Hva leser du nå?

Jeg måtte visst først lese Brighton Rock av Graham Greene, siden mannen hadde dratt den med seg i papir (!) rundt halve Afrika.

Men jeg synes du burde prøve Atkinson, Candy. Jeg er helt frelst, gikk direkte fra Human Croquet (som jeg likte veldig godt) til A God in Ruins (den splitternye companion-romanen til Life after Life, som handler om Ursula Todds lillebror Teddy! ).

Candy Darling skrev:

Og da jeg kom til slutten var jeg plutselig "Hva? Slutt? Neste bok i SEPTEMBER?!?" - så litt fenget den åpenbart.

Spennende eller ei, serier som ikke er avsluttet må jeg prøve å lære å holde meg unna. Begynte på Wheel of Time i 2004, serien blei ferdig først i 2013. Vel verdt det, men likevel, det har vært flere sånne på meg.

Nå har jeg klart å starte på to bøker til i tillegg til "The Adventures of Sherlock Holmes" av sir Arthur Conan Doyle som jeg ikke er ferdig med:

• "Korrigeringer" av Jonathan Franzen (2001)
• "Peter Pan" av JM Barrie (1902)

Hver ting til sitt bruk, men snart må jeg lære å lese max to bøker om gangen da. 😀 Sannsynligheten for det ligger vel på rundt regnet 5 %...

Jada, Toff, den er lastet ned og snikstartet på. Green er jo ikke akkurat langdryg, jeg er halvveis allerede. Lange flyturer er undervurdert.

Den ene pluss en av Jojo Moyes.
Akkurat ferdig med et helt halvt år av samme forfatter og Orkideens hemmelighet av Lucinda Riley.

Enheten av Ninni Holmqvist.

Jeg leser for andre gang Få meg på, for faen av Helga Flatland.

Toffskij skrev:

Men jeg synes du burde prøve Atkinson, Candy. Jeg er helt frelst, gikk direkte fra Human Croquet (som jeg likte veldig godt) til A God in Ruins (den splitternye companion-romanen til Life after Life, som handler om Ursula Todds lillebror Teddy! ).

Jeg er solgt.

Bombe.

Candy Darling skrev:

Jeg er solgt.

Bombe.

Atkinson er vel omtrent nøyaktig det motsatte av Stoner.

Jo Nesbø: Flaggermusmannen

Ikke imponert foreløbig. Men så har jeg hørt at denne er hans dårligste også, da. Men jeg må jo starte i riktig ende.

Jeg leser Blod på snø av Jo Nesbø. Kort bok men synes allikevel at den er skuffende lik tidligere bøker, og særlig Sønnen.. holder vel ut resten også..

Toffskij skrev:

Atkinson er vel omtrent nøyaktig det motsatte av Stoner.

Tenk at man har en supersympatisk hovedperson som man liker så godt, også bare heier man innimellom på at

Vis spoiler

nå MÅ hun bare dø, slik at dette kan rettes opp

.

Det er nydelig skrevet, og en fascinerende historie så langt.

Nettopp!

Toffskij skrev:

Atkinson er vel omtrent nøyaktig det motsatte av Stoner.

Åh, det høres ut som en deilig antidote.

Jeg leser Natchez Burning, krim fra Mississippi. Tar for seg mye borgerrettighetshistorie, og er på en måte interessant i seg selv, men er litt kjedelig skrevet. Den er visstnok på mange amerikanske bestsellerlister og min amerikanske venninne leste den i fjor. Jeg fant ut at han hadde skrevet tre bøker før denne, og måtte derfor lese de først. Mulig jeg hadde likt denne bedre om jeg ikke gjorde det, nå er jeg lei av det forholdsvis enkle språket.

Jeg leser ellers Elmore Leonard: Tishomingo Blues. (Justified-abstinenser. )

Måtte ha en krimpause, leser Lucinda Rileys Jenta på klippen.

The Julius house, av Charlaine Harris. (Bok 3 om Aurora Teagarden.)

Neste på listen er A song of ice and fire av George RR Martin. Første bok i GoT-serien.

Oppvåkning av Sharon J. Bolton. Uææk, vet ikke helt om jeg tør å lese for det handler om slanger... men prøver litt til. 😮

Candy Darling skrev:

Tenk at man har en supersympatisk hovedperson som man liker så godt, også bare heier man innimellom på at

Vis spoiler

nå MÅ hun bare dø, slik at dette kan rettes opp

.

Det er nydelig skrevet, og en fascinerende historie så langt.

Men hva var det for slutt? Faller det på plass i den som akkurat ramlet inn på Kindle - wait for it - A God in Ruins?

Jeg har fortsatt ikke lært meg å lese en bok om gangen, så nå leser jeg "A Tale of Two Cities" (1859) av Charles Dickens og "Ninteen Eighty-Four" (1949) av George Orwell.

Sist jeg leste den siste var i 1984 og på norsk. Sannhetsministeriet er ikke alene om å gi ord nytt og forvrengt innhold, vi godtar lett at angrepskrig startes av organer som starter på forsvar.