Om julegavenes innhold

Nooria skrev:

Jeg vil ikke ha utakknemlige unger som tror at det er deres menneskerett å få svære fjernstyrte dinosaurer, bling-bling plastleker osv, og at jeg som forelder gjør et overtramp i forhold til deres menneskerettigheter om jeg gir dem tripp-trapp-stol, vinterdress eller ulltøy.

Mine unger får begge deler, og vi forsøker å være moderate.

Og igjen ringer overforbruket i ørene mine. Hvorfor er det sånn at flere av dere som kjøper praktiske ting snakker om denne balansen, at ungene faktisk får både og, og likevel hevder å være moderate? Barna dine får sannsynligvis dobbelt så mange pakker til jul som mine får - og likevel hevder du at mine barn er utakknemlige og bortskjemte, mens du er moderat? Logikk? Hvor?

Teofelia skrev:

I stedet gir vi henne noe hun ville fått uansett (slalomski), og hva er det som er så veldig galt med det? Vi voksne gjør det samme oss i mellom ofte også. I fjor fikk Teomannen kul klokke til kjøkkenet, som han hadde ønsket seg. Hadde jeg ikke gitt ham det til bursdagen, ville vi kjøpt det ganske snart uansett, men gjør det klokken uegnet som gave av den grunn? Jeg håper jeg får sykkel av mannen min til jul i år. Hvis jeg ikke får det, må jeg kjøpe meg en i januar uansett, for sykkel må jeg ha for å komme meg effektivt til og fra jobb. Er det dumt å få noe man virkelig MÅ ha til jul? Burde jeg heller ønske meg diamanter?

Selvsagt diamanter skaper ikke forbruk. Sykkel derimot gjør det for ikke å snakke om tryuser og sokker.

Jeg synes det virker veldig rart.

Det må vel være den totale mengden en kjøper av ting som betyr noe og ikke tidspunktet en overrekker det på?

bina skrev:

Og igjen ringer overforbruket i ørene mine. Hvorfor er det sånn at flere av dere som kjøper praktiske ting snakker om denne balansen, at ungene faktisk får både og, og likevel hevder å være moderate? Barna dine får sannsynligvis dobbelt så mange pakker til jul som mine får - og likevel hevder du at mine barn er utakknemlige og bortskjemte, mens du er moderat? Logikk? Hvor?

Jeg antar at du kjøper vinterdresser og sokker og for den saks skyld møbler til barna dine, du også, så selv om de ikke får "begge deler" akkurat til jul, så får de jo sikkert begge deler, gjør de ikke? Er det "mer moderat" å gi ungene vinterdress i november, en leke i desember og en bok i januar, enn at de får alle tre tingene i desember og ingenting de to andre månedene?

Dessuten er det ingen som har hevdet at dine barn er utakknemlige og bortskjemte, så det var helt unødvendig å beskylde Nooria for det.

Jeg sier ja takk begge deler. Om han får vinterdress av besteforeldrene så syns jeg det er helt greit. Om vi kjøper ulltøy så er det også helt greit. Det er også greit at han får leker. I år får han et keyboard hos oss og det tror jeg han blir glad for, men jeg ser for meg en fornuftig blanding...

Denne diskusjonen får meg forøvrig til å tenke på gudsønnen min som jeg kjøpte sølvtskjeer i julegave til, i tillegg fikk han tegnesaker eller lignende... Vel, da han var nesten 6 og jeg kom innom i romjula så ser han på meg og sier; "Tusen takk for julegavene, men den der skjeia hadde du ikke trengt å kjøpe" Han fikk ikke flere enn 6 for å si det sånn;)

Skilpadda skrev:

Jeg antar at du kjøper vinterdresser og sokker og for den saks skyld møbler til barna dine, du også, så selv om de ikke får "begge deler" akkurat til jul, så får de jo sikkert begge deler, gjør de ikke? Er det "mer moderat" å gi ungene vinterdress i november, en leke i desember og en bok i januar, enn at de får alle tre tingene i desember og ingenting de to andre månedene?

Dessuten er det ingen som har hevdet at dine barn er utakknemlige og bortskjemte, så det var helt unødvendig å beskylde Nooria for det.

Det er snart jul, men det får da være grenser for hårsårhet.

La meg snu på flisa, Skilpadda. Hvis JEG hevder at jeg er opptatt av miljø, overforbruk og global oppvarming, og derfor gir barna både praktiske gaver og leker til jul - har jeg da forstått noen poeng over hode?

Eller har jeg - enkelt og greit - sørget for en gigantisk gavehaug på julaften, og verken mer eller mindre?

Og på den annen side - hvis JEG hevder at jeg må kjøpe praktiske gaver, for rommene til ungene er stappfulle av plastikk og leker - hvor miljøvennlig er jeg da, på en skala fra 1 til 10?

bina skrev:

Forskjell nr. 1: vi voksne disponerer våre egne penger og kan i større grad innfri våre ønsker fortløpende.

Frøkna får ukepenger og vet at hun kan spare hvis det er noe hun ønsker seg sterkt. Utover det har du selvsagt rett i dette.

Forskjell nr. 2: når vi voksne "leker" så er det stort sett begrenset til spill eller sportsutstyr. Barna leker mye mer med fantasien enn vi gjør.

Og det er et argument for at de trenger masse dilleleker, fordi …?
Frøkna leker rolleleker med de utroligste ting. Hadde hun ikke hatt annet tilgjengelig, hadde hun glatt lekt med pinner og kongler. Det gjør hun for så vidt uansett. Jeg synes absolutt ikke at ungers fantasi er noen grunn for å kjøpe flere leker til dem enn de klarer å bruke.

Forskjell nr. 3: voksne har mer realistiske forventninger og har for lengst innsett at Porsche på ønskelista ikke resulterer i nytt kjøretøy til jul, men til latter og kanskje en lekebil for moro skyld.

Og en måte å lære det på, er kanskje å lære fra barndommen at noen ting er det realistisk å ønske seg, mens andre ting kan man bare drømme om og snakke om på sengekanten.

Forskjell nr. 4: vi voksne har ansvar for oss selv, husholdningen, barna, hjemmet - og våre ønsker gjenspeiles av det. Barna har bare ansvar for seg selv, og selv det er bare til en viss grad.

Og ett av de ansvarene vi som foreldre har, er å lære ungene å sette pris på gavene de får og lære dem at jul og bursdag ikke trenger være en orgie i leker og dill, men også la dem oppleve gleden av ny nattkjole, nye votter eller ny seng.

Men barna ønsker seg fortsatt nesten alt de ser. Og får de noe flott å leke med så blir de oppslukt i timesvis, i dagesvis. Men får du nye diamanter - ja så putter du dem sikkert i et smykkeskrin eller en skuff.

Tvert om, faktisk. Jeg bruker mine diamanter hele døgnet (Jeg har tross alt ikke flere enn jeg klarer å bære.), mens de aller fleste lekene som Frøkna har fått gjennom årene aldri blir brukt. Hun bruker få leker i rollespillene sine, og min erfaring er at de lekene hun syntes det var morsomst å pakke ut, er de som blir brukt kortest tid.

Lego, Brio-tog, tegnesaker og bøker, er det som har langst levetid (eller "leketid", om man vil) her i huset. Ja, også prinsesskjolen, så klart. Den har hun bodd i på andre året nå. I tillegg har hun noen få, utvalgte kosedyr som også har vart lenge. Puslespill går det også mye av i perioder. Men for det meste blir dukker, bamser, pyntesmykker, smykkeskrin, baller, dukkeklær, lydleker, plastdyr og de fleste andre leker bare liggende å slenge. Og det er grunnen til at vi prøver å styre gavene hun får inn på ting som vi vet at hun ikke vil bli like ekstatisk over å få få akkurat der og da, men som på sikt vil bli langt mer brukt og satt pris på.

Men for all del: det hun ønsker seg aller mest til jul i år, er Rosella-Barbie, og det får hun av mine foreldre, selv om vi vet at den bare kommer til å bli liggende i skuffen etter noen uker. Jeg er med andre ord ikke uenig i at unger skal få oppleve gleden over å få noe de virkelig ønsker seg, men jeg synes altså ikke at det er galt at vi voksne, som faktisk vet bedre enn henne hva hun kommer til å få mest glede av på sikt, skreller vekk mesteparten av de tingene hun ønsker seg fordi det ser kult ut i lekekatalogen, og i stedet sørger for at hun får ting hun har glede av lenge.

Og igjen ringer overforbruket i ørene mine. Hvorfor er det sånn at flere av dere som kjøper praktiske ting snakker om denne balansen, at ungene faktisk får både og, og likevel hevder å være moderate? Barna dine får sannsynligvis dobbelt så mange pakker til jul som mine får - og likevel hevder du at mine barn er utakknemlige og bortskjemte, mens du er moderat? Logikk? Hvor?

Som sagt får hun bare én ting av oss, så i antall gaver hevder vi definitivt å være moderate. Men hun får da presanger av andre enn foreldrene også, og siden det er jeg som lager ønskelisten hennes, og siden familien velger å forholde seg til denne, har jeg mulighet til å påvirke gavehaugen slik at den består av en ganske passende blanding av gøy og nyttig. I år får hun for eksempel, i tillegg til Slaomski og Barbie-dukke, også Devold-undertøy, nattkjole og tøfler, for å nevne noen av disse ekle, praktiske gavene som hun kommer til å sette stor pris på på sikt, om de ikke blir opphav til de største jubelbrølene på julaften.

bina skrev:

Det er snart jul, men det får da være grenser for hårsårhet.

La meg snu på flisa, Skilpadda. Hvis JEG hevder at jeg er opptatt av miljø, overforbruk og global oppvarming, og derfor gir barna både praktiske gaver og leker til jul - har jeg da forstått noen poeng over hode?

Eller har jeg - enkelt og greit - sørget for en gigantisk gavehaug på julaften, og verken mer eller mindre?

Og på den annen side - hvis JEG hevder at jeg må kjøpe praktiske gaver, for rommene til ungene er stappfulle av plastikk og leker - hvor miljøvennlig er jeg da, på en skala fra 1 til 10?

Hvorfor er du så opptatt av størrelsen på den gavehaugen? Det er da ikke deri problemet ligger men i det totale forbruket.

Jeg antar at du mener det skaper en presedens for stor gavehaug du tenker på, så tror jeg du tar feil. Jeg synes det er langt værre at barn lærer seg å ta praktiske og nødvendige ting for gitt, og at de dukker opp bestandig og samtidig at gaver må være leker/personlige.

bina skrev:

Det er snart jul, men det får da være grenser for hårsårhet.

Jeg er ikke så veldig hårsår, men jeg synes godt du kan la være å si at Nooria har påstått at dine barn er utakknemlige og bortskjemte når hun ikke har sagt det. Ingen andre har heller uttalt seg om dine barn i det hele tatt. Jeg synes det er du som fremstår som hårsår akkurat her.

bina skrev:

La meg snu på flisa, Skilpadda. Hvis JEG hevder at jeg er opptatt av miljø, overforbruk og global oppvarming, og derfor gir barna både praktiske gaver og leker til jul - har jeg da forstått noen poeng over hode?

Eller har jeg - enkelt og greit - sørget for en gigantisk gavehaug på julaften, og verken mer eller mindre?

Og på den annen side - hvis JEG hevder at jeg må kjøpe praktiske gaver, for rommene til ungene er stappfulle av plastikk og leker - hvor miljøvennlig er jeg da, på en skala fra 1 til 10?

Nå synes jeg du er ganske usaklig og at det ikke virker som om dette egentlig er spørsmål du vil ha svar på. (Hvis jeg tar feil, kan jeg godt prøve å svare.)

Skilpadda skrev:

Jeg er ikke så veldig hårsår, men jeg synes godt du kan la være å si at Nooria har påstått at dine barn er utakknemlige og bortskjemte når hun ikke har sagt det. Ingen andre har heller uttalt seg om dine barn i det hele tatt. Jeg synes det er du som fremstår som hårsår akkurat her.

Nå synes jeg du er ganske usaklig og at det ikke virker som om dette egentlig er spørsmål du vil ha svar på. (Hvis jeg tar feil, kan jeg godt prøve å svare.)

En ting av gangen: hårsår - det må gå an å snakke litt i bilder uten at du skal hevde at jeg har beskyldt andre for noe som helst.

Når det gjelder det du kaller usaklig - så har du selvsagt rett i at dette ikke er konkrete spørsmål, mer retoriske.

I denne tråden - og andre tråder om julegaver - så kommer det frem at mange mener at hvis ikke barna får praktiske gaver til jul, så blir barna bortskjemte, og man bidrar til kjøpefest, gavehysteri og global oppvarming.

Og I TEORIEN kunne det vært riktig, det. Men så viser det seg at de som da liksom står for dette "begrens hysteriet - kjøpt noe fornuftig" - samtidig forteller om overfylte barnerom fulle av leker som aldri blir brukt, om besteforeldre som overøser barnebarna sine med nyttig og unyttig - og gjerne i tillegg forteller at også DE SELV balanserer julegavene ved å gi både morsomme ting og nyttige ting. Alt dette for å "lære barna" verdien i praktiske gaver.

Og det er da jeg spør - og dette er et ærlig spørsmål - syns du fra et logisk og rasjonelt synspunkt at dette på noen måte bidrar til å redusere "kjøpefesten", eller på noen måte er positivt i forhold til overforbruk, eller på noen måte lærer barna måtehold?

Når barna likevel får både i pose og sekk, og mange av dem enda mer enn det i tillegg - hvor ble det liksom av den gode moralen?

Er det - i det store perspektivet - egentlig vesentlig om barnets overflod skyldes foreldrenes kjøpelyst, eller besteforeldrenes?

Og dette spør jeg om av en grunn - og siden du er litt på hugget skal du slippe å spekulere, jeg skal fortelle deg hvorfor.

Flere har hevdet at hvis barn bare får ting de ønsker seg, så blir de bortskjemte. Nooria hevdet til og med at barna kom til å tro at det var en menneskerett å få dyre roboter.

Og da opplever jeg argumentasjonsrekken slik:

1: Jeg vil ikke at mitt barn skal bli bortskjemt derfor kjøper jeg praktiske gaver i tillegg til leker

2: Det er lite miljøvennlig å gi barna mange leker, derfor overlater jeg det til besteforeldrene

Og kort sagt så kan jeg ikke se at noen av disse argumentene holder vann.

Jeg hevder riktignok ikke at det på noen måte er MER miljøvennlig, eller MINDRE bortskjemming å gjøre ting slik jeg gjør. Og jeg har på et tidspunkt i tråden også korrigert meg selv litt. For jeg formulerte meg i starten som om dette med praktiske gaver til jul forårsaket overflod - mens jeg senere korrigerte til at det er et UTSLAG av overflod. Ungene har så mye at man ikke aner hva man skal kjøpe. Ungene har så mye at de ikke bryr seg om enda en plastikk-ponny, for de hadde jo 22 fra før.

bina skrev:

Og da opplever jeg argumentasjonsrekken slik:

1: Jeg vil ikke at mitt barn skal bli bortskjemt derfor kjøper jeg praktiske gaver i tillegg til leker

2: Det er lite miljøvennlig å gi barna mange leker, derfor overlater jeg det til besteforeldrene

Og kort sagt så kan jeg ikke se at noen av disse argumentene holder vann.

Du får det til å høres ut som om det er foreldrene som oppfordrer besteforeldrene til å kjøpe julegaver? Jeg vet ikke om det er slik det fungerer i andre familier, men i vår familie er det slik at besteforeldrene kommer til å kjøpe julegaver til barnebarna helt uavhengig av hva vi måtte mene om saken, og siden de allikevel kommer til å gi ungene våre gaver, synes vi det er bedre om de gir ungene gaver som er brukbare.

Og siden besteforeldrene gjerne vil gi ungene leker og morsommer ting, velger vi foreldrene å konsentrere oss om de mer praktiske tingene, slik at det ikke blir bare leker under juletreet. Jeg har fortsatt til gode å skjønne hvorfor dette er galt, umoralsk eller hyklersk.

bina skrev:

Når barna likevel får både i pose og sekk, og mange av dem enda mer enn det i tillegg - hvor ble det liksom av den gode moralen?

Det er for øvrig ikke bare snakk om "moral". Det er da i høyeste grad snakk om økonomi også: hvis vi synes at Frøkna bør få nye ski i år, så får hun det til jul, og det betyr at vi 1) gir henne en fin gave som hun vil ha stor glede av og 2) slipper å bruke penger både på julegave og på nye ski.

Det er jammen ikke ofte man føler at man må forsvare at femåringen bare får slalomski til jul. Dette er i grunnen veldig absurd, kjenner jeg.

bina skrev:

Barna dine får sannsynligvis dobbelt så mange pakker til jul som mine får - og likevel hevder du at mine barn er utakknemlige og bortskjemte, mens du er moderat? Logikk? Hvor?

bina skrev:

En ting av gangen: hårsår - det må gå an å snakke litt i bilder uten at du skal hevde at jeg har beskyldt andre for noe som helst.

Bina, hvis det jeg uthevet i det øverste sitatet her er ment som noe annet enn en påstand om at Nooria har hevdet at dine barn er utakknemlige og bortskjemte, så har du uttrykt deg veldig klønete.

Jeg kutter en del i innlegget ditt, jeg, og svarer mer samlet i stedet for på enkeltsetninger

bina skrev:

Jeg hevder riktignok ikke at det på noen måte er MER miljøvennlig, eller MINDRE bortskjemming å gjøre ting slik jeg gjør.

Dette synes jeg ikke har kommet frem før. Det har sett veldig ut som om du har "angrepet" dem som gjør det annerledes enn du for å være mindre miljøvennlige, og i større grad venne barna til store gaveberg, enn du er. Det er en av hovedgrunnene til mange av svarene du har fått, tror jeg.

bina skrev:

Og jeg har på et tidspunkt i tråden også korrigert meg selv litt. For jeg formulerte meg i starten som om dette med praktiske gaver til jul forårsaket overflod - mens jeg senere korrigerte til at det er et UTSLAG av overflod. Ungene har så mye at man ikke aner hva man skal kjøpe. Ungene har så mye at de ikke bryr seg om enda en plastikk-ponny, for de hadde jo 22 fra før.

Sant nok, i mange tilfeller. Og hvis man nå sitter der med 22 plastikk-ponnier (som kanskje har kommet inn som jule- og bursdagsgaver fra de fem tantene og onklene de siste to årene), er det ikke da greit å gi ungen ny genser i julegave? Det er det jeg ikke skjønner at du ser ut til å mislike. (For du mener jo ikke at man ikke skal gi barna sine julegaver, ikke sant?) Og hvis man ikke ønsker å ende opp i en situasjon der barnet har 22 plastikk-ponnier, så velger man kanskje å sørge for at tre-fire av de ti-tolv gavene barnet får er praktiske, og at de resterende er en passe blanding av ting fra ønskelisten og litt mer "fornuftige", men morsomme/varige, leker.

Jeg er ellers ikke så veldig på hugget her, og jeg føler meg heller ikke særlig "truffet" hverken av eksemplene eller argumentene dine. Jeg ser hva du mener (i alle fall i dette innlegget), og jeg tror absolutt at de foreldretypene du snakker om finnes. Men i denne tråden har du vært rimelig krass når du har påstått at dersom man gir barna sine "praktiske" gaver, så er man med på å øke gavehysteri og overforbruk, og det har virket veldig som om du mente at dersom man i stedet gir dem leker, så er det bedre. Jeg synes (som sagt) det er en veldig bakvendt vinkling på problemet, og at det ville være mye mer konstruktivt å foreslå at man kutter ned på leker - særlig leker som holder dårlig og som det har vist seg at barna likevel ikke bryr seg stort om.

Teofelia skrev:

Det er jammen ikke ofte man føler at man må forsvare at femåringen bare får slalomski til jul. Dette er i grunnen veldig absurd, kjenner jeg.

Jeg satt å tenkte på akkurat det samme.

Det man må se på er jo det totale forbruket. Hvordan man som foreldre deler det opp er jo totalt uinteressant sånn i forhold til forbruksdiskusjonen.

Det er argumenter som ikke henger sammen. Altså hvor mye man gir og når man gir det. Det går ikke å konkludere med at fordi man velger å gi ting i julegave så har man et større forbruk enn andre. Man har rett og slett valgt å gi det til andre tidspunkt fordi man gjennom dette ønsker å oppnå noe i forbindelse med at vi ønsker at barna skal bli de voksne vi ønsker at de skal bli.

Jeg skjøner fremdeles ikke problemet du skisserer.
Det virker som om du snur problemet etter som hvilke svar du får.

Her er en hypotetisk julegaveliste for Poden:

Fra mamma og pappa: Seng
Fra bestemor: Koseklut og dukkeklær
Fra bestefar: Ny dyne og pute med sengetrekk
Fra oldemor: Ullsokker og en plasticfantastic blinkeleke
Fra Tante1: Dukke
Fra Tante 2 Biler i en garasje.



Osv...

Da får poden både praktisk og gøyalt til jul, men i og med at vi har styrt noen av gavene over på praktske ting minker vi mengden av leker som hoper seg opp på barnerommet.

Det er ikke avansert matematikk å se at om han hadde fått leker fra oss og bestefar også så hadde det vært 2 ting til som fyller opp lekekassen hans.

Hvor er det jeg misforstår deg, bina?

Scenario 1:
Foreldrene gir ett par slalåmski og en plastponni
Besteforeldrene gir en plastponni
Sum: ett par slalåmski og to plastponnier

Scenario 2:
Foreldrene gir ett par slalåmski
Besteforeldrene gir en plastikkponni
Sum: ett par slalåmski og en plastponni

Er gavehaugen redusert fra scenario 1 til scenario 2?

Tinetoff skrev:

Scenario 1:
Foreldrene gir ett par slalåmski og en plastponni
Besteforeldrene gir en plastponni
Sum: ett par slalåmski og to plastponnier

Scenario 2:
Foreldrene gir ett par slalåmski
Besteforeldrene gir en plastikkponni
Sum: ett par slalåmski og en plastponni

Er gavehaugen redusert fra scenario 1 til scenario 2?

bina mener vel at man skulle droppet slalomskiene og kjøpt dem utenom jul. Så kunne man f. eks endt opp med to plastponnier. *prøver å tolke*

Vi er flere som er utrolig dyktige til å telle her.

Tinetoff skrev:

Scenario 1:
Foreldrene gir ett par slalåmski og en plastponni
Besteforeldrene gir en plastponni
Sum: ett par slalåmski og to plastponnier

Scenario 2:
Foreldrene gir ett par slalåmski
Besteforeldrene gir en plastikkponni
Sum: ett par slalåmski og en plastponni

Er gavehaugen redusert fra scenario 1 til scenario 2?

Og hvor mye, på en skala fra 1 til 10? 🙂

Jeg synes bina har et poeng når det gjelder dette med at julegaver skal gis for mottakers skyld og være noe mottaker ønsker seg. Samtidig så har jeg altså med meg i bagasjen en erfaring om at gaver jeg selv ikke tenkte på å ønske meg (dyne, tøfler etc.) var veldig fint å få og var en god bit av resten av julefeiringen. Og den opplevelsen vil jeg gjerne at mine barn også skal få.

kie skrev:

Samtidig så har jeg altså med meg i bagasjen en erfaring om at gaver jeg selv ikke tenkte på å ønske meg (dyne, tøfler etc.) var veldig fint å få og var en god bit av resten av julefeiringen. Og den opplevelsen vil jeg gjerne at mine barn også skal få.

Enig med deg her. Og du får frem et viktig poeng i det innlegget hvor du beskriver det.