Hvor viktig er det egentlig å skrive korrekt?

Nå følte jeg meg plutselig hensatt til skoledagene, gitt - du skal ikke tro du er noe, ditt kjedelige, lille skolelys!

Skrift avslører mer enn tale, tror jeg. Det er vanskelig å virke mer intelligent enn man er skriftlig. (Man skal være ganske smart for å få det til.) Skrift avslører vesentlige ting om hvordan man tenker. Men det er selvsagt mulig å være svært intelligent uten å få det fram skriftlig.

Elin skrev:

Jeg mener det ikke holder at man er flink til å skrive og oppnå karakteren S (som i eksemplet mitt) i norsk. Jeg mener da at man både må skrive prikkfritt og godt, og man må snakke og bruke språket særdeles godt muntlig også. Det holder dermed ikke å skrive godt.

Det er vel derfor man har separate karakterer i muntlig og skriftlig norsk. Det var i alle fall slik før at "skriftlig norsk" bare omfattet stilskriving, og da holder det jo nettopp å "bare" skrive godt (eller for å være mer korrekt: å skrive gode stiler), siden det er det karakteren omfatter. Evne til å delta i diskusjoner, fremføre ting muntlig etc. er derimot med på å avgjøre hvilken karakter man får i muntlig norsk.

Elin skrev:

Det holder heller ikke å skrive en god tale, dersom man ikke klarer å fremføre den med samme betydning, innlevelse osv. som det er ment på papiret. Det holder ikke å skrive en kjempegod søknad til en stilling dersom man viser noe helt annet enn det man skriver i form av tale og kroppsspråk senere i en intervju-situasjon.

Igjen kommer det helt an på. Skal man holde taler eller delta i debatter, er det selvsagt at evnen til å fremføre innhold overbevisende og med innlevelse er veldig viktig. Skal man derimot skrive artikler, er det rimelig irrelevant om man også er i stand til å legge frem innholdet i artikkelen i en muntlig sammenheng. Hva som blir lagt vekt på i en intervju-situasjon bør ha sammenheng med hva som er viktig for jobben, ikke hvorvidt intervjueren synes at søkeren fremstår som overbevisende eller "levende".

Elin skrev:

Svært sjelden er det NOK at man er flink til å skrive.

Men i mange tilfeller er det det. (Eller ikke nok, da; som vi var inne på tidligere, må man jo også ha innhold å bidra med.) Det var bare det jeg ville påpeke.

Elin skrev:

Personligheten til et mennesker vurderer jeg sjelden utifra et godt skriftspråk, men godt skriftspråk i kombinasjon med personlige karaktertrekk. Et levende, snakkende, bevegende, uttrykksfullt menneske, ja, det liker jeg . Det er subjektivt ja. Stilletiende mus (som kanskje skriver bra) er ikke de menneskene jeg omgås flust med nei.

Subjektivt, selvsagt. Det er ikke så overraskende om vi skulle være uenige der.

Jeg foretrekker definitivt innhold fremfor form når vi snakker om hvordan folk fremstår i RL. Jeg liker primært folk som har noe interessant og/eller morsomt å bidra med, som er smarte og innsiktsfulle og som sier ting jeg ikke nødvendigvis har tenkt på selv. Om de er sjarmerende og livlige eller "stilletiende mus" spiller mindre rolle for meg, men dersom valget er mellom en blid og livlig og uttrykksfull person som bare sier selvfølgeligheter (om enn legger dem frem på en overbevisende måte), eller en sur og mutt og innesluttet person med interessante tanker, vil jeg alltid velge den siste. Og jeg kjenner til en god del eksempler på begge typer. (Jeg har absolutt ikke noe mot folk som er pratsomme og sjarmerende og uttrykksfulle og alt det der, selvsagt; flere av de beste vennene mine faller i den kategorien.)

Og jeg skal ikke påstå at skriftspråket til noen ene og alene gjør det mulig å avgjøre om de har en interessant personlighet, men etter en god del år på nettet føler jeg meg ganske trygg på at det er svært stor overlapp mellom folk jeg liker den skriftlige uttrykksformen til, og folk det viser seg at jeg liker i RL.

Jeg likte norsk veldig godt på skolen, og syntes som regel at de fleste rettskrivningsregler var greie å få med seg. Jeg skriver nok ikke alltid 100% korrekt. Har fortsatt en del å lære. Fikk jo senest denne uka lært meg at 'kjempe' ikke brukes som adverb 😉, men sånn generelt så tror jeg at jeg er relativt oppegående skriftlig. Jeg vil derimot si at jeg er mer opptatt av ord, ulike typer ord, variasjoner av ord og uttrykk, og en del faglige/akademiske ord. Jeg liker å formulere meg, og å kunne formulere meg saklig. Jeg trenger det i jobben min, og jeg synes også det kan være til nytte i diskusjoner, eks. på nettforum. Jeg liker å formulere ting. Liker bedre å skrive enn å snakke. 😉 Jeg har lest relativt mye opp gjennom tidene, rettet mye, og har måttet forholdt meg til ulike typer tekst. Å skrive er morsomt, og drømmejobben måtte være å være forfatter. 🙂

Når jeg leser innlegg som har veldig mange skrivefeil, så tenker jeg nok også mitt. Småting ser jeg gjennom fingrene med, men skjemmende ting blir man jo litt opphengt i. Noen ganger kan det også påvirke hvor alvorlig man tar personen. Men sånn generelt så forsøker jeg å fokusere på innhold. Spesielt på et sted som dette, hvor ingen har bedt om kommentar på hvordan de skriver, men ønsker meninger knyttet til sak.

Schnuppa skrev:

Ja jeg tror at yngre mennesker generelt sett er mindre opptatt at rettskrivning enn oss "eldre".
Jeg får selv litt små angst av brukerer som konsekvent ikke bruker stor bokstav etter punktum, skriver på dialekten eller sms språk. Jeg ser selv at jeg kan ha noen skriveleifer spesielt hvis det går litt kjapt i svingene men jeg gjør mitt beste for å rette opp i dem før jeg poster innlegg eller korrigerer i etterkant. Den terskelen er det mange som ikke har. Jeg syntes det er litt dumt at mange er så ukritiske til hvordan de skriver og dermed også fremstår og blir oppfattet av andre forumsmedlemmer. Dette ser jeg at helt klart har noe med alder å gjøre. Tror jeg nesten har til gode å se det her inne mens inne på NM vrimler det av det.
Jeg blir av og til så opphengt av det at jeg ikke får helt med meg essensen i hva brukeren skriver og enda mindre orker å svare på innleggene :snerpete og gammel:

Hvorfor si det selv, når det er sagt (har ikke lest hele tråden).
Men dog er jeg nok relativt ung enda.

Skilpadda skrev:

Jeg foretrekker definitivt innhold fremfor form når vi snakker om hvordan folk fremstår i RL. Jeg liker primært folk som har noe interessant og/eller morsomt å bidra med, som er smarte og innsiktsfulle og som sier ting jeg ikke nødvendigvis har tenkt på selv. Om de er sjarmerende og livlige eller "stilletiende mus" spiller mindre rolle for meg, men dersom valget er mellom en blid og livlig og uttrykksfull person som bare sier selvfølgeligheter (om enn legger dem frem på en overbevisende måte), eller en sur og mutt og innesluttet person med interessante tanker, vil jeg alltid velge den siste. Og jeg kjenner til en god del eksempler på begge typer. (Jeg har absolutt ikke noe mot folk som er pratsomme og sjarmerende og uttrykksfulle og alt det der, selvsagt; flere av de beste vennene mine faller i den kategorien.)

Og jeg skal ikke påstå at skriftspråket til noen ene og alene gjør det mulig å avgjøre om de har en interessant personlighet, men etter en god del år på nettet føler jeg meg ganske trygg på at det er svært stor overlapp mellom folk jeg liker den skriftlige uttrykksformen til, og folk det viser seg at jeg liker i RL.

Jammen var det enda et innlegg jeg bare kunne signere helhjertet.

Jeg er ganske ung, men helt siden jeg var veldig ung - ja til og med liten - har jeg vært uhorvelig opptatt av rettskriving. Er ikke enig i at man kan tillate seg å slurve på forum, det er faktisk veldig mange som etter endt skolegang kun skriver i chat- og forumsammenhenger.

Korrekt (og godt) språk er rett og slett verdifullt for meg, og jeg blir kjempeprovosert av skrivefeil. Spesielt når det helt klart er slurv i form av små bokstaver på egennavn, unødvendig mye tegnsetting og feil bruk av komma.

Heng ham ikke, vent til jeg kommer. Heng ham, ikke vent til jeg kommer.

Electronica skrev:

Fikk jo senest denne uka lært meg at 'kjempe' ikke brukes som adjektiv 😉, men sånn generelt så tror jeg at jeg er relativt oppegående skriftlig.

Jeg vet at enkelte dialekter bruke kjempe som adjektiv, men det er ikke et adjektiv skriftelig, nei. 🙂

him skrev:

Jeg vet at enkelte dialekter bruke kjempe som adjektiv, men det er ikke et adjektiv skriftelig, nei. 🙂

Kjempe, kjempere, kjempest? 😕 Bruker noen det muntlig?

Nenne skrev:

Kjempe, kjempere, kjempest? 😕 Bruker noen det muntlig?

Kanskje ikke gradbøyd eller foran et substantivt (heter det attributtivt?), men predikativt, å si at noe "er helt kjempe", for eksempel, mener jeg å ha hørt. (Jeg oppfatter den bruken mer som slang enn som dialekt, litt som når jeg sier "hjertelig" i stedet for "[hjertelig] takk".)

Skilpadda skrev:

Kanskje ikke gradbøyd eller foran et substantivt (heter det attributtivt?), men predikativt, å si at noe "er helt kjempe", for eksempel, mener jeg å ha hørt. (Jeg oppfatter den bruken mer som slang enn som dialekt, litt som når jeg sier "hjertelig" i stedet for "[hjertelig] takk".)

Kjempe kan fint brukes, muntlig om ikke annet, på samme måte som kanon: "Det var kanon [gøy]". "Det var kjempe/ helt kjempe."

: ikke lærd men synser i vei:

Selv har jeg for øvrig blitt veldig flink til å bruke mange flotte ord, og ikke så mye innhold. Jeg blir nok en finfin politiker med årene tenker jeg!

him skrev:

Jeg vet at enkelte dialekter bruke kjempe som adjektiv, men det er ikke et adjektiv skriftelig, nei. 🙂

Jeg mente adverb. Så feilen når jeg leste tråden igjen.

Jeg sier muntlig at noe er "kjempe morsomt". Men det er kjempemorsomt det skal være. Hele uttrykket blir adjektivet.