Tenåringssjokket - overvåkning

Harriet Vane skrev:

og at det er "praktisk" fremstår for meg som temmelig bevisstløst til noe som er så etisk problematisk.

...eller så er man bare uenig med deg i hvor (etisk) problematisk det er, i forhold til egne rammer og verdier. Jeg mener jeg er langt fra bevisstløs til problemstillingen selv om vi bruker find my friends og find my iphone hjemme. Vi har snakket om det, blitt enige om hvordan vi forholder oss til det, og kommet til en løsning som passer våre rammer.

For 16-åringen min som har spesielle behov bruker jeg find my iphone - ikke for å vite hvor han er til enhver tid (han fotefølges uansett av 2 voksne, sånn a propos etisk problematisk). Men fordi iphone/ipadene hans er hans språklige hjelpemidler og hvis de ligger igjen et sted vil jeg vite hvor så jeg kan dra og hente dem - fordi det er et evig hassle og ikke minst dyrt å ordne nytt, og fordi han er avhengig av dem for å snakke.

Jeg og samboeren bruker find my friends primært fordi han ofte er ute og løper langturer i gokk, og skulle det skje noe med han er det greit å vite hvor han er. Også kikker jeg på hvordan han ligger an ift henting/komme hjem og sånt. Det er ikke veldig populært å ringe han mens han løper, men han synes det er veldig kjekt at jeg kan sjekke på appen.
Jeg synes også det er greit at han kan sjekke hvor jeg er ift å ha maten klar, hente meg på toget, osv. På lik linje med å bli oppringt/SMS-et (som jeg misliker).
Jeg synes også det er en trygghet at han vet hvor _jeg_ er når jeg er ute og løper, i tilfelle det skulle skje noe med meg langt ute i skaugen.
Find my friends kan forøvrig skrus av uten problemer.

Om dere feks har en dårlig periode, du tar en mental og fysisk avstikker en periode og kanskje flørte mye med noen som du tar en kaffe med eller går en tur med eller noe jevnlig. Med overvåkning kan det få enorme og dramatiske konsekvenser - skilsmisse og sokkelleilighet og ungene annenhver uke. Uten overvåkning, et lite blaff av oppmerksomhet, ny giv og god stemning på heimebane.

Men kjære vene - min telefon har ikke noen sånn "flørtometer" som sender signal sammen med signalet om hvor jeg er, altså Hvis det var noe jeg ville skjule var det vel ikke verre enn å skru av sporingen i find my friends-appen, som hos oss ikke er noen big deal. Hadde det vært en big deal hadde vi ikke brukt appen i utgangspunktet. Og skulle jeg glemme å skru av, så himmel og hav. Hvis jeg må juge om hvor jeg har vært ligger problemet der og ikke i at han kunne sett hvor jeg var i appen. Så da vil jeg påstå det er mine handlinger som er grunnen til skilsmisse og sokkelleilighet og hva har du - ikke en app på en telefon.

Candy Darling skrev:

Og jeg har mye større problem med at google vet at når jeg setter meg i bilen 16:15 på en fredag i januar, så skal jeg sannsynligvis til Trysil, enn at mannen ser meg på kartet.

Ja ikke sant?!
Kjøre fra jobben klokka 12 på en torsdag - i samme retning som hjem? 4 minutter til trening!! (ikke 12 minutter hjem). 😱

Ja, jeg vil gjerne at mannen min følger meg på Endomondoen når jeg løper, hvis han trenger å finne ut av hvor jeg er eller om det er lenge til jeg kommer hjem, særlig i skogen. Men han er jo altfor teknisk analfabet til å finne ut av det. For å stoppe og ringe/tekste er så utrolig irriterende!

Floksa skrev:

Og det skjønner jeg jo veldig godt. Men at man har dårlige opplevelser betyr ikke at andres valg er feil. Som det er poengtert her mange ganger kan alt misbrukes.
Det er den jeg svaner litt. Altså at egne følelser ikke kan eller bør være styrende for andre. Jeg synes ikke det er rart eller sært å ikke kunne la partner åpne posten. Jeg _forstår_ det ikke fordi det for meg er helt easypeasy. Men jeg tenker ikke at andre er rare eller har feil reaksjonsmønster fordi det er annet en mitt.

Hvis du leser hva jeg skriver, som vel er den i denne tråden som har sagt at dette har jeg følt (og føler) på kroppen, så er poenget mitt gjennomgående at man må sørge for å være bevisst i hva man gjør og også være bevisst på farene ved det, ikke at man nødvendigvis skal la være.

Det er snakk om å dele en erfaring som kan være til bevisstgjøring og nytte for andre, for selv om partneren din er topp, er det ikke sikkert ungenes partnere er det, og forelderjobben er å ruste ungene til å kunne håndtere også livets skyggesider, ikke bare solsiden.

Om du lar mannen din lese dine meldinger gir jeg jo fullstendig beng i det, jeg bare ville ikke vært spesielt interessert i å kommunisere med deg på et liksom-en-til-en-nivå. :shrug:

Floksa skrev:

Det brukes jo til dels her også.
Sjokkerende, overvåkning, kontroll, ta seg til rette, moralsk ubehag.
Hvilket jo er rart å bruke der det er samtykkende voksne.

Ok, da har vi forskjellig oppfatning av begrepet nedsettende ord.

Floksa skrev:

Det brukes jo til dels her også.
Sjokkerende, overvåkning, kontroll, ta seg til rette, moralsk ubehag.
Hvilket jo er rart å bruke der det er samtykkende voksne.

Greit å få med konteksten rundt de ordene også eller?

Maverick skrev:

Hvis du leser hva jeg skriver, som vel er den i denne tråden som har sagt at dette har jeg følt (og føler) på kroppen, så er poenget mitt gjennomgående at man må sørge for å være bevisst i hva man gjør og også være bevisst på farene ved det, ikke at man nødvendigvis skal la være.

Det er snakk om å dele en erfaring som kan være til bevisstgjøring og nytte for andre, for selv om partneren din er topp, er det ikke sikkert ungenes partnere er det, og forelderjobben er å ruste ungene til å kunne håndtere også livets skyggesider, ikke bare solsiden.

Om du lar mannen din lese dine meldinger gir jeg jo fullstendig beng i det, jeg bare ville ikke vært spesielt interessert i å kommunisere med deg på et liksom-en-til-en-nivå. :shrug:

Hva betyr shrug?

:shrug: betyr at man trekker på skuldrene og ikke synes det er spesielt big deal.

m^2 skrev:

Ja ikke sant?!
Kjøre fra jobben klokka 12 på en torsdag - i samme retning som hjem? 4 minutter til trening!! (ikke 12 minutter hjem). 😱

Ja, google vet virkelig mer om hvor jeg skal enn mannen. Som ikke har snap og ikke har annen posisjonsdeling aktivert på noe vis. Men google. Jepp, den vet hvor jeg har tenkt meg. Og varsler til og med en time før jeg har tenkt å dra at drar jeg nå er det null kø. Og det vet jeg, for ofte drar jeg da, men nå skal jeg altså jobbe en time til og da vet både jeg og google at, vel, da er det mer biler.

Så ja, google vet. Det er egentlig derved for meg totalt uvesentlig om mannen hadde visst, for google er skumlere. Mannen stoler jeg på

Polyanna skrev:

Tjorven: Jeg har ingen bagasje som skulle tilsi at jeg liker å ha mitt for meg selv, jeg bare er sånn. Mitt er mitt, liksom.

Jeg kan åpne for sjekking, altså, når det er praktisk, men det skal være VELDIG på mine premisser.

Jeg har større problemer med å se inn i andres ting enn at andre ser inn i mitt. Har alltid syntes det har vært fremmed og ubehagelig å måtte åpne andres post, få vite andres passord for å logge inn i deres greier, lese andres sms, låse meg inn i andres hus osv. Vet det er totalt irrasjonelt, siden jeg jo får beskjed om å gjøre det, men får likevel en ekkel følelse av å snoke i noe jeg ikke har noe med.

På "husets" pc som står på kjøkkenøya og alltid er på bruker jeg og mannen ulik nettleser. Han lar ofte nettleseren sin stå åpen, innlogget på fb, og når han da får meldinger på messenger så spretter jo dialogboksen opp på skjermen. Selv om det er helt harmløse ting som dukker opp der så synes jeg det er ubehagelig å få private meldinger ment for mannen, skrevet av andre, midt i synsfeltet. Selv om mannen ikke har noe imot at jeg leser disse (da hadde han vel sørget for å logge av fb), så vet jo ikke den som sender meldinga at jeg, og hvem som helst andre som måtte bruke pc-en, kan lese dem. Så jeg prøver å unngå å se hva som står i meldingene, og lukker hans nettleser.

Google har ennå ikke kjefta på meg for å ikke rekke bussen hjem, (du hadde jo rukket det om du ikke hadde blitt stående og pludre med kollegaen din, hva snakket dere om egentlig som tok så lang tid?), men forteller meg heller hvilken buss jeg eventuelt i stedet for kan ta om jeg vil.

Google er det første jeg skulle tatt kontroll over om jeg skulle startet en verdenskrig.

Maverick skrev:

Google har ennå ikke kjefta på meg for å ikke rekke bussen hjem, (du hadde jo rukket det om du ikke hadde blitt stående og pludre med kollegaen din, hva snakket dere om egentlig som tok så lang tid?), men forteller meg heller hvilken buss jeg eventuelt i stedet for kan ta om jeg vil.

(Og ja - jeg er klar over at det ikke er den tekniske overvåkninga som har skylda for slikt, jeg vil bare vise hvordan det OGSÅ brukes. Av grunnene jeg har gjentatt til det kjedsommelige.)

Maverick skrev:

(Og ja - jeg er klar over at det ikke er den tekniske overvåkninga som har skylda for slikt, jeg vil bare vise hvordan det OGSÅ brukes. Av grunnene jeg har gjentatt til det kjedsommelige.)

Jeg kunne nok fint blitt sur om en voksen i min husholdning greide å skravle seg bort og miste skyssen hjem. Stort sett har vi sjelden mye tid å gå på og når den andre voksne tar slike valg velter hverdagslogistikken og jeg blir sittende å må legge kabalen på nytt og ta den ekstra belastningen. Jeg er gift med en skravler helt uten forståelse for tid.
Man behøver ikke være slem manipulator selv om man kjefter for en mistet buss.

Floksa skrev:

Jeg kunne nok fint blitt sur om en voksen i min husholdning greide å skravle seg bort og miste skyssen hjem. Stort sett har vi sjelden mye tid å gå på og når den andre voksne tar slike valg velter hverdagslogistikken og jeg blir sittende å må legge kabalen på nytt og ta den ekstra belastningen. Jeg er gift med en skravler helt uten forståelse for tid.
Man behøver ikke være slem manipulator selv om man kjefter for en mistet buss.

Igjen - kontekst. Og det er her ordene som "kontroll" og "overvåkning" kommer inn. Jeg tror ikke du helt skjønner hva jeg prøver å kommunisere, mulig jeg er uklar, jeg snakker om psykisk vold, ikke en ekteskapelig disputt.

Det er ingen tvil om at mobilen er et sterkt verktøy for misbruk av sosial kontroll. Og jeg hadde reagert ekstremt sterkt på et slikt misbruk, og antagelig ikke orket å ha på noe som helst av slike tjenester resten av livet.

Og jeg synes slike diskusjoner som dette er nyttige og kalibrerende, det er egentlig bare påstanden fra HV om at det nødvendigvis er bevisstløst og uetisk som trigget meg - for det er jeg sterkt uenig i. Men jeg ville ikke hatt det slik som Floksa personlig - mannen har full tilgang til min mobil, men jeg forventer at han ikke leser mine private meldinger eller mail uten tillatelse - eller Høst, det er langt utenfor mine rammer.

Maverick skrev:

Igjen - kontekst. Og det er her ordene som "kontroll" og "overvåkning" kommer inn. Jeg tror ikke du helt skjønner hva jeg prøver å kommunisere, mulig jeg er uklar, jeg snakker om psykisk vold, ikke en ekteskapelig disputt.

Jeg forstår svært godt hva du prøver å kommunisere. Og din historie er selvfølgelig både viktig og alvorlig. Men det betyr ikke at det er slik for alle.

Floksa skrev:

Jeg forstår svært godt hva du prøver å kommunisere. Og din historie er selvfølgelig både viktig og alvorlig. Men det betyr ikke at det er slik for alle.

Øhnei. Og det har jeg vel skrevet i omtrent hvert eneste innlegg.

Candy Darling skrev:

Det er ingen tvil om at mobilen er et sterkt verktøy for misbruk av sosial kontroll. Og jeg hadde reagert ekstremt sterkt på et slikt misbruk, og antagelig ikke orket å ha på noe som helst av slike tjenester resten av livet.

Og jeg synes slike diskusjoner som dette er nyttige og kalibrerende, det er egentlig bare påstanden fra HV om at det nødvendigvis er bevisstløst og uetisk som trigget meg - for det er jeg sterkt uenig i. Men jeg ville ikke hatt det slik som Floksa personlig - mannen har full tilgang til min mobil, men jeg forventer at han ikke leser mine private meldinger eller mail uten tillatelse - eller Høst, det er langt utenfor mine rammer.

Det jeg tenker på som bevisstløst, det er når folk bruker slike funksjoner uten å gjøre seg noen større tanker rundt det, og tenker at så lenge barna ikke protesterer så er det helt greit å overvåke dem. Særlig når de samtidig sier selv at de "skjønner ikke problemet", som det ble sagt i et tidlig innlegg her. At barn er så vant med at noen følger med på hvert skritt de tar, fra de er helt små, at de ser på det som helt normalt, og ikke engang skjønner at de har et valg, og ikke lærer å ta ansvar for seg selv, fordi det er alltid noen som passer på.

Men altså. Dette Google greiene dere nevner. Hva er det?