lister av typen "x antall bøker du bør lese før du dør".

Men! Man skal være over middels interessert i lesestoff for å gidde å pløye gjennom for eksemple Joyces Ulysses, eller Shakespears samlede. MÅ-lister skremmer vekk glade lesehester som er lykkelige med Sandemo og Belva Plain, og det er veldig leit.

Jeg ER en lesesnobb. Jeg har lest idiotisk mange bøker og syns helt ærlig at jeg har blitt smartere og mer reflektert av det enn hva jeg var før. Men man trenger absolutt ikke være lesesnobb for å elske å lese!

Jeg kjenner dyslektikere som slepte seg motvillig gjennom norskfaget i skolen, men som voksne leser Isfolket, Twilight-bøkene, og en drøss andre serier med iver og glød. De glemmer vanskelighetene fordi de er så oppslukt av historier de kan drømme seg bort i. Jeg mener at de viktigere at folk faktisk leser, enn hva de leser.

I denne konteksten er ikke Bibelen viktigere enn Sandemo.

Sorry avsporinga!

Jeg tror i grunnen man bør ha lest Harry Potter-bøkene også. Det er ikke få avisartikler jeg har lest om temaer som ikke handler om hverken litteratur eller barn eller overnaturlige fenomener eller noe annet som naturlig relateres til HP-bøkene, som allikevel har HP-referanser.

Jeg anbefaler denne boken til deg Polyanna:

Den handler nettopp om det du snakker om. Litteratur som referanser. Enig i mange av de bøkene som er nevnt her, men jeg "savner" mye barnelitteratur. Typsik:
- Den hemmelige hagen
- Peter Pan
- Alice i eventyrland
- Pippi Langstrømpe
- Askeladden

etc. På mange måter er barnebøker mer kulturbærende enn voksenbøker.

Men det er jo ikke i det hele tatt poenget med denne tråden, MammaHeksa. Spørsmålet i denne tråden er «Hvilke bøker får deg til å forstå flest andre bøker bedre?» Det er altså ikke snakk om noen «moralsk plikt» til å lese disse bøkene. Whatsoever.

Enig, him, særlig Alice og Peter Pan er jo ekstremt mye sitert.

Jeg er enige i at barnebøker helt definitivt er kulturbærere. Jeg mener - Kardemommeby og hakkebakkeskogen er jo essensielle for å forstå den norske folkesjela (og den nordiske velferdsmodellen) synes jeg.

Toffskij skrev:

Men det er jo ikke i det hele tatt poenget med denne tråden, MammaHeksa. Spørsmålet i denne tråden er «Hvilke bøker får deg til å forstå flest andre bøker bedre?» Det er altså ikke snakk om noen «moralsk plikt» til å lese disse bøkene. Whatsoever.

Jo, jeg syns det også går innunder lesesnobberi - spesielt for de leserne som ikke ser poenget i å skryte av hva slags kunnskap man sitter inne med. Man kan het fint manøvrere innen popkultur uten å ha lest klassikerne. 🙂