For meg handler det ikke alltid om hva som er sikrest. Det handler ofte også om hva som er bra nok eller sikker nok.
Ja, jeg vurderer det som sikker nok å frakte unger rundt i min 98-Corolla. (Som forøvrig er den friskeste og billigste bilen- den har rett og slett ikke trengt en eneste reparasjon på de fire årene jeg har hatt den) Jeg har ingen som helst samvittighetskvaler angående sikkerhet. Med vårt kjøremønster holder denne bilen for meg og mine. Finnes det sikre og tryggere biler? Ja, hundrevis av dem. Prioriterer jeg mer økonomisk frihet i hverdagen fremfor disse tryggere biler? Ja, jeg gjør faktisk det. Rett og slett fordi jeg vurderer bilen til å være
trygg nok.
Vi kunne helt fint kjøpt oss en ny bil (av et rimeligere merke enn Volvo

) eller en nyere bil både med og uten billån. Men vi prioriterer det altså ikke.
Jeg skjønner at det er rødt flagg for noen, men akkurat som på andre områder i livet så holder det av og til at ting er bra nok selv om det ikke er perfekt.
Ettersom jeg jobber med "tematikken" til daglig føler jeg til og med at jeg gjør et ganske veloverveid valg.