Tenåringssjokket - overvåkning

Harriet Vane skrev:

Hvis man overvåker barn og ungdom gjør de ting fordi de blir styrt utenfra til å gjøre det, ikke fordi de selv har lært og internalisert det å ta gode avgjørelser. Hvis det kun er på grunn av overvåkningen at man klarer å la være å drikke seg dritings, ikke rekke skolen eller havne i feil selskap, så er grunnlaget for å ta kloke avgjørelser altfor tynt!

Veldig enig!
Hvordan skal de lære å ta kloke valg og bli selvstendige voksne om de ikke lærer å tenke selv og gjøre seg egne (kanskje bitre) erfaringer?

Harriet Vane skrev:

Den jevne tenåring er ikke kriminell, ruser seg mindre enn noen gang og oppfører seg stort sett helt greit. De har behov for litt rom og å bli kjent med seg selv i fred.

Jepp. Og å tryne i asfalten og få sår på knær og håndbaker, kanskje til og med knuse noen tenner. Da lærer man å gå mer forsiktig neste gang. En lærer ingenting av å bli pakket inn i bomull og bobleplast.

Jeg synes jo generelt at teknologi ikke er et onde eller et gode, det bare er. Så her handler det alt om hvordan man bruker det. Jeg bruker av og til snapmap til å se hvor 14-åringen er, hvis han ikke svarer. Han vet om det, og jeg har sagt hvorfor jeg ønsker å ha ham det. Han ghoster meg innimellom, og det er så klart ok. Og han vet at jeg ikke gjør det for å sjekke ham og fordi jeg tror at han lyver, men for å se om han har dratt fra klatringen enda og jeg skal sette på maten hans, eller om han dro til kompisen eller ikke og dermed spiser middag der (og i ett tilfelle faktisk for å hjelpe ham å finne veien hjem, siden han syklet seg vill ). Han vet at jeg ønsker det fordi han er dårlig til å svare på mine urgent meldinger når han spiller, og han vet at han har makten til å si ja eller nei. Og hvis han hadde sagt nei, måtte vi funnet andre løsninger.

Jeg prøvde meg på å installere den Telenor-minfamilie-appen til hele familien, men der var det foten ned fra tenåringen, gitt. Og det er nok like greit.

Kom på at jeg har brukt min min telefon en gang når tiåringen ikke var å finne.
JEg kom hjem fra jobb og forventet å finne et barn som gjorde lekser. Fant låst dør. ringte ham. Ingen svar. Ringte kompisen han trolig var hos, ingen svar. ringte mora til nevnte kompis, ingen svar. Jeg fant ikke ungen min noe sted. Sendte mannen i retning nevnte kompis og "finn min telefon" fra nettbrettet til ungen (har ikke tilgang på det hos meg, men hans nettbrett og telefon har jo samme googlekonto) og den viste at han faktisk var hos den kompisen, så da sank i alle fall pulsen til mannen fikk hentet ungen hjem.

Vi brukte den for å finne telefonen han hadde mistet i hunderfossen noen mnd tidligere, derav at jeg kom på muligheten.

Ellers tar jeg bare til meg mange kloke tanker her i tråden, mine unger er akkurat litt yngre enda. (Men nevnte unge svarer ikke på sms eller tar telefonen så jeg vet ikke om han er hjemme....)

Jeg er veldig opptatt av folks rett til privatliv, og for meg er det no-no å bruke tracking Devices overfor både mann og barn.

For meg er det viktig å respektere 16-åringens privatliv. Jeg har oversikt over bankontoen hennes, men sjekker ikke hva hun bruker penger til, men at hun har til det hun trenger.
Jeg sjekker ikke telefonen hennes, ha ikke tilgang på hennes SoMe-konti, jeg bruker ingen sporingsfunksjoner og noen ganger vet jeg ikke hvor hun er. Hun pleierå svare i telefonen eller på messenger - men det er skikkelig flau hvis jeg ringer når hun sitter på toget. Hun får bestemme sin egen frisyre og hva hun skal ha på seg. Jeg sender henne alene til fastlegen. Men hun er pålitelig og grei og har aldri misbrukt tilliten hun får.

Hvis jeg vil vite hvor mannen er i løypa, ringer jeg ham. Hvis han ikke svarer, regner jeg med at han ringer meg tilbake når han kan.

Disclaimer: Når det gjelder ungdom med destruktiv/kriminell adferd, er det klart at det må gjelde helt andre regler.

Jeg så Tenåringssjokket, og ble litt satt ut.

Avsporing om privatliv: Jeg synes det er fryktelig tragisk at det er en liten gjeng barn som vokser opp i sosiale medier - helt uten å vite om det en gang. Jeg snakker om ungene til de største SoMe-aktørene våre. UNgene til de store SoMe-aktørene, som figurerer i alle foreldrenes (oftest mor) SoMe-kanaler, og som brukes som underholdning i tv-serien "Bloggerne". Unger som ikke vet at de har hatt titusenvis av helt ukjente tilskuere - ofte fra før de ble født.

Malama skrev:

(Men nevnte unge svarer ikke på sms eller tar telefonen så jeg vet ikke om han er hjemme....)

Man lærer seg noen triks etterhvert. Snuppa er heller ikke noe flink til å ta telefonen eller svare på sms. MEN; jeg får nesten alltid umiddelbart svar på Snapchat, så det har jeg lært meg å bruke.

Tjorven skrev:

Man lærer seg noen triks etterhvert. Snuppa er heller ikke noe flink til å ta telefonen eller svare på sms. MEN; jeg får nesten alltid umiddelbart svar på Snapchat, så det har jeg lært meg å bruke.

Han har ikke snapchat, og at han ikke svarer på telefon betyr trolig at den ligger i jakkelomma i kjelleren og han hører den derfor ikke i stua.

Jeg skulle bare gjerne visst at han begynte på leksene, for han skal på noe etter middag idag som varer til sånn ca kveldsmat så det er greit at han har gjort lekser, noe han de siste par ukene glatt kan ha la være å begynne på når jeg kommer hjem.

Det er ikke kritisk for min del, det er han som må gjøre lekser sent på kveld og tidlig morgen, men sånn for å gjøre hverdagen hans enklere skulle jeg gjerne fått tak i ham. Men, altså, overvåkning (utenom kamera som jeg kunne snakke gjennom) hadde ikke hjulpet meg, jeg vet 99% sikkert at han er hjemme.... Bare ikke om leksene er gjort, og hans er på papir, ikke ipad, så ikke elektronisk sporbart hverken for meg eller lærer når på døgnet han gjør dem. Søstra derimot får jo tilbakemelding fra lærer kort tid etter at hun trykker "ferdig", og der ser læreren at hun en dag gjorde matte etter leggetid... jadda.)

Spennende og interessant problemstilling dette.

Da jeg leste den artikkelen i forrige uke tenkte jeg at dette er ekstremvarianten, jeg som mange av dere andre.
Her overvåker jeg ikke 16-åringen. Tidligere hadde han meg på snapkartet, men han har vel ikke hatt meg der siste året sånn ca. Det er helt ok. Jeg har bedt ham skru det på ved to anledninger, begge gangene når jeg skulle hente ham et sted som var ukjent for oss begge. Jeg kjørte meg vill og han måtte gå mot meg. Men skal inrømme at dersom han hadde hatt det på hadde jeg kunne vært litt roligere fredags og lørdagskveldene/ nettene.

13-åringen ser jeg på kartet. Han er ikke kommet i ungdomsstadiet på samme måte og jeg tror han synes det er greit. Han står selvsagt fritt til å skru det av selv på sin telefon når han blir eldre og sikkert får større egentidbehov.

Finn my iPhone har jeg aldri brukt. Burde hatt "Finn mitt bankkort" på eldste akkurat nå, da.

Mja. Jeg synes at overvåkning av tenåringer er akkurat det samme som at vi blir overvåket av staten. Det ER praktisk, og som voksne blir vi det hele tiden - dvs staten kan finne ut hvor mine penger er brukt, hvor jeg har vært etc. Jobben kan også (via dørkodene) se hvor jeg har vært. Men det eksisterer jo (både offentlig og på jobb) et regelverk som setter grenser for hvem som kan se på hva når, og hvordan dette blir registrert.

Jeg tenker det blir likt i en familie. Det at man kan overvåke barn/ektefelle/andre tror jeg bare er sånn. Hos oss er det feks slik at min mobil viser når datteren min ser på netflix - tror det er noe auto oppsett mot chromecasten. (bare ment som et eksempel, ikke noe spesielt med akkurat det). Så jeg tenker det blir viktigere og viktigere å kommunisere rundt det man gjør, hvorfor, hva som er ok, hva som ikke er ok.

Dette kan jo være vanskelig for voksne også - mannen min er litt der at har jeg sagt ja en gang, så er det ja for evig og alltid. Ser vi film og jeg sier at det er det samme for meg hva vi ser på kan han godt bare anta at det er slik neste gang vi ser på (selv om jeg da i mellomtiden har funnet en superspennende serie jeg vil se på).

Så ja, jeg tror det må trenes på. Jeg tror ikke det å ikke gjøre det, eller slå av alle innstillinger er veien å gå.

Vi har spurt våre sønner, 18 og 20 år, om vi kan ha dem på «finn venner». Spesielt om dem skal på fest, eller skal på turer. Vi går da ikke inn for å sjekke hvor de er, bare for moro, men for å ha i nødstilfelle, dersom de ikke dukker opp/gir lyd fra seg som avtalt. Dette synes guttene også er fint, og jeg tror de ser på det som en viss trygghet selv.

Tallulah skrev:

Da syns jeg det er noe du bør jobbe med. Jeg syns faktisk ikke det holder at man har spurt/påstår at det er greit om de skrur det av. Jeg syns rett og slett ikke det er slik man oppdrar barn, og jeg syns ikke det er slik man skal gjøre i et tillitsforhold til andre. Lurer man på om noen rekker middag; da ringer man. Man GPS-tracker ikke kjæresten sin.

Det er vel ikke noen regel som nødvendigvis gjelder for alle?
Tror mannen min hadde syntes det var praktisk. Jeg bruker tidvis nettappen vår for å se om han er i nærheten av huset slik at maten kan varmes. Den viser om telefonen er logget på nettet.
Han hadde sluppet MANGE masetelefoner om jeg hadde GPS-tracket han. Noe han sikkert hadde satt pris på.
Men jeg synes ikke det er greit. Så da får han heller bare akseptere at jeg maser på telefonen.

Floksa skrev:

Han hadde sluppet MANGE masetelefoner om jeg hadde GPS-tracket han. Noe han sikkert hadde satt pris på.
Men jeg synes ikke det er greit. Så da får han heller bare akseptere at jeg maser på telefonen.

Dette synes jeg er rart. Mannen din er jo voksen, det å respektere at han synes det er greit - og at han foretrekker at du tracker han på GPS - burde bety mer enn hva du synes. Det er jo HAN som er i fokus, han som blir tracket. For meg er det en selvfølge at man kan velge vekk overvåkning (det vil si, jeg er usikker på hvorvidt det blir mulig i fremtiden), men det må også være en selvfølge å velge det. Eller er det jo total umyndiggjøring av voksne. Det at man eier informasjonen om seg selv, gjør jo også at man kan bestemme seg for å dele den.

Jeg vil på ingen måte normalisere overvåkning for mine barn, og heller ikke venne dem til argumentasjon om at «det er jo så praktisk å vite hvor du er til alles beste». Og jeg håper at alle som bruker Finn min Fon og lignende er siperbevisst på å tydeliggjøre ovenfor ungdommen at det er ungdommen (og barnet) og kun den (!!!) som bestemmer om det er ok eller ikke, uten å legge inn føringer.

Angående det å se om barneskolebarn rekker skolen, eller får gjort lekser. Det er jo en del av det å lære å ta ansvar selv tenker jeg. Dersom de kommer for seint til skolen en periode på barneskolen så er det jo strengt tatt ikke så farlig, litt flaut kanskje og dumt for læreren om klassen alltid må vente på samme elev. Men tanken min er at de da lærer at de må sørge for å rekke skolen og få gjort leksene, før de kommer så langt at forsentkomming og ugjorte leksern faktisk får konsekvenser.

Merket for øvrig at et vennepar ble frustrert og bekymret over at barnet ikke kom rett hjem fra skolen da de begynte å gå hjem alene. Hos oss var det ingen hjemme, som kunne savne barnet før etter noen timer. Heldigvis har ingen druknet eller blitt kidnappet på veien og jeg har heller ikke bekymret meg nevneverdig for det.

Malama skrev:

Men, altså, overvåkning (utenom kamera som jeg kunne snakke gjennom) hadde ikke hjulpet meg, jeg vet 99% sikkert at han er hjemme....

Da skulle du hatt sånt webkamera jeg har. Du kan se på det fra app, og du kan snakke gjennom appen.

Verden er jo heldigvis mindre farlig for barn i dag enn tidligere, helt uavhengig av overvåking. Og jeg tror seriøst ikke at snapkart og find my iPhone kan avverge noe som helst.

tink skrev:

Angående det å se om barneskolebarn rekker skolen, eller får gjort lekser. Det er jo en del av det å lære å ta ansvar selv tenker jeg. Dersom de kommer for seint til skolen en periode på barneskolen så er det jo strengt tatt ikke så farlig, litt flaut kanskje og dumt for læreren om klassen alltid må vente på samme elev. Men tanken min er at de da lærer at de må sørge for å rekke skolen og få gjort leksene, før de kommer så langt at forsentkomming og ugjorte leksern faktisk får konsekvenser.

Merket for øvrig at et vennepar ble frustrert og bekymret over at barnet ikke kom rett hjem fra skolen da de begynte å gå hjem alene. Hos oss var det ingen hjemme, som kunne savne barnet før etter noen timer. Heldigvis har ingen druknet eller blitt kidnappet på veien og jeg har heller ikke bekymret meg nevneverdig for det.

Jeg er enig. Jeg har aldri hatt som mål å passe på at ungene mine rekker skolen, det må de bare lære seg å passe på selv. Jeg gir dem beskjed om at de har med å passe tiden og komme tidsnok, forsentkomming er ikke ok, og det er min bestemte holdning om saken. Det vet de. Ut over det kan jeg ikke kontrollere dem, men jeg regner med at skolen gir beskjed hvis det er et problem, eventuelt at det blir tatt opp i foreldresamtalen. Hva gjør man egentlig, hvis man ser på appen at ungen tar avstikkere og somler på skoleveien og står i fare for å komme for sent? Kjører og plukker dem opp? Ringer og maser på dem om at de må gå fortere? Snakker med dem om det etter skolen (som om det hjelper, hvis det ikke har nyttet å si ifra tidligere)?

Jeg har ingen apper som sporer noen av kidsa, men jeg tror jeg ser Snuppa på snapkartet. Uansett så har jeg informert mine at jeg kan finne på å kontrollere, spesielt hvilke apper de har lastet ned, da det er noen jeg synes de bør styre unna

Jeg betaler abonnementet, og mobilen er gitt av meg. De er 10 og 13. Men sånn i utgangspunktet prater vi om hva som er greit og ikke, samt at skolen har et stort fokus på nettvett fordi de er har ekstra fokus på ikt.

Fikk nettopp mld fra Snuppa sin ungdomsskole, der det har blitt avslørt prat om bombetrussel på snap i ei gruppe. Jeg skjønner vi ikke kan ha kontroll på alt. Men mine får ikke full frihet heller. Mobil er vel uansett ikke det tryggeste stedet å ha «hemmeligheter». Jeg tror likevel mange foreldre gir opp, fordi de føler de uansett ikke har oversikt.

Vi sporer ikke, men han har oss på snap og insta, han vet også at vi sjekker mobil om vi mistenker at det foregår noe ugreit, foreløbig har han vært veldig åpen selv om han har sett mobbing eller om noen skriver stygge ting. Det har vært mye rart i snapchatgrupper og vi har gitt beskjed til flere foreldre om at de må gå inn å sjekke.

Hos oss må barna fortelle hvor de er om de ikke går hjem etter skolen. Vanligvis skjer dette på SMS eller snap.

Jeg tracker ikke barna sine telefoner, men tror vi har Find my iPhone installert på alle devisene i familien. Har hørt fra andre omgangsvenner at de sjekker om barna kommer frem dit se skal når de tar bussen feks, dette var barn på slutten av ungdomsskolen, jeg syns det var litt utenfor.

Jeg leser ikke meldinger, Facebook etc da mine barn angir at dette er privat, og det lever jeg fint med. Jeg tror ikke økt kontroll vil virke som ønsket for ungdommer på vei utenfor skråplanet.

På kveldene henter jeg som regel eldstemann, for å vite hvor og hvem han oppholder seg.

Etter nokre grove blundertar med alkohol involvert har eg lagt inn krav faktisk om at 16-åringen skal ha på Finn venner om han skal på fest. Dokke som er så negative til dette har ikkje kjørt rundt og rundt og leita etter drita 16-åring som ikkje kunne gjere rede for seg.