Lykke kan ikke kjøpes for penger

Hunden vår. Uten tvil. Vi har straks hatt henne i ett år og for en lykke!
Ellers elsker jeg Berta, E-up'en min. Og tomten vår. Lite innsyn og sol fra den står opp til den går ned. Noen sekunder fra inngangsdøren er skogen og der kan jeg plukke blåbær til jeg spyr.
Og tilbygget vårt, som var ferdig for et par år siden. For en stor endring i livskvalitet! Hvorfor vi ikke har gjort dette før skjønner jeg ikke.

Hunden min og iPhonen og kindlen.

Bilen min. Men det er vel fordi jeg i mange år levde med en haug av en bil.

Jeg kommer ikke på så mange andre ting. Jeg tenker at det nesten er verre enn å bli lykkelig av mange tingene sine. Jeg blir bare kortvarig happy av de fleste ting jeg kjøper.

Bilen min ja Den elsker jeg.

Kjenner glede hver gang det snør og jeg vet at jeg har avtale med brøyting av hele tunet mitt, når jeg kommer hjem på fredag etter jobb og at huset er nyvasket, klærne brettet og alle sengene har rent sengetøy og er pent redd opp av vaskehjelpen. Samme takknemlighet føler jeg også når jeg legger meg i den gode sengen min på kvelden.
Kan også kjenne glede over den nye vesken min, en pent smykke jeg tar på meg, når jeg planter blomster i Hagen min eller på vei til konserter eller et måltid på en god restaurant.

Gleder meg også over mange andre ting som kjøpes for penger, og setter uendelig stor pris på at jeg er så priviligert. Vet at situasjonen er anderledes for mange, både her i Norge og ellers i verden. Derfor gir det meg også glede når jeg kan støtte leger uten grenser, Redd Barna, etc eller gi bort klær etter barna eller andre ting til noen jeg vet trenger det.

Vi hadde fryktelig lite penger da jeg var barn. Det burde ikke vært mitt problem, men jeg gjorde det til mitt. Jeg hadde full kontroll på mammas konto og så jo at regningene som kom inn ikke samsvarte med inntektene.

Lykken er å ikke bekymre meg for økonomien. Å ha råd til å unne seg ganske mye (om ikke alt) i hverdagen.

Hunden er vel det jeg mest av alt vil definere som kjøpt lykke, men ellers er jeg nok en stor materialist for jeg blir lykkelig av svært mye av det jeg kjøper; Leiligheten vår, reiser, møbler, pynteting, Iphonen, mac-en, bøker, klær, smykker, vesker, sko, god vin, mat, blomster, kosmetikkprodukter og masse annet.... Blir lykkelig både av selve søkeprosessen før jeg kjøper, selve shoppingen og å ha og av å bruke tingen, jeg. Det er nesten lettere å ramse opp ting jeg kjøper som jeg IKKE blir lykkelig av (vanlige greier på et supermarked er det jeg kommer på først).

Tjorven skrev:

Lykken er å ikke bekymre meg for økonomien. Å ha råd til å unne seg ganske mye (om ikke alt) i hverdagen.

Helt enig.
Klart mye lykke kan kjøpes for penger. Det er lite som sliter mer i hverdagen enn dårlig råd.

Hundene våre

Ferieturene.

Kameraet og turutstyr er vel det dyreste jeg har som faktisk gir meg mye glede. Hunden kommer nok på nummer to.

Lykke er et par nye sko i ny og ne Og bil 😉
Kjøpte meg et par ecco joggeskolykke her i begynnelsen av april. De gjør meg lykkelig for er ikke vondt i ryggen av å gå på hardt underlag med de

Feriehuset vårt

Vaskehjelpa og bilen (hater å vaske, elsker å kjøre bil). Jeg er kommer nok innenfor kategorien "mennesker som driver med retail therapy" også, for jeg blir tilnærmet lykkelig av å kjøpe nye sko/klær/vesker/solbriller. Jeg er blitt bedre til å begrense meg der de senere år.

Dette var en vanskelig øvelse. Jeg liker Iphonen og maccene mine, men kun fordi de gjør jobben min lettere. Bilen er grei nok og jeg blir glad av at den er elektrisk. Huset er bra nok det, men jeg går ikke rundt å kjenner lykkefølelse fordi jeg bygde det, liksom.
Hvis jeg virkelig kjenner etter så er det kanskje det å gå på kaffesjappa og kjøpe den beste latten i verden, og det å dumpe over gamle og fine skatter på bruktsjappene jeg blir skikkelig, skikkelig glad over.
Muligens også dingsene jeg hører musikk på også.

Det er mange materielle ting jeg blir glad over, men i de fleste tilfellene er det flyktig men intens lykke. Jeg kan bli intenst lykkelig over er fantastisk måltid med gode viner enten sammen med mannen min eller oss sammen med gode venner. Det er kjøpt lykke jeg setter høyt.

Ungene våre. Vi betalte endel hundre tusen for å få dem.

Kanskje iPaden.

Elise skrev:

Bilen min. Men det er vel fordi jeg i mange år levde med en haug av en bil.

Jeg kommer ikke på så mange andre ting. Jeg tenker at det nesten er verre enn å bli lykkelig av mange tingene sine. Jeg blir bare kortvarig happy av de fleste ting jeg kjøper.

Jeg er litt omvendt, jeg liker ikke så godt å handle ting, og blir ofte mer og mer glad i tingene mine over tid. Altså, en helt ny silkebluse eller pusemjuk ullgenser er noe helt spesielt, men for sko og vesker og jakker og solbriller får jeg et par favoritter som jeg utvikler langvarige, kjærlige forhold til.

Jeg fikk nettopp polert og byttet glass i de eneste solbrillene (5-6 år gamle) jeg har funnet og virkelig likt på mange år, og ble helt lykksalig av å få dem tilbake helt fjonge og fine som nye.

Jeg elsker senga mi, tempurputa og dyna mi, det er så fantastisk gode å legge seg og jeg kjenner på en takknemlighet hver kveld for at jeg kan legge meg og vite at ungene mine sover trygt på loftet og hvor heldig jeg er som bor i Norge. Selv om jeg stadig vekk klager over været.

Jeg hadde heller ikke klart meg uten telefonen min, den er min beste venn og er alltid med der jeg er.

De dagene hele familien kan spise sammen og jeg har brukt litt ekstra tid på å lage den, de dagene er fantastiske. Målet mitt er flere slike, for akkurat det gir meg en lykkefølelse som er vanskelig å beskrive.

Også liker jeg å ha nytt hus, der taket er tett, vinduene er nye, vannbåren varme, alt dette er verdt lånet vi måtte ta opp.