Gruffetråden #10

Garantier og teite kunder.
Og teit bank.

9-åring som ber frisøren klippe mangasveis på henne.
Ungen: Hvorfor kan jeg ikke få sånn sveis?
Jeg: Det går ikke å klippe sånn.
Ungen: Hvorfor?
Jeg: For du er ikke en tegneseriefigur.
Ungen: Furtefurtefurte.. Javel, klipp en litt lang pixiesveis da...
Spent på hvordan hun blir. Og frisøren fikk vel lyst å rive seg i sitt eget hår over den bestemte unge kunden.

Kaija skrev:

9-åring som ber frisøren klippe mangasveis på henne.
Ungen: Hvorfor kan jeg ikke få sånn sveis?
Jeg: Det går ikke å klippe sånn.
Ungen: Hvorfor?
Jeg: For du er ikke en tegneseriefigur.
Ungen: Furtefurtefurte.. Javel, klipp en litt lang pixiesveis da...
Spent på hvordan hun blir. Og frisøren fikk vel lyst å rive seg i sitt eget hår over den bestemte unge kunden.

For en herlig unge med meninger da

Kirurger
«Hvis det er så vanskelig i livet ditt akkurat nå at du må gråte før operasjonen kan jeg ikke operere deg. Da greier du ikke å passe på deg selv etterpå»

Takk skal du faen meg ha. Sykehusangst av den alvorlige, skikkelige sorten var tydeligvis ikke pensum på kirurgskolen.

Gikk fint altså, åreknuter operert og jeg er hjemme i mitt eget hus for lengst. Og helt i stand til å ivareta med. Men 1-0 til meg denne gangen også. Ikke første (eller andre eller tredje) gang jeg har fått kjeft av opererende kirurg for å være redd. Blir sikkert lettere nestegang, angst lar seg jo som kjent kurere av bryske, mannlige leger.

Floksa: Så ille at du møter på slike! Godt det er overstått.

Herregud, Floksa!

Floksa skrev:

Kirurger
«Hvis det er så vanskelig i livet ditt akkurat nå at du må gråte før operasjonen kan jeg ikke operere deg. Da greier du ikke å passe på deg selv etterpå»

Takk skal du faen meg ha. Sykehusangst av den alvorlige, skikkelige sorten var tydeligvis ikke pensum på kirurgskolen.

Gikk fint altså, åreknuter operert og jeg er hjemme i mitt eget hus for lengst. Og helt i stand til å ivareta med. Men 1-0 til meg denne gangen også. Ikke første (eller andre eller tredje) gang jeg har fått kjeft av opererende kirurg for å være redd. Blir sikkert lettere nestegang, angst lar seg jo som kjent kurere av bryske, mannlige leger.

Toskete kirurg!

Floksa skrev:

Kirurger
«Hvis det er så vanskelig i livet ditt akkurat nå at du må gråte før operasjonen kan jeg ikke operere deg. Da greier du ikke å passe på deg selv etterpå»

Takk skal du faen meg ha. Sykehusangst av den alvorlige, skikkelige sorten var tydeligvis ikke pensum på kirurgskolen.

Gikk fint altså, åreknuter operert og jeg er hjemme i mitt eget hus for lengst. Og helt i stand til å ivareta med. Men 1-0 til meg denne gangen også. Ikke første (eller andre eller tredje) gang jeg har fått kjeft av opererende kirurg for å være redd. Blir sikkert lettere nestegang, angst lar seg jo som kjent kurere av bryske, mannlige leger.

Mange kirurger skulle hatt forbud mot samtaler med pasientene Jeg kom over en sånn i en alder av 14 år, og sykepleieren tok heldigvis seg godt av meg etterpå, tydelig av erfaring. Da jeg tok av gipsen, så gjorde benet mitt ekstremt vondt. Tårene spratt. Dr Sjarmør påstod sint at jeg ikke kunne ha vondt i benet han hadde operert, for det hadde han jo fikset. Ja, da så... Det ble ordnet regipsing av en annen lege, og 14 dg etterpå var benet finfint.
Han giftet seg litt sånn halvveis inn i familien, og jeg nektet plent å dra på hytta hvis han skulle være i nabohytta.

Godt at du mestret på tross av dustete kirurg, Floksa!

Floksa: Fy søren for en drittbehandling fra legens side. Og heia deg!

Fintdethei! skrev:

For en herlig unge med meninger da

Joda, det ble meninger, ja. Frisør hadde bare satt av tid til barneklipp, som ikke var særlig lenge. Jentungen satt pent og stille mens frisør klippet, men da frisøren syntes hun var ferdig sa jentungen fra om at hun syntes det skulle være litt kortere der bak. Da var det ikke tid til å fikse det. Jentungen gikk derfra med tårer i øynene og måtte inn på senterdoen for å grine litt skikkelig. Sur og sinna en stund, og med to hetter over det hun selv syntes var grusomt (men som var fint, altså). Vel hjemme snek hun seg inn på badet, hentet saksa, og klippet i vei til hun var strålende fornøyd. Godt jeg har vært gjennom noen unger tidligere, for det skulle litt til å holde roen.
Ikke katastrofesveis, så hun får lov å gå sånn.

Kaija . Hun blir en håndfull etterhvert, ja

Jeg deltar på et seminar hvor det ene innlegget bærer utrolig preg av at vedkommende ikke har jobbet med stoffet i det hele tatt. Det blir å kaste bort andres tid og det har jeg lite til overs for. Da hadde det vært bedre å trekke bidraget.

Fintdethei! skrev:

Kaija . Hun blir en håndfull etterhvert, ja

Jepp! Eller, hun ER en håndfull, og har alltid vært det. Men helt fantastisk og flott også.

Blondie: Slikt er så kjedelig.
Høres litt ut som forelesningene på studiet mitt. Mye tull og sammenrasking av et lass pp-slides. Og så klarer de ikke å styre og strukturere noe som helst, så det oppleves helt bortkastet å delta.

Haha. Husker overlegen kom på visitt da jeg var på sykehus i Tyskland. Han sjekket morfinpumpen (eller tilsvarende) som jeg hadde fått for å lindre smerter. Jeg hadde oppfattet det som et slags måleapparat som jeg skulle trykke på hvis jeg hadde vondt. Sånn at de kunne se hvor ofte det var. Men jeg hadde altså dosert meg selv kraftig med morfin i stedet. Fikk masse kjeft så tårene trillet. Overlegen truet meg med å beholde meg på sykehuset til over jul hvis jeg ikke skjerpet meg etc. Etterpå kom det heldigvis en snill sykepleier for å forklare og trøstet. Ble lite smertelindring etter det - og jeg fikk komme hjem til jul.

Hatt verdens verste dag på jobb. Og eg har hatt nokre tøffe dagar i løpet av dei 9 åra eg har jobba på skulen. No er det heldigvis helg.

Hjertensfryd skrev:

Hatt verdens verste dag på jobb. Og eg har hatt nokre tøffe dagar i løpet av dei 9 åra eg har jobba på skulen. No er det heldigvis helg.

Klem til deg, Hjertensfryd. Kos deg i helga.

Lærergruffer langt og lenge over at håndskrift nedprioriteres i en så stor grad at mange unger blir omtrent ikkefungerende skrivere om de skal jobbe med blyant og papir. Mange er ikke i stand til å skrive for hånd uten å bli slitne, få vondt i handa og armene, og det sutres og sytes om de må skrive 2-3 enkle setninger i boka si. -Hæ, SÅ mye!!! Au, det gjør vondt.
Ikke kan de forme bokstavene riktig, høyde og skriveretning er helt på tur, og det de ender opp med er knapt lesbart. Og de må bruke mye krefter på bokstavutforming, fordi de aldri har lært seg og automatisert en god skrivehygiene. Når man nevner at håndskrift er viktig fremdeles, er svaret iPad og smartphone. Og det fra kollegaer, som ikke vil prioritere at ungene skal lære å skrive for hånd.

Og så leser man i læreplanen at mål etter både 4. og 7. trinn, samt en grunnleggende ferdighet i skriving, er at barna skal utvikle en funksjonell håndskrift. Men det defineres ikke hva det betyr. Og når ingen definerer det, er man like langt. Men noe funksjonelt i den skriftutviklingen som skjer nå, klarer ikke jeg å se.

Ferdiggruffet, og god helg til de som gadd å lese.

Helt enig, Kaija! Sønnen min (6. klasse) er skikkelig flink til å tegne, men han kan ikke skrive forståelige bokstaver i det hele tatt. Hans håndskrift likner på min da jeg gikk i barnehagen. Og det hjelper ikke at den "skrivetreningen" de får er å skrive for hånd på iPad-skjermen.

Input skrev:

Helt enig, Kaija! Sønnen min (6. klasse) er skikkelig flink til å tegne, men han kan ikke skrive forståelige bokstaver i det hele tatt. Hans håndskrift likner på min da jeg gikk i barnehagen. Og det hjelper ikke at den "skrivetreningen" de får er å skrive for hånd på iPad-skjermen.

Takk for litt medfurting. Skjønner meg ikke på voksnes papir- og blyantfobi.

Jeg ser hos unge kolleger at de kan heller ikke skrive. Ser ut som noe småbarn har skrevet, når enkelte noterer.
Rart at det er blitt sånn.

På skolen vår er dette med skrift standard på foreldremøte fra foresatte, så her bruker de tid på skolen til å skrive så deg når riktig med en gang. Så det finnes skoler som tar tak i det.

Så bra, Millen. Hos oss er visst iPad svaret på alt, ser det ut til. Vi skal ha "det digitale skiftet", både der det er hensiktsmessig og der skjermen erstatter variasjon, barnekultur, aktivitet, fellesskap, kreativitet og god læring. (Jada, jeg er en negativ gammel surpomplærer.)