Debatten om forbruk. Størrelse på bolig

Det har vært en kjempespennende debatt om forbruk og forbruksmønstre de siste dagene og der var det noen som så vidt kom inn på dette med størrelse på bolig. Som jo kanskje er det mest synlige og største forbruket vi har, de fleste av oss.

Jeg er av og til fascinert over diskusjoner, både her inne og andre steder, over hvor mye plass man har og mener man trenger. Og så har jeg kommet inn i en liten diskusjon med meg selv i det siste og tenkte at dette var stedet å lufte den.

Vi bor i enebolig. Vi er en familie på fire. Vi har ca 120 kvadrat, stor stue, ett bad, ett stort soverom og tre veldig små soverom. Det vil si at jentene har hvert sitt rom og at vi har gjesterom. Vi leier også ut en liten leilighet i kjelleren, stue, soverom og tekjøkken. Leieinntekten er forholdsvis lav, vi har tatt et valg om at vi vil være en bitteliten barriere mot alle hushaiene som skor seg på at studenter trenger et sted å bo og vil sørge for at i hvert fall ett studentpar bor noenlunde rimelig i studietien, men selv om det ikke er mye penger, så er det et ekstra, skattefritt beløp inn på kontoen. Som vi bruker.

Nå har vi snart to tenåringer. Her forleden var storesøster i filmkveld hos en venninne og jeg begynte å tenke på hvor deilig det ville være med en kjellerstue. Å ha et sted der jentene kunne invitere sine venninner, eller vi kunne trekke oss ned dersom de ville ha besøk. Eller der en av oss kunne være om den andre ville ha sine egne venner på besøk. Og et ekstra bad.

Samtidig så må vi kutte i noe dersom vi mister leieinntekten, og vi fjerner en rimelig studentleilighet fra et allerede presset boligmarked.

Jeg nevnte det for mannen i går og han mente tydeligvis at det var helt idiotisk å vurdere å ikke leie ut lengre. Men jeg klarer ikke helt la være å tenke på det.

Samtidig som jeg mener at det er en økning i vårt luksusforbruk. Vi trenger jo bare en stue og ett bad. Men det hadde unektelige vært deilig med to.

Alternativet ville kanskje vært å vurdere påbygg på huset og finansiere det med leieinntektene. Men huset og tomten er dessverre ikke veldig velegnet til påbygging.

Synspunkter? Hva vile dere gjort.

Jeg tror jeg heller ville brukt utleieleiligheten enn å bygge på. Hvis ungene snart er tenåringer nå er det jo begrenset hvor lenge de skal bo hjemme, og dere kan leie ut igjen når de flytter?

En annen mulighet er vel å bruke gjesterommet? Kjøp en god sovesofa som er god til både soving og sitting, heng en TV på veggen, og sett inn et lite salongbord? Venninnegjengen min bodde på gjesterommet til en venninne i årevis når vi var tenåringer. Det er ikke så mye som skal til.

Det var faktisk en knakende god løsning Neket. Ser ikke bort fra at vi gjør det.

Nå er ikke vår situasjon helt sammenlignbar, for vi har tross alt to stuer til tross for at vi leier ut. Men det er en bitteliten, loftstue, ikke kjellerstue, og jeg hadde jo helt klart foretrukket sistnevnte.

Vi leier ut hele sokkeletasjen, og selvsagt hender det at jeg fantaserer om hva jeg kunne brukt den plassen til. Kjellerstue, som sagt, og også matbod, et fotostudio, eget rom til lånebabyen, for ikke å snakke om et ekstra bad. Det hadde vært veldig kjekt.

Men, om det så var at vi plutselig ikke skulle trenge leieinntekten lenger, så har jeg tenkt at vi skal fortsette å leie ut likevel. For om ikke folk leier ut her, så kan ikke de som ikke har råd til egen enebolig bo i dette området. For her er det nesten utelukkende eneboliger, og et allerede for homogent miljø. Jeg synes vi trenger å kunne bosette dem som bor i utleiedelen, så det får vi bare fortsette med.

Vi er fem i familien og har 4 soverom.

En tenåring i hus nå. Han får velge mellom å dele rom med broren og få bruke det fjerde soverommet til besøk eller å sove på det fjerde rommet. Han velger å dele rom når han sover.
Rommene er relativt små.

Det vi bodde før hadde vi tre soverom. Der valgte jeg og mannen å ha et mikroskopisk rom for at ungene kunne bruke det ene store som kombinasjon soverom og lekerom.

Jeg tenker at i det store og hele går tenårene fort og her låner vi gjerne bort stua også om det er mange fjortiser i hus.

Påbygg kunne vært vurdert om det var noe vi hadde virkelig ønsket oss, men jeg synes ikke det er noen fordel med for stort hus heller.

Ja. Det er litt der jeg også er Niobe. Det er viktig å beholde utleieleilighetene.

Og egentlig er 120 kvadrat plenty med plass til 4 personer altså. Men det var den ekstra stuen. Og det ekstra badet. :drømmer:

Jeg kunne selvfølgelig svelget en annen kamel og tillatt tver på jentenes rom. Men det har jeg virkelig ikke lyst til. Tv på gjesterommet var nok bedre.

Jeg synes det høres smart ut med sovesofa og tv på gjesterommet.

Vi har 129 kvm fordelt på tre etasjer (mye gang og trapp), tre små soverom og klarer oss greit nok (to av barna deler rom). Vi har en ganske romslig loftsstue, det hjelper.

Vi delte stuen i to, slik at vi har en tv-stue og en annen stue. Det funker fint enn så lenge, og så har vi ett gjesterom som for tiden er lekerom + annet.

Vi har nøyaktig de samme tankene for tiden. Vi bor 4 stykker på 90 kvm. Det er jo ikke mye, men jeg mener oppriktig at det ikke er synd på oss. (Samtidig leste jeg en rapport i går om oppvekstvilkår og der var man definert som trangbodd hvis hvert husstandsmedlem hadde under 20 kvm til disp, og jeg innså at vi ikke akkurat flotter oss med 22,5 kvm pr pers.)

Jeg lengter etter en ekstra stue hvor ungene kan være med venner. Selv om de egentlig ikke har så altfor små soverom (11 og 12 kvm). Og ikke minst savner jeg et ekstra bad, for nå har vi ganske strenge regler for eksklusiv bruksrett på badet (hos oss er det f.eks. ikke lov til å låse baderomsdøra når man "bare" dusjer).

Samtidig mener jeg at vi burde klare oss på den plassen vi har. Det er jo en flott leilighet med god planløsning. Særlig i et forbruksperspektiv. At vi i tillegg bor så sentralt at vi i liten grad er avhengig av bil forsterker den tanken.

Jeg hadde nok tatt i bruk utleiedelen for noen år. Vi er fem i familien, i mindre hus enn deres, men vi har to bad og fire soverom. Særlig de to badene er jeg veldig glad for med to tenåringer i hus, og deres overnattingsgjester. Jeg savner også en ekstra stue. Når barna har bursdagsselskap/fest, så må vi rømme huset, og det er ganske kjipt. (De får ikke ha full fest, men noen venner på middag, kake og film/musikk. Og vi kommer hjem sent på kvelden.)

Vi har 90 kvm, delt på to personer. Meg og poden. Likevel så har han fått kommentarer fra andre barn at vi har "lite hus". Joda, det er ikke digert, men det er mer enn stort nok for to personer. Hadde fint fungert til tre personer og.

Jeg og mannen har det minste soverommet i leiligheten. Vi tilbringer jo også mindre tid på rommet vårt utenom tidsrommet 23-07

Jeg ville ha fortsatt med utleie og latt jentene bruke gjesterommet.

Vi har ei leilighet på 80 kvm. To soverom, så ungene delte rom (nå har eldstemann flyttet ut). Jeg skammet meg over hvor liten plass vi hadde, men tenker nå at det er ikke synd på oss.

For noen få år siden ble det bygd seks tomannsboliger over veien vår. Store enheter, men likevel har SAMTLIGE enheter bygd på nå. Og jeg må si at jeg ikke helt skjønner det. Hvorfor skal de alle på død og liv ha så stor plass?

Jeg savner plass til at Poden kan ha besøk som kan spille eller se film uten at stuen er helt opptatt (og jeg savner veldig et gjesterom!), så jeg skjønner veldig godt tanken din. Jeg har tenkt flere ganger at om vi skulle flyttet, ville jeg aller helst hatt en leilighet med en liten hybeldel, og så kunne Poden bruke denne frem til han flytter hjemmefra, og så kunne den være gjesterom etterpå. Hadde jeg vært i dine sko, hadde jeg antagelig valgt å bruke den lille leiligheten dels som kjellerstue for jentene og dels som gjeste-"hybel".

Det er klart det er en økonomisk side ved dette, og at det er en hyggelig ting å leie ut plassen til noen som trenger den, og det spiller rolle. Men det jeg ville gjort, er å bruke leiligheten selv, tror jeg. (Sikkert farget av at jeg er så lei av å ha såpass liten plass til både gjester, bad/vasking og en etter hvert ganske stor Pode. Det er klart man ikke trenger en kjellerstue med eget bad.)

Mannen og jeg har det største soverommet. :innrømmer: Men også det eneste som ikke er pusset opp og derfor er ganske upraktisk. Vi vurdere å dele det opp i et soverom og et lite kontor.

Skilpadda: ja. Det er nettopp det som er problemet her. Vi trenger det ikke. Men jeg har skrekkelig lyst på det. Spørsmålet er om jeg har lyst nok til å kutte i ferie og sløsebudsjett. For det er det jeg må gjøre om vi mister leieinntekten. :selvinnsikt:

Alternativt ville jeg omdefinert det største soverommet til gjesterom/ekstrastue (med kontorhjørne), slik at jentene og dere voksne bruker de tre minste rommene til å sove på.

Du har jo sett gjesterommet vårt. To voksne mennesker har ikke plass til både seng og klesskap der altså.

Blå skrev:

Du har jo sett gjesterommet vårt. To voksne mennesker har ikke plass til både seng og klesskap der altså.

Sant nok. Men det går an å ha klesskap et annet sted, og ha bare seng på soverommet.

Er deres eget rom stort nok til å ommøbleres til å fungere delvis som oppholdsrom/kontor? For i så fall er jo kanskje en tredje mulighet at dere voksne kan bruke det rommet litt mer til oppholdsrom når jentene bruker stuen.

Hadde dere kunnet ta i bruk gjesterommet som soverom for dere, og så gjort om deres nåværende soverom til en slags stue for jentene?

Vi har vært i kontakt med banken for å høre om hvor mye penger vi har disponibelt for å kjøpe noe annet, og vi fikk relativt hakeslepp da vi innså hvor mye penger vi fikk låne. Det fikk oss også til å innse at vi må ha relativt god råd i dag, og at vi har vendt oss til de "sløsepengene" vi tross alt disponerer. Vi ble litt usikre på om vi var villige til å ofre de pengene for å få mer plass.