Skryter du eller deler du?

What? Ble innleggene av debattinnleggforfatteren borte? Det var synd.

Ja, nå ser det ut som jeg skyter veldig i blinde.

Tonen og til hvem og hvor man sier det har mye å si. Jeg kommer fra understatementland der det peneste noen sier til folk er "det var itte gæli" ol. Da er det omtrent månelanding, toppkarakterer, Lotto og miss universe på en gang. Så min selvskrytetone er som mine sambygdingers, lett ironisk og inkluderende. Vi drar gjerne andre inn i skryten, dels hvem vi lærte av og andre dronninger av flatbrød og sylte.

Det hjelper å ikke være bergenser. Da blir jo alt litt fredligere. (Fnis) det er oj veldig forskjell på å høre stemmen til Alf Prøysen eller Hans Wilhelm Steinfeldt i hodet når du leser setningen "jeg lager verdens beste serinakaker". Bortsett fra at Alf Prøysen aldri ville sagt noe sånt, han ville sagt at de serinakakene (verdens beste) ikke var så halvgærne.

Innleggene mine ble borte, jeg forsøkte å redigere skrivefeil, fikk ikke til, ble oppgitt, forsøkte å logge ut/avslutte, endte med å slette og deretter forsvant bredbåndet og sånn kan det gå, er ikke dreven i forum merker jeg! 😉 Tror uansett at jeg takker for meg i debatten, her.

Uansett, takk for deres innspill, leste ikke gjennom alt men mange bra poenger, syntes det er fint med en debatt om dette.

God natt til dere 🙂

Hilsen Janni

Er det ikke lov å skryte litt da? Kan ikke finne en eneste ting ved det som er i nærheten av negativt, men nå er ikke jeg en person som blir sjalu for at andre gjør mer eller bedre ting enn meg heller da...

Jeg både skryter og deler. Jeg skryter når jeg har ferdigstilt ett eller annet håndarbeid. Da legger jeg ut bilder på bloggen min, og så deler jeg den på fb. Og jeg suger til meg den rosen jeg får.

Jeg skryter også når jeg har gjort andre ting som jeg faktisk er fornøyd med eller stolt av. Og så skryter jeg av ungene, men der har jeg moderert meg noe, for det er begrenset hva de liker at jeg smører ut på fb.

Deler gjør jeg når jeg nevner små ting i hverdagen.

Jeg synes det voldsomme fokuset på hva folk skriver på fb og sosiale medier er for stort. Det må da gå an å la folk dele hva de måtte ønske, uten å kritisere det? Har noen lyst til å skryte av trening, husvask etter hva det nå måtte være, så er det da opp til dem. Jeg tenker faktisk at de som reagerer på slikt føler seg truffet og at de fylles med dårlig samvittighet for at de selv ikke strekker til på det temaet. Misunnelse kalles det vel...

Det er mulig at noen av mine venner på Facebook opplever at jeg skryter når jeg deler at jeg løper, går på ski, padler kajakk mm, men 1) jeg er vanvittig stolt over at jeg har klart å legge om livsstilen og bli en som trener og lever sunt og 2) jeg vet at mange har blitt inspirert av min livsstilsomlegging og har begynt å trene selv som en direkte eller indirekte årsak av det og jeg 3) inspirerer gjerne enda fler. Så får jeg heller tåle at noen blir litt oppgitt.

Niobe skrev:

Ja, må man kaste babyen ut med badevannet? Sosiale medier har helt klart positive sider, og jeg tror 99,9% av de jeg omgås på nett holder seg fint innenfor der. Jeg tror de negative sidene blåses opp av folk som hadde vært skeptiske til sosiale medier og nettverdenen uansett. Men de kommer rundt, om et par års tid. Det er nok de samme som ventet lengst mulig med å få seg mobil.

Helt enig. Og jeg er SÅÅ lei av å måtte forsvare FB (OK, jeg må ikke forsvare det, men jeg blir bare så oppgitt noen ganger) ovenfor relativt unge, oppegående mennesker som liksom har tatt et "standpunkt" om at de aldri skal på Facebook for "det er jo ikke så interessant å lese om hva andre spiser til middag." Joda, du kan slumpe til å få med deg hva en person du ikke kjenner/liker så godt spiser til middag, men du trenger ikke gjøre noe mer med det, liksom. Greia er jo at folk som er tåpelige RL også er det på FB, men på Face har man all verdens mulighet til å ignorere, blokkere, kommentere, bare "like" osv. Man har folk som skjønner sosiale medier og som kan bruke dem med vett (jeg liker å tro at jeg tilhører denne gruppen ) og så har du noen som ikke får det helt til, gjerne de som deler for mye (her tenker jeg både kvalitet og kvantitet) og som ofte blir representanter for alt det overfladiske og teite som, i følge de som har tatt et standpunkt mot Facebook, er det eneste som foregår på Facebook. Jeg er ikke nevneverdig interessert i hva folk spiser til middag, men jeg liker godt å se bilde av barna til en studievenninne som bor på den andre siden av kloden eller å humre over den tørrvittige statusoppdateringen til svogeren min som jeg også ser ganske sjelden. Slike ting. Argumentet med at FB ødelegger livene til folk fordi det er så lett å bli misunnelig, skjønner jeg meg heller ikke på. Alle forstår vel at det ikke er naturlig å legge ut om krangelen med mannen foran 300 mennesker, eller at man ikke gidder å ta bilde av det rotete badegulvet sitt? Jeg tenker at dette, misunnelsesargumentet, også handler mer om smarte og ikke fullt så smarte mennesker, en om mediet i seg selv.

Jeg har lært av en foreleser i sosiale medier (OK, jeg visste det fra før, men akademiske kilder er jo så bra) at kommunikasjonsmodellen i sosiale medier er basert på pull, altså at mottagerne selv "drar" ut det de er interessert i og ønsker å få med seg. (Det motsatte er push-modellen, der avsender (f.eks. lærere, ledelse og myndigheter) dytter ut den informasjonen de har bestemt at folk skal ha.) Hele poenget er at den som leser velger selv hva og hvor han eller hun vil lese, det er ikke skribenten som bestemmer hvem som skal lese det som skrives.

Jeg føler ikke det minste ansvar for å skulle underholde bestemte lesergrupper på FB, Twitter eller i blogg - hvis noen kjeder seg eller blir irritert, så er det deres eget ansvar å slutte å lese og finne noe morsomt eller hyggelig i stedet.

Skilpadda: Det var noe slikt jeg prøvde å si, bare at jeg kunne de begrepene der og derfor måtte bruke mange flere ord.

De som får vondt i sjelen av misunnelse fikk vel det før FB kom også. De kom innom naboen som hadde bakt og tenkte: "Fy faen, nå baker den megga igjen, bare for å vise hvor god hun er til å få luftige boller", eller noe sånt. Verden har da alltid vært full av smålighet, misunnelige folk som klager og syter over andre siden tidenes morgen. Som grynter om selvgode medhuleboere som på død og liv skulle tegne den digre mamutten de hadde felt på juleveggen og sånn. "For en jævlig skrythals", sa de sikkert.

Jeg er egentlig ganske sky og innadvendt, og liker ikke Facebook noe særlig. Men jeg har en konto der som ennå ikke er slettet siden jeg bruker kjøp og salg- sidene.

Men jeg har lagt ut bilder der tidligere, av barna mine. Og jeg tror vel egentlig at intensjonen min var å skryte litt av de fine ungene mine.

Harriet Vane skrev:

De som får vondt i sjelen av misunnelse fikk vel det før FB kom også. De kom innom naboen som hadde bakt og tenkte: "Fy faen, nå baker den megga igjen, bare for å vise hvor god hun er til å få luftige boller", eller noe sånt. Verden har da alltid vært full av smålighet, misunnelige folk som klager og syter over andre siden tidenes morgen. Som grynter om selvgode medhuleboere som på død og liv skulle tegne den digre mamutten de hadde felt på juleveggen og sånn. "For en jævlig skrythals", sa de sikkert.

I min hjembygd var det mange som skulte på min morfar, har jeg blitt fortalt: "Typisk han der B..., no har han bjynt me' slåtten før adle andre igjen, bere so atte me andre ska få dårligt samvit for at me ikkje har bjynt! Nett lik far sin, so på dø og liv sku grave tjelda (brønn) for kåno, for at hu sku sleppa å stå i elvo og vaska kle' so de andre kånene!"

Joda, trenger ikke Facebook for å syte over at andre fremhever seg selv. Men det var jo mindre nødvendig i gamle dager i en bygd, for da visste jo alle alt du gjorde uansett, trengte ikke internett å skrive det på! 😛

Joda, misunnelsen har alltid vært her, men det er klart at FB virker forsterkende på sånt. Vi har tilgang til hverdagslivet til mange flere, og det er et velegnet forum for å presentere glansbildet av oss selv. Ikke helt det samme som i mammut-tiden, altså.

Selvsagt, det er vel derfor det blir diskutert også. Men nå slo tanken meg: "Behovet" har kanskje også økt med at folk lever livene sine mer privat og lukket? At det at alle vet at man baker djevelsk gode boller eller er den som driver og løper og løper - at det er et slags behov som før ble dekket av at alle visste alt?

Med eller uten sosiale medier, jeg tror neppe vi kan beskyldes for å være for involverte i hverandres dagligliv her på berget. Jeg tror (og da regner jeg ikke med glansbildene, for de er det så få av at jeg ikke gidder å ta høyde for dem en gang) innblikkene i hverandres liv er sårt tiltrengt og sunne for oss. Det burde kan hende ikke skje på Facebook, men heller der enn ingen steder. Hvilket jeg tror er alternativet.

Helt enig, Niobe - et veldig viktig poeng.

rine skrev:

Alle forstår vel at det ikke er naturlig å legge ut om krangelen med mannen foran 300 mennesker(...)

Ikke helt alle. Jeg har lest kommentarer av typen "like før jeg tar med meg [ungen] og reiser hjem til mamma" og "ikke lett å la være å spise snop når man bor sammen med en godtespisende elefant". Men hun er et nek, altså.

"Godtespisende elefant."

Skryter hvis jeg er i humør til det, deler noe av og til. Akkurat nå føler jeg ikke for å være på sosiale medier i det hele tatt.:(

Det kommer an på brillene til de som leser.
(jamfør min signatur)