[SKAM] Innlegg 2003-3000

Maverick skrev:

Jeg elsker at hverken religionen eller ateismen blir fremstilt som det riktige eller det gale.

Enig. I mine øyne er det å tro (eller aktivt ikke-tro) noe veldig personlig, ikke noe man skal tre ned over hodet på andre, men heller ikke noe man skal måtte forsvare i utide. Samtalen Sana og Yousef hadde, så fin og åpen de var for hverandre, og så lite dømmende, det var så BRA.

Gaia skrev:

Enig. I mine øyne er det å tro (eller aktivt ikke-tro) noe veldig personlig, ikke noe man skal tre ned over hodet på andre, men heller ikke noe man skal måtte forsvare i utide. Samtalen Sana og Yousef hadde, så fin og åpen de var for hverandre, og så lite dømmende, det var så BRA.

... og det virker som om det er på dette nivået samtalene om religion (det er visst en del av de) foregår blant min tenårings jevnaldrende på ungdomsskolen. Lite dømming, mer utveksling av erfaringer. Veldig fint.

Nytt klipp!

Maverick skrev:

... og det virker som om det er på dette nivået samtalene om religion (det er visst en del av de) foregår blant min tenårings jevnaldrende på ungdomsskolen. Lite dømming, mer utveksling av erfaringer. Veldig fint.

Var det ikkje nett noko i avis eller på TV om det? At ungdom snakker om religion på ein annan måte enn før, uten at det er konflikt, dømming og slikt? Det er veldig flott.

Dagens klipp, kor masse kontroll har egentlig muslimske foreldre, eller krev dei å ha over barna sine? Dette var jo ei litt interessant utvikling.

Eg fekk inntrykk av at Sana var på veg inn i ein argumentasjon, henta seg inn pg sa "For meg er det ..." og det er ein fin måte å formidle overbevisning som noko subjektivt på.

Hondacrv skrev:

Dagens klipp, kor masse kontroll har egentlig muslimske foreldre, eller krev dei å ha over barna sine? Dette var jo ei litt interessant utvikling.

Denne familien har samme kontroll som meg. Alle under mitt tak (uansett alder) er forventet å melde fra dersom de er borte en hel natt. Og jeg kan enkelt formidle bekymring dersom min ungdom tilbringer tid med noen jeg mener har uheldige verdier, selv om jeg ikke nekter de å omgåes.

Hondacrv skrev:

Var det ikkje nett noko i avis eller på TV om det? At ungdom snakker om religion på ein annan måte enn før, uten at det er konflikt, dømming og slikt? Det er veldig flott.

Dagens klipp, kor masse kontroll har egentlig muslimske foreldre, eller krev dei å ha over barna sine? Dette var jo ei litt interessant utvikling.

Omtrent som kristne foreldre tenker jeg.

Er det ikke ganske naturlig å forvente at den du bor sammen med sier i fra om de ikke kommer hjem om natten, uavhengig av alder?

Pasta skrev:

Denne familien har samme kontroll som meg. Alle under mitt tak (uansett alder) er forventet å melde fra dersom de er borte en hel natt. Og jeg kan enkelt formidle bekymring dersom min ungdom tilbringer tid med noen jeg mener har uheldige verdier, selv om jeg ikke nekter de å omgåes.

Samme her.

Hondacrv skrev:

Dagens klipp, kor masse kontroll har egentlig muslimske foreldre, eller krev dei å ha over barna sine? Dette var jo ei litt interessant utvikling.

Dette synes jeg virket som en helt vanlig familie hvor mor uttrykker bekymringene sine. Jeg og kommer til å spørre om akkurat det samme hvis sønnene mine blir borte over natta uten å si i fra. Og jeg sier også i fra hvis jeg har bekymringer rundt noen av vennene deres.

Det er ikkje det at dei uttrykker at dei vil vite kor Elias har vore, som er kontrollerande. Det er det mora seier om Yousef og Sana.

nokon skrev:

Det er ikkje det at dei uttrykker at dei vil vite kor Elias har vore, som er kontrollerande. Det er det mora seier om Yousef og Sana.

Og det kunne like gjerne vært sagt i en kristen, jødisk eller ateistisk familie.

Maverick skrev:

Og det kunne like gjerne vært sagt i en kristen, jødisk eller ateistisk familie.

Ja, det kunne det. Det handler ikkje om islam som sådan, men om guilt tripping og forventningar.

For meg er det kjent å ønske å vite hvem som sover hvor. Mindre kjent at storebror må passe på hva han gjør fordi han er forbilde for lillesøster. Det argumentet er jeg ikke vant til.

Java skrev:

For meg er det kjent å ønske å vite hvem som sover hvor. Mindre kjent at storebror må passe på hva han gjør fordi han er forbilde for lillesøster. Det argumentet er jeg ikke vant til.

Nei, og at storebror ikkje skal vere saman med venner fordi mor ikkje liker at lillesøster er saman med dei, er litt så där.

Merker at eg ikkje har store barn her, ja. Hehe. Tenkte på det i det eg posta. Men det er også noko med det nokon seier, at mora ikkje liker at sana og yosef er saman. Altså, for meg framstår det som ganske uskyldig når ein er atten år, men mora veit Jo sjølvsagt ikkje våkner dei har drive med på dei timane.

Jeg reagerte ikke på det i det hele tatt som annet enn typisk konservativt. Og igjen veldig gjenkjennbart for meg.

Gjenkjennelig, absolutt. Og godt skildra. Men forbilete-for-søsken-guilt-tripping er ikkje ein form for barneoppdragelse eg vil vidareføre sjølv.

Nei, det er mye jeg ikke vil videreføre av hvordan jeg selv ble oppdratt gitt

Jeg tenker at det vi ser i det klippet er relativt gjenkjennbare for mange. Og at det i muslimske miljø nok er ganske stor spredning i grad av kontrollbehov, men at det ofte er langt mer enn vi er vant til, og særlig på valg av kjæreste. Både at han skal være muslim, og på nasjonalitet. Det er vel ganske godt dokumentert, og resultatene, at svært mangelvare pakistansk bakgrunn fortsatt gifter seg med noen fra hjemlandet, viser vel også at de ofte når gjennom med ønskene sine.