"Perfekte mødre"

Myrsnipa skrev:

Jeg er så inni hampen glad for at jeg ikke ble med på denne huskestua nok en gang.

Jeg og

Skilpadda skrev:

Jeg har heller ikke engasjert meg spesielt i denne diskusjonen, eller "kommet og fortalt deg" noe som helst om hverken vegg-til-vegg-tepper eller husdyr, så hvorfor du er så sint på meg og begynner å mase om dobbeltmoralister, vet jeg heller ikke.

På generelt grunnlag. Ikke deg spesielt. Beklager at det ikke kom tydelig frem;) Jeg er ikke sint på deg. Blir svært sjelden sint jeg.

Elin skrev:

På generelt grunnlag. Ikke deg spesielt. Beklager at det ikke kom tydelig frem;) Jeg er ikke sint på deg. Blir svært sjelden sint jeg.

Ja, det er ikke så lett å se at det ikke er meg du mener når du siterer meg, henvender deg til meg ved navn, skriver "dere" senere i innlegget, og så avslutter med å påpeke at du har lagt merke til mange dobbeltmoralister her. 😉

Men du mente altså egentlig at man burde gå i seg selv dersom man hadde kritisert andre for å ikke ta forholdsregler i forhold til allergi, dersom man selv endte opp med å få et allergisk barn?

Skilpadda skrev:

Jeg har heller ikke engasjert meg spesielt i denne diskusjonen, eller "kommet og fortalt deg" noe som helst om hverken vegg-til-vegg-tepper eller husdyr, så hvorfor du er så sint på meg og begynner å mase om dobbeltmoralister, vet jeg heller ikke.

Dette lurte jeg også på Var det Skilpadden som fikk hele den skyllebøtta der? (jeg lurte på det samme som henne, men er nå litt glad for at jeg ikke spurte )

...og nå har jeg lest svaret (som kom mens jeg skrev innlegget mitt)

Elin: Mener du at hvis man ikke har mulighet til å ta alle forholdsregler så kan man blåse i å ta noen i det hele tatt? Og da han man ikke rett til å si meningen sin om saken?

Det er slik jeg forstår deg nemlig.

glitterchick skrev:

Elin: Mener du at hvis man ikke har mulighet til å ta alle forholdsregler så kan man blåse i å ta noen i det hele tatt? Og da han man ikke rett til å si meningen sin om saken?

Det er slik jeg forstår deg nemlig.

Jeg oppfattet Elin som å si at dersom man selv opplever det man prøvde å unngå, og som man har kritisert andre for å ikke prøve nok på å unngå, så bør man forstå at man ikke burde vært så skråsikker eller dømmende eller selvgod eller noe slikt. Stemmer det? (Jeg spør ikke for å spikke i stykker, Elin. Jeg spør fordi jeg vil vite så klart som mulig hva folk egentlig mener, slik at jeg er sikker på hvordan jeg evt. skal svare på det de sier. For å unngå misforståelser og skinnuenigheter.)

glitterchick skrev:

Elin: Mener du at hvis man ikke har mulighet til å ta alle forholdsregler så kan man blåse i å ta noen i det hele tatt? Og da han man ikke rett til å si meningen sin om saken?

Det er slik jeg forstår deg nemlig.

Jeg tror hun mener at man da skal la være å kritisere andre som heller ikke tar alle forhåndsregler. Selv om det er ulike forhåndsregler man forsømmer. Tror jeg .

Lille*My skrev:

Jeg tror hun mener at man da skal la være å kritisere andre som heller ikke tar alle forhåndsregler. Tror jeg.

Jeg kan godt forstå at noen mener at man ikke skal kritisere andre for å ikke ta alle forholdsregler ("være perfekte"). 🙂 Det er et standpunkt jeg aldri har hatt problemer med å forstå (jeg er ikke alltid enig i måten det brukes på, men det er et rimelig standpunkt å ha). Men det jeg ikke forstod akkurat her, var hvorfor det å selv få et barn med allergi eller astma nødvendigvis skulle trigge noen annen holdning til dette enn det man ellers ville hatt. (Hvis man alltid bruker bilbelte, og argumenterer heftig for det, men likevel blir skadet i en kollisjon, burde man da revurdere holdningen sin til bilbeltebruk? Er det ikke mer rimelig å si "det var jammen bra jeg brukte bilbelte, ellers kunne det gått enda verre"?)

(Og noe jeg ellers ikke forstår, og stadig vekk prøver å forstå, er at noen ser ut til å mene at det er feil å prøve selv å ta alle forholdsregler man mener er viktig. Jeg skjønner ikke hvorfor det å si at det er helt OK å spise litt godter innimellom nødvendigvis skal bety at det er galt å aldri spise godter. Men det er en litt annen sak, og jeg oppfattet ikke Elin som å mene noe slikt.)

Skilpadda skrev:

Jeg kan godt forstå at noen mener at man ikke skal kritisere andre for å ikke ta alle forholdsregler ("være perfekte"). 🙂 Det er et standpunkt jeg aldri har hatt problemer med å forstå (jeg er ikke alltid enig i måten det brukes på, men det er et rimelig standpunkt å ha). Men det jeg ikke forstod akkurat her, var hvorfor det å selv få et barn med allergi eller astma nødvendigvis skulle trigge noen annen holdning til dette enn det man ellers ville hatt. (Hvis man alltid bruker bilbelte, og argumenterer heftig for det, men likevel blir skadet i en kollisjon, burde man da revurdere holdningen sin til bilbeltebruk? Er det ikke mer rimelig å si "det var jammen bra jeg brukte bilbelte, ellers kunne det gått enda verre"?)

Ja, det var det andre innlegget, det som så ut som et langt svar til deg, men som var ment generelt, jeg siktet til. Det tror jeg at jeg forsto poenget med. Når det gjelder innlegget du stilte spørsmål om er jeg like mye i villrede som deg om hva som egentlig menes. Jeg ser ikke hvorfor det at jeg får et barn med allergier til tross for at jeg har tatt alle forhåndsregler, skal gjøre meg mindre kritisk til folk som ikke tar alle forhåndsregler.

Ei jeg kjenner fikk lungekreft uten at hun noen sinne har røkt en sigarett. Jeg synes ikke hun har noen grunn til å "gå i seg selv" mhp å kritisere de som ikke tar forhåndsregler mot lungekreft (altså røykere). Jeg synes tvert om hun har enda bedre grunn til å kritisere røykere, som med viten og vilje øker risikoen for å oppleve det samme som henne.

Men jeg er enig i at man ikke behøver å fordømme andre som ikke tar alle forhåndsregler, spesielt hvis man ikke gjør det selv.

Jeg blir litt av de som mener at man ikke skal bry seg om hva andre gjør. Selvsagt skal man det. Det er til barnets beste at alle voksne bryr seg om hva foreldre gjør i fht ungene sine. Og barns beste er det vitkigste for meg.

Foreldres beste er helt uvesentlig, og jeg er ikke med på ideen om at dersom mor har det bra-har barnet det bra. Noen m.dre har det bra på speed, andre på alkohol, atter andre har et best mens de kjederøyker sge gjennom svangerskapet.

Jeg synes ikke at foreldre skal ta lett på det ansvaret det er å ha barn. Jeg ser at enkelte foreldre synes det er moro å eksperimentere med å gi ungene smaksprøver av mat som er dokumentert som allergitriggende, synes ikke det er så farlig å la dem sitte feil vei eller ikke bryr seg om at barnet gråter og ønsker kroppskontakt.

Jeg synes det er mange dårlige foreldre, jeg. (Jeg synes også det er mange flinke, men jeg overraskes over hvor mange som ikke tar foreldreansvaret alvorlig) Det holder ikke å påstå at moderskap i seg selv kvalifiserer til å kalle seg en god mor. Dumme mødre, tilbakestående mødre, gale mødre, rusa mødre er alle mødre og de er alle glade i barna sine. Incestutøvende foreldre er glade i barna sine. Psykopater er glad i barna sine. Men det holder ikke. Det er ikke nok.

Jeg synes det minste man kan forlange av en forelder er at man gjør det som er best for barnet. Det er ikke best for barn å få smake is når de er 6 mnd. det beste er å få morsmelk. Er det vanskelig å forstå? Det beste er ikke å sitte usikret eller dårlig sikret i bil. Det beste er å sitte godt sikret, så bra sikret som overhodet mulig, faktisk. Det beste for barn er heller ikke å bli utsatt for skrikekurer, det er nok heller det beste for foreldrene. det beste for et barn er å bli sett, bli tatt vare på, bli tatt på alvor, føle seg trygg og vite at dets behov alltid blir tatt på alvor.

Man kan selvsagt ikke lykkes 100% hele tiden, men man bør ha som mål å få til mest og best mulig. Og ikke nøye seg med halvveis, litt eller "greit nok". det er tross alt levende små individer man har fått ansvar for, og det ansvaret bør man ta på alvor.

,

Hvis noen trodde at jeg syns det var livsfarlig å la spedbarn smake is, så har de misforstått. Jeg mener det er unødvendig og det er noe helt annet enn livsfarlig.
Jeg forstår ikke helt hvor alle disse hysteriske og snevre meningene er i denne debatten. Er man hysterisk når man bruker ønske om god helse som argument for et godt kosthold?

Elin: ang. dobbelmoral. Jeg har faktisk gjennomført alle tingene på lista di. Ikke bare for å forebygge allergiutvikling, men av hensyn til andre ting også. Til og med sjekket huset for radon. Miljøvennlige vaskemidler bør forøvrig være en selvfølge for alle. Det at jeg har gjort disse tingene betyr på ingen måte at jeg er perfekt eller bedre enn andre på noen måte. Jeg har ikke gjort det fordi jeg liker være perfekt eller flink. Hvis det beroliger deg så kan jeg jo si at Vesla så på tv og spiste godteri søndags morgen, mens jeg lå og sov.

Gutten min på 5 år er allergisk mot gresspollen, bjørkepollen, katt og eggehvitte. Kan det være fordi han lå i vogna på en nyklippet plen under ei nyutsprunget bjørk sammen med katten og spiste marengs?

Elin skrev:

Dobbeltmoralister er det nok av her på FP. Det har jeg i alle fall blitt veldig klar over i denne debatten

Dobbeltmoralister finner man dessverre overalt...OVERALT, ikke bare på FP 😉

Kasia skrev:

Hvis noen trodde at jeg syns det var livsfarlig å la spedbarn smake is, så har de misforstått. Jeg mener det er unødvendig og det er noe helt annet enn livsfarlig.

Det er akkurat det jeg har prøvd å få frem i et par innlegg også. Risikoen for at et barn blir alvorlig syk eller syk i det hele tatt av en liten smak is er selvsagt liten, men så lenge den er der, hva er vitsen med å ta sjansen? :hysterisk:

Og en siste ting før jeg gir meg i denne diskusjonen, Elin:
På hvilke(t) punkt(er) er jeg dobbeltmoralistisk? Hvor synes du jeg svikter såpass at jeg burde klappe igjen i slike diskusjoner?

Magica skrev:

Gutten min på 5 år er allergisk mot gresspollen, bjørkepollen, katt og eggehvitte. Kan det være fordi han lå i vogna på en nyklippet plen under ei nyutsprunget bjørk sammen med katten og spiste marengs?

Majsa skrev:

Det er akkurat det jeg har prøvd å få frem i et par innlegg også. Risikoen for at et barn blir alvorlig syk eller syk i det hele tatt av en liten smak is er selvsagt liten, men så lenge den er der, hva er vitsen med å ta sjansen? :hysterisk:

Og en siste ting før jeg gir meg i denne diskusjonen, Elin:
På hvilke(t) punkt(er) er jeg dobbeltmoralistisk? Hvor synes du jeg svikter såpass at jeg burde klappe igjen i slike diskusjoner?

ja, det er vel poenget, noen synes det er hysterisk fordi, og nå kan vi prate om andre ting enn is også, man ikke kan gjøre noe fordi det er en mikroskopisk sjanse for at noe alvorlig eller mindre alvorlig skal skje. Jeg synes faktisk det er en del av livet å ta noen mindre sjanser, f.eks ta en liten sjanse for å brekke beinet når man hopper fra et gjerde eller hoppe fra 5 metern. Jeg håper mine barn blir sånn, jeg ønsker ikke å overføre en overbeskyttende og hysterisk tankegang med "worst case scenario" i blikket ved hver vurdering.
Dette hadde kanskje ikke så mye med isen å gjøre...

Madam Mim skrev:

Jeg blir litt av de som mener at man ikke skal bry seg om hva andre gjør. Selvsagt skal man det. Det er til barnets beste at alle voksne bryr seg om hva foreldre gjør i fht ungene sine. Og barns beste er det vitkigste for meg.

Foreldres beste er helt uvesentlig, og jeg er ikke med på ideen om at dersom mor har det bra-har barnet det bra. Noen m.dre har det bra på speed, andre på alkohol, atter andre har et best mens de kjederøyker sge gjennom svangerskapet.

Jeg synes ikke at foreldre skal ta lett på det ansvaret det er å ha barn. Jeg ser at enkelte foreldre synes det er moro å eksperimentere med å gi ungene smaksprøver av mat som er dokumentert som allergitriggende, synes ikke det er så farlig å la dem sitte feil vei eller ikke bryr seg om at barnet gråter og ønsker kroppskontakt.

Jeg synes det er mange dårlige foreldre, jeg. (Jeg synes også det er mange flinke, men jeg overraskes over hvor mange som ikke tar foreldreansvaret alvorlig) Det holder ikke å påstå at moderskap i seg selv kvalifiserer til å kalle seg en god mor. Dumme mødre, tilbakestående mødre, gale mødre, rusa mødre er alle mødre og de er alle glade i barna sine. Incestutøvende foreldre er glade i barna sine. Psykopater er glad i barna sine. Men det holder ikke. Det er ikke nok.

Jeg synes det minste man kan forlange av en forelder er at man gjør det som er best for barnet. Det er ikke best for barn å få smake is når de er 6 mnd. det beste er å få morsmelk. Er det vanskelig å forstå? Det beste er ikke å sitte usikret eller dårlig sikret i bil. Det beste er å sitte godt sikret, så bra sikret som overhodet mulig, faktisk. Det beste for barn er heller ikke å bli utsatt for skrikekurer, det er nok heller det beste for foreldrene. det beste for et barn er å bli sett, bli tatt vare på, bli tatt på alvor, føle seg trygg og vite at dets behov alltid blir tatt på alvor.

Man kan selvsagt ikke lykkes 100% hele tiden, men man bør ha som mål å få til mest og best mulig. Og ikke nøye seg med halvveis, litt eller "greit nok". det er tross alt levende små individer man har fått ansvar for, og det ansvaret bør man ta på alvor.

,

Det tok da lang tid før du kom inn hit:D

lykkeliten02 skrev:

Det tok da lang tid før du kom inn hit:D

Jeg jobber og diskuterer fordeler og ulemper med kjelesett til 30 000,- med deg

lykkeliten02 skrev:

ja, det er vel poenget, noen synes det er hysterisk fordi, og nå kan vi prate om andre ting enn is også, man ikke kan gjøre noe fordi det er en mikroskopisk sjanse for at noe alvorlig eller mindre alvorlig skal skje. Jeg synes faktisk det er en del av livet å ta noen mindre sjanser, f.eks ta en liten sjanse for å brekke beinet når man hopper fra et gjerde eller hoppe fra 5 metern. Jeg håper mine barn sånn, jeg ønsker ikke å overføre en overbeskyttende og hysterisk tankegang med "worst case scenario" i blikket ved hver vurdering.
Dette hadde kanskje ikke så mye med isen å gjøre...

Nei, egentlig ikke. 🙂 Man tar selvsagt risiko hele tiden, med alt man gjør. Men det at mye annet er risikabelt, er jo ikke noe argument mot å prøve å oppføre seg forsvarlig. At man ikke har de samme grensene på de samme stedene når det gjelder hva som er "forsvarlig", er naturlig. Å si at "jeg synes det er verdt risikoen" er et greit svar dersom man er uenig i andres vurdering. Det er unødvendig å angripe andres vurdering for å si at man selv vurderer det annerledes. (Dette går selvsagt begge veier.) Men samtidig er det naturlig å reagere sterkt dersom man oppfatter andres vurdering som direkte farlig, særlig for barn.

De fleste av oss mener at det ikke er forsvarlig å kjøre bil helt uten sikring, fordi det er veldig risikabelt, og man får ingen vesentlig positiv effekt av å droppe sikringen. En del synes at den positive effekten ved å la barnet sitte forovervendt, er verdt den økede risikoen. Og nesten ingen dropper helt å kjøre bil, selv om det (selv med god bilsikring) er ganske risikabelt, fordi de opplever fordelen ved bilkjøring som så stor og viktig at det er verdt risikoen. Man kan ikke komme med noe objektivt svar på hva som er "riktig" når det gjelder bilkjøring, for vurderingene er subjektive. Fakta - bilkjøring er farlig, sikring gjør det mindre farlig, bakovervendt sikring gjør det enda mindre farlig - er objektive, men konklusjonene er det ikke.

Når det gjelder ernæring, er både det objektive risikobildet og de subjektive opplevelsene langt mer kompliserte enn når det gjelder bilsikring. Det er ikke så rart det ofte blir krangling om slikt.

Skilpadda skrev:

De fleste av oss mener at det ikke er forsvarlig å kjøre bil helt uten sikring, fordi det er veldig risikabelt, og man får ingen vesentlig positiv effekt av å droppe sikringen.

Men har du tenkt å kræsje da? (sitat kranglevoren og vrang tidl. NM-bruker)

lykkeliten02 skrev:

ja, det er vel poenget, noen synes det er hysterisk fordi, og nå kan vi prate om andre ting enn is også, man ikke kan gjøre noe fordi det er en mikroskopisk sjanse for at noe alvorlig eller mindre alvorlig skal skje. Jeg synes faktisk det er en del av livet å ta noen mindre sjanser, f.eks ta en liten sjanse for å brekke beinet når man hopper fra et gjerde eller hoppe fra 5 metern. Jeg håper mine barn blir sånn, jeg ønsker ikke å overføre en overbeskyttende og hysterisk tankegang med "worst case scenario" i blikket ved hver vurdering.
Dette hadde kanskje ikke så mye med isen å gjøre...

Og poenget mitt er at f.eks. den isen er så unødvendig. Det å la barn få utfolde seg fritt er jo kjempeviktig, men en baby klarer seg fint uten is. Jeg synes du blander ganske mange diskusjoner når du sammenligner med alle mulige ting man kan være redd for og overbeskytte barna sine mot. Det at Aurora ikke fikk is før hun var ca. 18 måneder betyr ikke at hun blir gående rundt med hjelm innendørs i et polstret hus til hun når skolealder. Ser du ikke forskjellen?