Hvor viktig er det egentlig å skrive korrekt?

Sitron skrev:

Du er tydeligvis for dum til å skjønne hva jeg mener.

Ja, Sitron. Det er nok helt sikkert sånn det henger sammen. Verden er nok ikke helt klar for deg ennå.

Bare man blir forstått er det vel ikke så veldig viktig å skrive korrekt.....

Noen er gode i norsk, noen er gode til å skrive, noen er gode til å operere, noen er gode på hypnose, noen er gode til å kjøre lastebil!

For noen som f.eks norsklærer er det viktig å kunne skrive korrekt fordi det er dumt å ikke kunne lære bort korrekt norsk! Men for meg er det ikke så viktig bare jeg forstår betydningen av det som står skrevet!

petra skrev:

Bare man blir forstått er det vel ikke så veldig viktig å skrive korrekt.....

Noen er gode i norsk, noen er gode til å skrive, noen er gode til å operere, noen er gode på hypnose, noen er gode til å kjøre lastebil!

For noen som f.eks norsklærer er det viktig å kunne skrive korrekt fordi det er dumt å ikke kunne lære bort korrekt norsk! Men for meg er det ikke så viktig bare jeg forstår betydningen av det som står skrevet!

Joda, det er en fin tanke, men det er bare litt synd hvis en annens jobbsøknad blir foretrukket framfor din, fordi vedkommende formulerer seg bra og skriver korrekt, mens din er full av skrivefeil og får deg til å framstå som mindre intelligent (jo mange synes det) enn den andre, selv om du overhodet ikke behøver å være det.

Det er også synd hvis ingen gidder å ta seriøst et leserinnlegg du har skrevet, fordi det ser ut som en fjerdeklassing har skrevet det.

(altså "du" bare som eksempel, jeg ser at du ikke skriver som en fjerdeklassing )

Liten avsporing fra rettskrivingsdiskusjonen:

Ferske undersøkelser støtter faktisk opp om Nenne og Sitrons påstander ang ADHD. Det viser seg at bare halvparten av barna som behandles for ADHD virkelig har sykdommen i følge en del forskning. Mange av dem har i virkeligheten angst og andre psykiske problemer, som de ikke får behandling for

Hørte om dette på NRK nyhetene (vestlandsnytt tror jeg?), men her er to linker som jeg fant i farta.
http://www.p4.no/story.aspx?id=231443
http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=36609

petra skrev:

Bare man blir forstått er det vel ikke så veldig viktig å skrive korrekt.....

(Har ikke lest hele tråden.)

Dette er min manns oppfatning også. Når han er i utlandet er han heller ikke så nøye på å uttale alt riktig, for han mener at folk flest forstår, noe jeg ved flere anledninger har sett at de ikke gjør. Sist var i Roma da han ba taxisjåføren om å kjøre til Flamenco airport, noe den definitivt ikke heter, men noe som kanskje ligner litt.

For meg er det viktig å skrive riktig, og jeg må innrømme at jeg ikke greier å ta det seriøst om jeg f.eks. får brev med fullt av stavefeil. Jeg fikk en månedsrapport fra barnehagen en gang. Den var så full av grove stavefeil at jeg ikke greide å få med meg innholdet. Men det er jo mulig at det er JEG som har et problem.

Sitron skrev:

Tungtvann er nå en ting, men den rødhårede, lille gnomen burde vært skutt.

Signert.

Så rart. Dette er hva SINTEF har funnet ut:

ADHD er ei medfødd nevrologisk funksjonsforstyrring. SINTEF Helse har på oppdrag frå Sosial- og helsedirektoratet kartlagt ADHD-tilbodet for norske barn.
– Basert på internasjonale tal skulle fem prosent av norske barn hatt ADHD-diagnose og eit tilbod om behandling. Studiet viser derimot at berre 2,5 prosent får diagnosen. Tala tyder altså på at ADHD er underdiagnostisert i Noreg, seier Helle Wessel Andersson, seniorforskar ved SINTEF Helse.

SINTEF er altså Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon.

Når det er sagt; Det er viktig å få en korrekt diagnose. At folk uten fagkompetansen slenger rundt seg med ADHD-betegnelsen som om det var konfetti sier i grunnen fint lite om de faktiske diagnosene.

Ellers vet jeg at angst etc. også kan komme som tilleggsproblematikk pga. skjevutvikling. Derfor er oppfølging så viktig.

En grundig utredning (jeg mener at vårt barn fikk det *peker på liste i tidligere innlegg*), god oppfølging og regelmessige reevalueringer tror jeg er et must. Man må ikke være for redde for å endre diagnose.

Lille*My skrev:

Liten avsporing fra rettskrivingsdiskusjonen:

Ferske undersøkelser støtter faktisk opp om Nenne og Sitrons påstander ang ADHD. Det viser seg at bare halvparten av barna som behandles for ADHD virkelig har sykdommen i følge en del forskning. Mange av dem har i virkeligheten angst og andre psykiske problemer, som de ikke får behandling for

Hørte om dette på NRK nyhetene (vestlandsnytt tror jeg?), men her er to linker som jeg fant i farta.
http://www.p4.no/story.aspx?id=231443
http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=36609

Nei, det støtter ikke påstandene om ADHD som motediagnose. Men det bekrefter at det er vanskelig å få korrekte diagnoser på komplekse problemstillinger. Samtidig burde det ikke være noen som helst slags tvil om at ADHD er en reell problemstilling. Kanskje er det noen som feildiagnostiseres til ADHD som egentlig ikke har det, men sannsynligvis er det langt flere som aldri diagnostiseres, men som faktisk har ADHD.

Kie: Joda, men denne undersøkelsen er visst nyere.

Men jeg går ikke uten videre god for innholdet og påstår at det ene er noe riktigere enn det andre, jeg bare nevner hva jeg hørte.

bina: Selvfølgelig ikke Sitrons måte å si det på, men den bekrefter at økt fokus på ADHD har ført til at mange har fått diagnosen som ikke skulle hatt den. Halvparten av de som får diagnosen faktisk. Og det er jo litt det samme, bare pakket inn i mer saklige formuleringer. I følge denne undersøkelsen vel å merke.

Lille*My skrev:

Kie: Joda, men denne undersøkelsen er visst nyere.

Men jeg går ikke uten videre god for innholdet og påstår at det ene er noe riktigere enn det andre, jeg bare nevner hva jeg hørte.

bina: Selvfølgelig ikke Sitrons måte å si det på, men den bekrefter at økt fokus på ADHD har ført til at mange har fått diagnosen som ikke skulle hatt den. Halvparten av de som får diagnosen faktisk. Og det er jo litt det samme, bare pakket inn i mer saklige formuleringer. I følge denne undersøkelsen vel å merke.

Joda, folk får feil diagnoser. Likevel syns jeg det er feil å kalle det en motediagnose.

Sagt på en annen måte; når man kaller det motediagnose så høres det ut som om det er noe folk (gjerne foreldre) velger for barna sine.

Hvis man derimot spesifiserer, som du gjør, på et saklig nivå, at det er mange som feildiagnostiseres, ja så er det noe helt annet.

I denne tråden har "påstandene" haglet. Og det skinner så klart igjennom at både Sitron og Nenne mener at foreldre sutrer seg til diagnoser fordi de ikke greier å hanskes med normalt aktive barn. Og det er ikke noe i nærheten av det den undersøkelsen du viste til forteller.

Undersøkelsen viser derimot hvor vanskelig det er å diagnostisere korrekt. Det er jo ikke noe "bevis" i noen retning at kanskje barna har angst eller andre psykiske lidelser. Det er jo ikke sånn at ADHD er den eneste psykiske lidelsen blant barn, men det er den mest utbredte. Barn med andre psykiske problemer, for eksempel autisme, trenger også å få korrekt diagnose.

Fokuset på ADHD har nok gjort at leger og spesialister lettere tenker ADHD nå enn for 20 år siden - og kanskje tenker de det litt for raskt, og iverksetter undersøkelser snarere for å bekrefte sin egen teori, enn å avklare hva som faktisk feiler barnet.

Men det samme gjelder veldig mange andre diagnoser. Vi var inn og ut hos leger i ukesvis med et barn med kikhoste - for legene hang seg opp i astma. Men det var ikke astma. Vi syntes ikke symptomene stemte, men legen konkluderte og tok tester for å bekrefte sin hypotese. Dette innebærer jo ikke at vi kan kalle astma for en motediagnose.

Men vi kan jo innse at leger også er mennesker, de lar seg påvirke av ting de har lest, kurs de har vært på, rundskriv de har fått, og alle de pasientene de har sett. Og selvsagt gjør også leger feil.

Noe som virkelig er trist her er jo hvis dette stemmer, og mange barn går rund med angst og andre psykiske problemer som de ikke får hjelp for, fordi de i stedet medisineres for ADHD.

Det er forresten stor forskjell på sykdommer som ADHD og autisme, som kommer på grunn av en større eller mindre hjerneskade, og psykiske problemer som ikke er fysiske, men som kan komme av ting barnet har opplevd. Så jeg synes ikke de kan settes på lik linje.

Lille*My skrev:

Noe som virkelig er trist her er jo hvis dette stemmer, og mange barn går rund med angst og andre psykiske problemer som de ikke får hjelp for, fordi de i stedet medisineres for ADHD.

Og jeg har hørt om leger som mener at en del av de som har fått bokstav-diagnoser sannsynligvis like gjerne kan feile noe så "enkelt" som intolreanse mot melk eller gluten.

For meg blir det litt tøvete å diskutere hva barnet skal hete, så lenge det er klart at barnet trenger et navn . Eller det var kanskje frytelig flåsete sagt, så lenge diagnosen har betydning for hvilken behandling man får. Trekker den tilbake.

Jeg tror ikke at flertallet av ADHD-barn egentlig er barn med dårlig oppdragelse. Jeg tror flertallet har reelle problemer. Om det skyldes ADHD, intoleranser, foreldre som har drukket i svangerskapet eller arv, det skal jeg overhode ikke forsøke å ha noen mening om.

Men om så var at ADHD-diagnosen ikke er 100% korrekt - er det et problem så lenge behandlingen de får hjelper barnet? Jeg spør fordi jeg lurer, ikke for å konstantere et fakta 😉

Det er vel en del av ADHD-medisniene man stregt tatt ikke skal ha hvis man ikke har diagnosen...

Lille*My skrev:

Det er forresten stor forskjell på sykdommer som ADHD og autisme, som kommer på grunn av en større eller mindre hjerneskade, og psykiske problemer som ikke er fysiske, men som kan komme av ting barnet har opplevd. Så jeg synes ikke de kan settes på lik linje.

Er det det?

En på BUP fortalte meg en gang at man ofte så psykiske vanskeligheter i tidligere generasjoner der barna nå fikk diagnosen ADHD. Man vet ikke hva sammenhengen er, men ser at det er noe som sammenfaller.

Så ser man også at en del unge voksne som kanskje har fått ADHD-diagnosen og oppfølging sent, har rukket å utvikle psykiske problemer. Å stadig være på kant med omgivelsene kan føre til litt av hvert det også.

I tillegg så er det en del som har flere diagnoser.

Men det som er skummelt når man snakker om "motediagnoser" osv. er jo at folk lett kan få inntrykk av at det er snakk om unødvendige utredninger og velfungerende barn som pådyttes noe fordi det er stas. Og det blir jo feil. Det er ofte barn som sliter med noe. Og det er viktig å finne ut av det og hjelpe dem slik at problemene ikke blir flere og større.

At diagnoser revurderes etterhvert som barnet vokser til, tiltak er prøvd ut osv. er jo i grunnen bra. Det ville vært verre om det gikk såpass med prestisje i det at man var stuck med en feil diagnose resten av livet. Det er også viktig å huske på at dette er barn i utvikling. At de momentene som gjorde at ADHD-diagnosen var riktig en gang kanskje kan ha endret seg, andre momenter kan ha kommet til osv.

Diagnoser må ikke overvurderes som verktøy heller. En diagnose sier fint lite om barnets personlighet, ressurser, interesser osv. Hvert barn er unikt og det viktigste er vel å bli kjent med akkurat det barnet og tilrettelegge for det slik at det har en reell sjanse til å klare seg bra her i verden. Samtidig kan diagnoser være nyttig i forhold til både rettigheter, medisiner og å lære av andres erfaringer. Kanskje man ikke trenger å finne opp kruttet på nytt hver eneste gang. Kanskje har en spesialpedagog erfaring med hva som vanligvis er gode løsninger for et barn med ADHD i klasserommet.

Men det at en del starter med ADHD-diagnose og så får den korrigert til noe annet vil ikke si at man utreder for for mye.

Kristin skrev:

For meg er det viktig å skrive riktig, og jeg må innrømme at jeg ikke greier å ta det seriøst om jeg f.eks. får brev med fullt av stavefeil. Jeg fikk en månedsrapport fra barnehagen en gang. Den var så full av grove stavefeil at jeg ikke greide å få med meg innholdet. Men det er jo mulig at det er JEG som har et problem.

I så fall er du ikke alene.

Gaia skrev:

Det er vel en del av ADHD-medisniene man stregt tatt ikke skal ha hvis man ikke har diagnosen...

Det er ikke engang sikkert at man skal ha medisiner selv om man har diagnosen...

En god og grundig utredning vil ta sikte på å utelukke andre ting også. I sønnen min sin utredning bla veldig mye annet utelukket. Man tok blodprøver, allergitester, synstest, hørselstest, MR, CT, EEG osv. osv. Aspergers, OCD og mye annet ble utelukket.

Valentina skrev:

Og jeg har hørt om leger som mener at en del av de som har fått bokstav-diagnoser sannsynligvis like gjerne kan feile noe så "enkelt" som intolreanse mot melk eller gluten.

For meg blir det litt tøvete å diskutere hva barnet skal hete, så lenge det er klart at barnet trenger et navn . Eller det var kanskje frytelig flåsete sagt, så lenge diagnosen har betydning for hvilken behandling man får. Trekker den tilbake.

Jeg tror ikke at flertallet av ADHD-barn egentlig er barn med dårlig oppdragelse. Jeg tror flertallet har reelle problemer. Om det skyldes ADHD, intoleranser, foreldre som har drukket i svangerskapet eller arv, det skal jeg overhode ikke forsøke å ha noen mening om.

Men om så var at ADHD-diagnosen ikke er 100% korrekt - er det et problem så lenge behandlingen de får hjelper barnet? Jeg spør fordi jeg lurer, ikke for å konstantere et fakta 😉

Akkurat det du er inne på i starten av innlegget er jo ting jeg også har hørt - det er etterhvert forsket mye på ADHD, og det finnes en del forskere som mener at mange av barna kan "kureres" ved å legge om kostholdet.

Det siste avsnittet ditt er jeg helt enig i. Barn som trenger behandling og får behandling som virker - det er det viktigste. Om det så skulle vise seg at barnet i tillegg lider av glutenintoleranse, så får man behandle det i tillegg.

Det nytter jo fint lite å vente med å behandle til man tror man vet "alt". Selvsagt ønsker man å behandle Problemet, og ikke symptomene, men noen ganger må man være fornøyd med at symptomene dempes, om ikke annet så i påvente av å finne Problemet.

Kristin skrev:

For meg er det viktig å skrive riktig, og jeg må innrømme at jeg ikke greier å ta det seriøst om jeg f.eks. får brev med fullt av stavefeil. Jeg fikk en månedsrapport fra barnehagen en gang. Den var så full av grove stavefeil at jeg ikke greide å få med meg innholdet. Men det er jo mulig at det er JEG som har et problem

.

Jeg personlig syns det er viktig å skille litt på hva slags dokument man sitter med. En månedsrapport fra barnehagen er ment å gi foreldrene et innblikk i måneden som har gått, og er i mine øyne vesensforskjellig fra for eksempel en jobbsøknad.

Hvis du ikke greier å få med deg innholdet i rapporten fra barnehagen fordi den inneholder stavefeil, ja da syns jeg at det er DU som har et problem.

Jeg må sammenligne det med verbalt; jeg forventer at nyhetsoppleserne på radio og TV snakker tydelig, korrekt, uten nøling, osv. (Og derfor hater jeg nyhetene på P3. De snakker utydelige dialekter med plagsom musikk i bakgrunnen.) Men jeg forventer ikke at de ansatte i barnehagen skal servere meg "nyhetene" i samme innpakning.

bina skrev:

Jeg personlig syns det er viktig å skille litt på hva slags dokument man sitter med. En månedsrapport fra barnehagen er ment å gi foreldrene et innblikk i måneden som har gått, og er i mine øyne vesensforskjellig fra for eksempel en jobbsøknad.

Jeg er helt enig i at det er ulike grader av formalitet i slike dokumenter, og har (nesten) ingen problemer med å svelge slurv og feil i f.eks. private brev, e-postmeldinger etc. I mange sammehenger kan bruk av dialekt og muntlig språk gjøre slike tekster mer personlige og fargerike. En slik barnehagerapport står imidlertid for meg som et mer formelt skriv, all den tid det kringkastes til en rekke mennesker utenfor barnehagen (dvs. foreldrene). Interne arbeidsdokumenter i barnehagen kan godt være slurvete, men når noe sendes ut av huset til orientering for andre, synes jeg godt man kan koste på seg en runde korrektur. Mange feil bidrar til å skape et dårlig inntrykk - i alle fall overfor en del mennesker, selv om ikke alle bryr seg.

bina skrev:

.

Jeg personlig syns det er viktig å skille litt på hva slags dokument man sitter med. En månedsrapport fra barnehagen er ment å gi foreldrene et innblikk i måneden som har gått, og er i mine øyne vesensforskjellig fra for eksempel en jobbsøknad.

Hvis du ikke greier å få med deg innholdet i rapporten fra barnehagen fordi den inneholder stavefeil, ja da syns jeg at det er DU som har et problem.

Jeg synes like fullt det ser uprofesjonelt ut, og gir et negativt inntrykk av den som har skrevet det, på samme måte som andre ting (påklednng, måte å snakke på, hvordan man hilser etc) også kan gi inntrykk av at en person er umoden, uten at den nødvendigvis er det. Voksne mennesker bør ha lært å skrive noenlunde riktig (og da snakker jeg ikke om enkelte trykkfeil gjort i full fart, selv om man bør se over det før man leverer noe fra seg). Man kan godt ha et muntlig og uformelt språk i rapporten, men likevel skrive korrekt.