Er det "lov" å mislike Halloween litt?

Miromurr skrev:

Da er vi uenige. Vi har til tider jehovas vitner på døra, med unger og greier. Jeg synes det er en skikkelig uting, men er høflig og hyggelig likevel.

Høflig og hyggelig ja, men du slipper dem vel ikke inn? Du sier vel at du ikke er interessert? Jeg mener selvfølgelig at man skal være høflig og hyggelig. Men det må være lov til å si det som det er at man ikke feirer og derfor ikke har godteri. Jeg synes ikke folk skal måtte dra en hvit løgn for å unngå festbremsstempel i nabolaget.

Nei, som sagt, jeg synes ikke det er surpompete å ikke synes det er gøy, men å gi uttrykk for det overfor de som ikke synes det er gøy er surpompete i min mening. Å høflig avså er noe annet i min bok.

Miromurr skrev:

Nei, som sagt, jeg synes ikke det er surpompete å ikke synes det er gøy, men å gi uttrykk for det overfor de som ikke synes det er gøy er surpompete i min mening. Å høflig avså er noe annet i min bok.

Men hvis du høflig avslår og sier du ikke er med så er det vel å gi uttrykk for at man ikke synes det er så gøy?

Jeg synes i og for seg det er greit å gi uttrykk for at man er livredd også hvis det er tilfelle. Eller at man blir sint fordi skumle masker skremmer småbarna i huset. Når man ubedt ringer på andres dører utkledd med stygge masker og tigger godteri synes jeg i grunnen at det er der ansvaret ligger. Ikke hos de som får besøk. Bortsett fra at man alltid skal utvise normal høflighet selvfølgelig, jeg synes bare ikke at normal høflighet går lenger på halloween enn andre dager.

Jeg har kanskje inntrykk av at normal høflighet noen ganger strekker seg kortere på halloween enn andre dager. Jeg tror ikke vi er så uenige egentlig.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor man må møte de man er livredd for (åpne døra?) dersom man er det? Det går an å ikke åpne. Eller er det det at man møter halloweenkledte mennesker på gata på ettermiddagen 31. oktober?

Milfrid skrev:

Vi har skjeletter og gravstøtter og full pakke. Og synes at en hver anledning til å samle en gjeng og være sammen er en god ting. I år orker jeg ikke lage fest, men neste år er Halloween på en fredag, da blir det party. Arrangerte tre år i USA (midt i eksamensperioden), og det var utrolig gøy. Men der er jo "alle" med. Det er en egen stemning over det.

Jeg lærte jo til og med sette pris på de sinnsyke utendørs juledekorasjonene også.

Halloween i USA er virkelig gøy.

Men
Et år var jeg på Horror Night i Universal Studios i Florida. Grusomt! Aldri vært så redd og skremt i mitt liv.

Jeg må jo bare dele dette diktet som jeg kom over på face:

Ding dong sier klokka. "Har du en kjeks?" Utenfor står det en søt liten heks.
"Nei," brøler sofaen - "Vik fra min dør. Gå hjem og gjør slikt som VI gjorde før".
...
"Vi, hvem er det," lurer småheksa på. "Er det de gamle, de syke og grå?"
"Nei," brøler stemmen, "jeg er trettiseks! Men skikkene våre var bedre, din heks."

Heksa hun tenker litt mer, før hun spør: "hva er det du misliker sterkt at jeg gjør?"

"Du tigger ved døra og skremmer min hund.
Du støtter Amerika, grådige munn.
Den skikken du har, har du lært et sted. Ta den tilbake og la meg i fred."

"Jeg så det på Tv, jeg kan ei gå dit. Men skikkene der, jo de kommer seg hit".
I stua blir stillheten ruvende stor. "Så skikkene sprer seg SLIK på vår jord?"

"Javisst," svarer heksa, "slik er det nu. Men hvordan dette var før, det vet du."

"Bedre" er svaret. "Snillere da. Da danset vi rundt og var hoppende glad.

Gresskar var fremmed, og skremming var ut. Vi var gode barn, og vi trodde på Gud.

Vi hadde ei penger!" (Nå er hun i fistel). "Vi spiste ei godis, til jul åt vi tistel!

Forresten, vi fikk ingenting, lille krek, mens DU og din søster får knask, klem og knep!"

"Men tiden den går,"sier småheksa så.
Ingenting før var slik det er nå! Noe er bedre, og noe er ei, noe vi mister og får på vår vei".

En meter kostyme snur seg og går. Kurven er tom, dett var dett for i år.
Inne i stuen fortæres en kjeks.
Utkledd som kvinne, egentlig heks.

🙂

Så på en gjøre-narr-av-facebookstatus-side følgende vri:

"Snop eller dop?"

Og min favoritt: "Digg eller ligg?"

Hilsen aleneboende, singel Turban, hvis eneste barn er over tyve og bor utenlands. Hun (altså ikke barnet) kom til å spise opp alt snopet selv også, ups.

(Øh, ja, altså, det var i tilfelle noen kjekkaser i snasne klær plutselig skulle stå på trappen, ikke barn. )

Jeg synes at det må være helt legitimt å si at man ikke har snop. På en hyggelig måte. Jeg er enig med Katta at man kan ikke tvinge folk inn i en tradisjon, og særlig ikke når det gjelder å komme og tigge snop (som jo er det de gjør).

Selv i Bergen med etablert julebukktradisjon har jeg da opplevd at vi ringer på dørene til folk som litt forfjamset sier at "beklager, men vi har ikke noe". Da synger jentene høflig sangen likevel og går videre. Selvsagt.

Mine foreldre var forresten temmelig møkkalei hele Halloween på begynnelsen av 2000-tallet. De var ikke vant til tiggingen og var ofte ikke hjemme, men fikk gleden av å møte et hus dekket av egg og dopapir. Nå har de vent seg til det, er stort sett hjemme med en stor forsyning snop og er attpåtil blide. Raust av dem, spør du meg.

I parentes kan jeg jo nevne at jeg tror jeg mer eller mindre innførte Halloweenfeiring i min datters klasse da hun var liten, komplett med blodige pølser og utskårne paprika (fantes ikke gresskar i butikkene ). Men jeg er veldig enig med Katta i diskusjonen over her. I går lå jeg i badekaret og spiste snop, fordi det passet meg. I fjor delte jeg sikkert ut snop. Året før hadde jeg sikkert glemt hele saken.

Av og til opplever jeg småbarnsforeldre som veldig i sin egen boble, altså.

Det er jo helt greit om man vil reise bort, ligge i badekaret eller hva som helst, og ikke gidde hverken å feire eller å dele ut til dem som gjør det. Det er forskjell på det, og på å åpne døra bare for å opplyse ungene om at de ikke er velkomne.

Jeg har inntrykk av at det er svært mange som er i sin egen boble jeg, uansett hvilken livssituasjon de er i. Både tenåringer, studenter, småbarnsforeldre, karrierejegere, middelaldrende, og pensjonister. Og mange har en sterk tendens til å glemme den situasjonen de selv var i for bare få år siden.

Lille*My skrev:

Det er jo helt greit om man vil reise bort, ligge i badekaret eller hva som helst, og ikke gidde hverken å feire eller å dele ut til dem som gjør det. Det er forskjell på det, og på å åpne og opplyse ungene om at de ikke er velkomne.

Jeg har inntrykk av at de fleste er i sin egen boble, mer eller mindre, uansett hvilken livssituasjon de er i.

Vi snakker om en helt vanlig torsdag for veldig mange. Ikke gidde å feire høres nesten ut som om man ikke gidder å løfte stumpen til å feire jul eller møte i sin beste venns bryllup. Tipper veldig mange uten barn ikke en gang får med seg at det er Halloween. Og da ikke fordi man er hverken lat, gjerrig eller surpomp.

Edit: der endret du innlegget, ja.

Jeg mente "ikke gidde" som "ikke ha interessen for" eller "ikke ha lyst til". Ikke som i å "være for lat til". Dårlig formulering.

Formulerer på nytt: Det er helt greit at de som velger å ikke feire, eller som glemmer at fenomenet halloween eksisterer (i den tro at hele handelsstanden bare plutselig liker orange veldig godt på slutten av oktober hvert år - man kan jo lure på hvem som lever i en boble) ikke engasjerer seg og kjøper inn godteri for å stå parat til å fore andres unger, og at man da slår av utelyset og lar være å åpne. Det har jeg ingen problemer med å forstå.

Jeg synes det blir noe helt annet enn å åpne for de små barna, bare for å opplyse dem om at de ikke er velkomne, fordi man er motstander av det de driver med. Og det jeg tenker på som surmaga er ikke først og fremst folk som er likegyldig til feiringen og føler at det ikke angår dem, fordi de ikke har barn i huset. Jeg tenker mest på dem som faktisk har små barn, og som nekter dem å være med på feiringen fordi de selv synes det er noe tull, og ikke minst alle de som legger ut disse klagestatusene på fb og andre steder, og ønsker seg julebukk i stedet for.

Når man går så langt som det her begynner jeg å bli enig i hovedinnlegget i tråden: 😱

Eg synest knask-biten er heilt grei. Eg reagerer på knep-biten, sidan det er ein såpass ny tradisjon. Vi har ikkje godteri i hus, utanom den dagen vi har planlagt å spise det. Eg kan ikkje ha godteri i skapet. Når vi då - fordi vi ikkje hadde barn - ikkje hadde fått med oss at det var Halloween og endte opp med velta søppelbøtte og søppel utover heile oppkjørselen, etter å ha delt ut nøtter og mandariner til naboungane, kjenner eg det er meir plikt enn glede over nye tradisjonar som får meg til å kjøpe godteri til Halloween. Det forandrer seg sikkert når Ungen blir eldre.

Men eg synest det skal vere greit å ikkje delta. Mange opplever det som ubehageleg i forhold til religion, assosierer med okkultisme og andre uhumskheter, og dei bør slippe rot og griseri i oppkjørselen.

Her har jeg heldigvis aldri vært utsatt for det med knep, og kjenner ingen som har vært det heller. Trodde ikke det var vanlig i Norge jeg. Er i alle fall ikke vanlig her i området. Men det er jo alltid noen som greier å utnytte enhver situasjon til å bølle og ødelegge for andre, enten det gjelder halloweenfeiring, russefeiring, fotballkamper, festivaler eller annet. Og det er aldri greit.

Det er selvsagt greit å ikke delta, spørsmålet er jo bare hvordan og i hvilken grad man formidler at man ikke deltar. Og når barn ikke får lov til å delta, men holdes utenfor fellesskapet med de andre barna, på grunn av foreldrenes overbevisning, så synes jeg det er litt trist på barnas vegne. Uansett om grunnen er religion, miljø, avsky for det makabre, eller (som jeg har inntrykk av er argumentet til de fleste) "det er noe fordømt nymotens amerikansk tull som ikke eksisterte inntil for bare få år siden".

På samme måte synes jeg det er litt trist for barn av Jehovas vitne når de ikke får feire jul og bursdager som andre barn. Selv om det blir litt annerledes, siden jul er en familiegreie, mens Halloween så til de grader er en sosial greie, en feiring man har først og fremst sammen med venner.

Bare en sånn liten forklaring på hvorfor man åpner når det ringer på: ofte ringer det på før leggetid for husets barn. Ofte vil da disse åpne, eller lure på hvorfor man ikke åpner, eller se maskene i vinduet og ikke få sove på timesvis. Btdt. Det var ikke slik at vi boikottet, men våre barn var for små til å delta og store nok til å oppfatte at noe var på gang.

Da er det fristende å benytte anledningen (jada, vennlig og med et smil) til å presisere at utelyset er av, omtrent slik det ble beskrevet tidligere. Det er ikke surmaget, det nekter jeg å ta til meg.

Rug skrev:

Da er det fristende å benytte anledningen (jada, vennlig og med et smil) til å presisere at utelyset er av, omtrent slik det ble beskrevet tidligere. Det er ikke surmaget, det nekter jeg å ta til meg.

Om det ikke er surmaget ment, så må du nok ta til deg at det kan virke surmaget. 😉

Nei, det tar jeg faktisk ikke til meg. Det aktuelle året var vi ikke med på feiringen. Halloween er fremdeles ikke altomfattende, flere steder er barna aldeles ikke utenfor noe sosialt fellesskap om de ikke blir med, mange hus aner ikke engang at det foregår noe. Da er det faktisk den som går sitt ansvar å følge spillereglene.

Samme om jeg har små barn, store barn, er gammel, brukte sytten minutter til døra, har selskap, er i sorg - det er mange, mange grunner til at jeg ikke er surmaget om jeg sier neitakk.

Og ja, nå er jeg surmaget, for jeg blir irritert over at flere dømmer ut fra sin egen situasjon. Jeg vedder en oransje Nillekrukke sprekkfull av godis på at ingen av barna som var innom oppfattet meg som sur. Jeg laget ikke noe nummer, la ikke noe ansvar på dem, men minnet dem om spillereglene. Og gikk inn for å trøste småbarn etterpå.

Eg synest argumenter som at religion ikkje er grunn til å nekte barn å delta, vitner om skremmande lite respekt for kor viktig del av identiteten til religiøse mennesker religion er. Religion er ikkje ei sær meining, slik det ofte verkar i diskusjoner på FP. Religion er ei djuptgåande forståing av kva verda, verkelegheita, livet og mennesket er.

nokon skrev:

Eg synest argumenter som at religion ikkje er grunn til å nekte barn å delta, vitner om skremmande lite respekt for kor viktig del av identiteten til religiøse mennesker religion er. Religion er ikkje ei sær meining, slik det ofte verkar i diskusjoner på FP. Religion er ei djuptgåande forståing av kva verda, verkelegheita, livet og mennesket er.

Men skal man ha så dyp respekt for foreldres valg av religiøsitet at det går negativt ut over barna? For eksempel Jehovas vitner og feiring? I think not.