Vet din partner ...

Madam Mim skrev:

Jeg vet når bilen bør på service eller når vi må kjøpe nye vinterdekk. Og jeg har ikke lappen en gang.

Der er vi jammen forskjellige. Jeg fikk lappen dagen etter at jeg fylte 18, og har kjørt bil jevnlig siden da. Nå er det nesten bare jeg som bruker bilen siden samboeren jobber offshore og jeg er avhengig av bilen for å komme meg på jobb. Likevel er det han som har oversikt over når bilen skal på service og når trenger nye dekk. Jeg skifter så klart dekk da siden jeg er så mye alene.

Jeg tror det. Sånn cirka. Mer eller mindre.

- hvilken størrelse barna dine bruker i klær? Ja visst!
- hvilken størrelse de bruker i sko? Javisst!
- hvilke klær som tilhører hvilket barn? Ja - Ikke alltid når han står i gjenglemthaugen, men ellers er det vanskelig å unngå det!
- hva de har av klær og hva de trenger? Nja, der har vel jeg oversikten.
- (hva du heter) Det vet han.

Jeg spurte ham, og jeg ble egentlig overrasket over at han visste.
Det er jeg som vasker, bretter og legger på plass klær.
Det er jeg som legger bort for smått og henter frem nytt.

Irma skrev:

Jeg må innrømme at jeg lar meg overraske over nei-drysset her, og blir litt nysgjerrig på årsaken til at en del ikke vet hva slags klær som tilhører barna. Kler de aldri på barna? Vasker de aldri tøy eller legger klær på riktig plass?

Hjemme hos oss har vi en helt klar arbeidsdeling som vi har diskutert oss fram til for å minimere konfliktpotensialet i en travel hverdag. Blant annet holder han orden på kjøkkenet, vasker, har kontroll på matvarer og slikt, mens mitt hovedansvarsområde er klær og klesvask. Avtalen er at vi ikke legger oss opp i det som er den andres ansvar, og vi valgte det vi syntes var mest lystbetont og som bø på minst motstand. Sambo har rett og slett ikke øye for klær: han bryr seg katta om ting er hullete eller skittent, for stort eller for lite, så lenge man ikke fryser eller er for varm. Derfor falt klær på meg. Jeg hater å rydde og vaske opp mens han synes det er helt greit, og dermed falt det på ham.

Etter snart 20 års samboerskap har vi funnet ut at dette fungerer best for oss, og det handler hverken om at han er mindre begavet eller at vi har en skjev fordeling hva angår hus og familie. Det er primært han som er såkalt "huslig" mens jeg er mer en organisator, og vi fungerer best hvis vi ikke tråkker hverandre på tærne hele tiden. Men det er ikke verre enn at jeg fint kan reise bort og stole på at barna har på seg klær når de går om morgenen.

- hvilken størrelse barna dine bruker i klær?
Ja, det gjør han.

- hvilken størrelse de bruker i sko?
Nja, etter i går, for da var vi på skoshopping.

- hvilke klær som tilhører hvilket barn?
Ja, stort sett, men jeg også går i surr. (Den ene har rosa og rødt i 104 og den andre har rosa og rødt i 110.)

- hva de har av klær og hva de trenger?
Nei, så absolutt ikke.

- (hva du heter)
Hehe, ja. Men jeg kjenner fortsatt at jeg får litt sommerfugler i magen de få gangene han faktisk bruker navnet mitt.

Javnt over. Det er dog noen klær som JEG har bestemt har blitt arvet nedover i rekkene, som han ikke har fått med seg. Det kan jeg kanskje ikke klandre ham for. Når det gjeder skostørrelse vet jeg jo knapt det selv fra sesong til sesong.

Mannen hadde faktisk sånn ca oversikt på str i klær da han ble spurt, men sko var han usikker på. Det er jeg som handler generelt. Han både vasker, bretter og stryker tøy. Men studerer det vel ikke så godt. Har vel både med fordeling og interesse og gjøre. Tydeligvis vanlig. 😉

Madam Mim skrev:

Jeg synes det er rart å ikke vite noe som helst om dette i fht egne unger.

Jeg tenker at man tar ansvar for det man må ta ansvar for, og for det som er hensiktsmessig. F.eks er det jeg som tar ansvar for byttetøy, fordi det er jeg som henter og dermed daglig ser hva som er brukt den dagen. Jeg synes det ville være bortkasta energi om begge skulle holde oversikt over slike ting. Imidertid er det han som leverer, og tar ansvar for å kle dem om morgenen. Arbeidsfordeling.

- hvilken størrelse barna dine bruker i klær? Ja faktisk på alle tre når jeg spurte han nå.
- hvilken størrelse de bruker i sko? Nei
- hvilke klær som tilhører hvilket barn? Han holder kun forskjell på klærne til lillebror og jentene. Jentene er så like i størrelsen at der tar han feil noen ganger, eller ganske ofte om jeg ikke har sortert klærne for han riktig i haug. Det er forskjell siden ene er rundere enn den andre.
- hva de har av klær og hva de trenger? NEI, men hadde han gått gjennom klær selv så hadde han klart å finne ut av det.
- (hva du heter) JA, i alle fall på dette tidspunktet.

- hvilken størrelse barna dine bruker i klær? Jeg spurte nå, og han svarte faktisk riktig på begge to.
- hvilken størrelse de bruker i sko? Her svarte han også riktig.
- hvilke klær som tilhører hvilket barn? Tjaei. Han tar ofte feil når han skal legge på plass klær, men så er det bare én størrelse som skiller dem, og de har stort sett samme type klær.
- hva de har av klær og hva de trenger? Det vil jeg vel ikke påstå (selv om han gjør det ). Hadde ikke jeg tatt initiativ, hadde nok han tatt seg bryet med å finne det ut. Men da hadde det blitt på fullpris og litt tilfeldig hva som hadde blitt kjøpt inn. Jeg liker å gjøre kupp, og handler ofte på salg i forkant av sesong.
- (hva du heter) Han bruker stort sett riktig navn.

Skremmern skrev:

Jeg fascineres bare av ditt valg av ord. Ja herregud han er da ikke tilbakestående, han vasker akkurat like mye klær som meg og blablabla SE så likestilte vi er og jadda. 🙄 Jeg kunne bare ønske at du snakket om deg selv og hvorfor det er logisk og flott at akkurat dere har den fordelingen dere har. Hos oss er det nemlig logisk at jeg både vasker, bretter og henger på plass tøy. Ingen av oss er tilbakestående av den grunn.

Skremmern sa vel egentlig det jeg mente. Unødvendig å slenge rundt seg med sånne ord, Mim.

hvilken størrelse barna dine bruker i klær? Ja!
- hvilken størrelse de bruker i sko? Nei, han svarte 14. Poden bruker 26/27
- hvilke klær som tilhører hvilket barn? Vi har bare ett barn, så ja.
- hva de har av klær og hva de trenger? Nei.
- (hva du heter) Ja

Klesstørrelse hadde kan han antagelig tenke seg til på samme måte som meg. Hva som faktisk faller i smak er jo et annet kapittel.

Skotørrelse finner butikkpersonalet, ikke noe vi trenger vite.

Ja, han kan skille klærne.

Hva de har og hva de trenger? Der er det jeg som har oversikt. Jeg liker det bedre, ingen grunn til at vi begge skal følge med på tester, abefalinger og salg.

Nå er han ikke hjemme, så jeg får ikke spurt han, men jeg har inntrykk av at han har passe peiling. Han husker nok ikke helt det 92-98-104-etc systemet, men han er like vel fullt i stand til å gå inn i en klesbutikk og kjøpe klær til barna, siden han ikke er tilbakestående og ikke er analfabet. (Jeg vet ikke dekkdimensjonen på bilen vår, gjør det meg hjelpesløs eller tilbakestående? )

Skostørrelsene kan han ikke. Det kan ikke jeg heller.

Han vet stort sett hvilket plagg som hører til hvilket barn, men det hender han blander noen plagg som minstesøster har arvet av eldstesøster. De to yngste har felles garderobe, så der slipper vi lettvindt unna.

Han vet hva de trenger, men det er stort sett jeg som handler det. Det dreier seg mer om mitt kontrollbehov enn om hans mangel på innsikt etc.

Jeg går ut fra at han husker hva jeg heter.

Madam Mim skrev:

Min mann er lite pussywhipped, men han er altså barnas far og tar akkurat like mye av klesvask, sammenbretting, påkledning og innkjøp som meg. Eller kanskje jeg shopper litt mer? Men han har ikke noe problem med å orientere seg i en klesbutikk, han kan jo å lese.

Nå for tiden er det han som leverer og henter i barnehagen, ergo har han fullt ansvar for å ha oversikt over byttetøy og ekstratøy, og det går helt uetn å tenke over det en gang.

Jeg synes det er rart å ikke vite noe som helst om dette i fht egne unger.

Jeg vet når bilen bør på service eller når vi må kjøpe nye vinterdekk. Og jeg har ikke lappen en gang.

Det blir litt komisk når man må på død og liv må dele enhver oppgave helt likt for å kunne kalle seg likestilt, altså. Jeg mener det får holde at man deler arbeidsbelastningen likt, og ingen er helt hjelpeløse. For oss er det mer hensiktsmessig at hver velger sine ansvarsområder etter interesse og egnethet. Mannen klarer dette om han må, på samme måte som jeg sikkert ville greid å finne ut hva slags bensin bilen vår bruker, om jeg trengte å vite det. Som du sier, vi kan jo lese. Resonnere kan vi også.

Påkledning deler vi på. Alt det andre med klær er mitt ansvar. Han tar seg av kjøkkenet og niste.

Ja til alle, bortsett fra hva de trenger. Det vil si, han vet jo om de trenger noe akutt akkurat nå, men akkurat når det gjelder innkjøp er det faktisk jeg som pleier å gjøre det. Eller, i hvert fall planlegge det. Han kan gjerne dra til byen for å kjøpe sko eller klær med ungene, men jeg har som regel bedre oversikt på akkurat det området.

Det er gubben som tar seg av klesvasken her i huset, uten at jeg føler meg veldig tilbakestående av den grunn. For meg blir det litt teit at man MÅ gjøre halvparten hver av alt i heimen. Her fordeles oppgavene etter anledning, interesse og lyst. Fungerer ypperlig.

Han vasker klær, jeg kjøper klær, han støvsuger, jeg lager middag, jeg leverer i barnehagen, han henter, jeg ammer, han smører skiver...

Jeg er forresten helt bortreist når det gjelder mathandling. Når jeg kommer i butikken vet jeg så og si aldri om vi trenger melk eller brød, hva slags pålegg det minker av, eller hva som skal til for å lage en hel middag uten å mangle noe. Jaggu godt vi utfyller hverandre og ikke er klin like. Jeg hadde jo fått det til hvis jeg ikke hadde han.

Hattifnatten skrev:

Det jeg synes er viktig er at man er i stand til å hjelpe barnet med å finne riktige klær, både hjemme og på butikken. Å klare den jobben er noe jeg virkelig mener at man må kunne forvente at en person som har barn må klare.

Men assa, partneren vet jo hvor gammel barnet er, da, så om h*n ikke akkurat vet at 5 år er 110, er det bare å spørre ekspeditøren "hei du, ungen min er 5 år, hvilken størrelse er det?" På H&M er det i tillegg sånne oversikter.

Her synes jeg mange lager storm i vannglass, altså, for det er jo mulig å finne ut av det skulle man få bruk for informasjonen.